Utemiddag på Røyningsbu

Goturlaget er klar for å finne nye turmål i nærområdet. Det er koronakrise og man får holde seg utenfor stuedøra. For å bli inspirert finner vi appen til Norgeskart og Telltur, og finner et turmål til en hytte i egen kommune. Selv så populær Røyningsbu er, skal det være mulig  å holde to meters avstand til sitt indre. Det er også en helt grei ettermiddagstur, og i passe avstand til å ordne seg utemiddag. 

Mens jeg studerte kartet fant jeg ett til Telltur-mål i nærheten Jeg tenkte lite over at jeg hadde zoomet kartet ut, men er jo kjent i området, og tenkte at det ikke kunne være så langt. Dermed ble turen slik:

Vi starter sent (kl.15) fra Storaborg øst for Skudeneshavn, og går gjennom et hogstfelt til vi kommer inn på stien som er del av runden "Vårspretten". Det er denne ruta som er utgangspunktet for turen i dag, men vi har planlagt en "liten" utvidelse. Det er kjølig nordavind og liten grunn til å stoppe. Selv er jeg spent på myrene nord for Ilsvatnet, som jeg har opplevt fuktige tildligere.

Litlavatnet (Skudemarka) inkl. gjerde

Noen forandringer er det siden sist vi gikk her er det: Betydelige flere plankebroer gjør at vi nesten går tørrskodd nordover fra Litlavatnet. På Litlavatnet er det nå også sikret med gjerde langs demningen, så planen med å dytte uvenner utfor går ikke an lengre.

Vi passerer raskt Ilsvatn-demningen fordi det blåser kaldt, og er klar for våte myrer. Men også her er det bygget flere plankebruer, og gjør at skoene omtrent ikke berører gjørme. Midt i myrene kommer det flere turfølger mot oss. Påpasselig på å holde 2 meter avstand, foreslår vi høflig at de går utenfor plankebrua. Har vi gått tørrskodd så langt, så....

Plankebruer gjennom hele marka

Vi bruker ca 1,5 time til Røyningsbu. Det er da sola stikker frem og skinner på oss. Nå gjelder det bare å finne ly for vinden. For dette er vær for utemiddag! Jeg rigger til naturlig bygningsavfall og lager meg en kjøkkenbenk.  På menyen i dag står det Spaghetti Bolognese. Medbrakt har jeg sortert spaghetti, bolognese-saus og kjøttdeig. Resten av oppskriften må du lete lenge etter.

Utemiddag på Røyningsbu

Ved benken er det en firfisle som tror den er godt kamuflert og leker død, men ombestemmer seg etterhvert. Hva er vitsen da?

Vi sjekker inn Telltur-mål Røyningsbu og sikter inn mot neste. I det store kartet var det ikke så langt, så vi går freidige 2 km til Mjåvatn, og fortsetter turen nedover veien mot Sandhåland.

Mjåvatn

En lang kilometer nede i veien er det skiltet til Burmaveien. Denne stien følger vi en god kilometer til Litlavatnet i Ferkingstadmarka. Der har det blitt bygget et grindahus for folk flest av Turlaget Vestsiå. Vi sjekker inn Telltur-mål Litlavatnet og forstår at det plutselig er sent og langt tilbake til bilen.

Nå har vi gått omtrent 10 km. Det er 1,5 time til det er mørkt, og vi har like langt tilbake. Vi snakker tempo, altså.

Butjørn

Det blir noen raske skritt langs Presteveien, og ned til Allmanamyr, før vi snubler oss gjennom skumringen den siste kilometeren til Storaborg. Akkurat før mørket blir bek. Tilsammen har vi gått 90% av lengden til Karmøymarsjen og er rimelig stolt av oss selv....

Middels/Krevende

Tid: 6-7 timer

Distanse 20 km rundtur

Terreng: Skogsstier, plankebruer, våte partier, flatt

Karmøymarsjen

Vi har lenge prøvd å finne en god anledning til å ta denne klassikeren, og selv om jeg hadde min egen versjon av traseen i 2010, vil Goturlaget i dag ta orginalen fra Kopervik til Skudeneshavn. Ruta er 21 km lang, og går i kupert, vått og variert terreng. Dermed kan vi presente Karmøymarsjen i septemberutgave:

For å få dette til i praksis, må en bil stå i Kopervik og en i Skudeneshavn. For busstidene er vanskelig å treffe på en så lang tur. De går sjeldent på søndager. Evt kan man være med på arrangementet og ta de oppsatte bussene.

Vi parkerer den andre bilen ved barnehagen på Eide, og går de lette og fine grusveiene opp til Olavsvang. Det ryker av lyktestolpene, og morgenen lager en stemning av seg selv.

Videre ut i myra sørover, der det er plankebruer. Det er vi takknemlige for. Myra i Storesåtdalen er temmelig våt etter en regnfull start på høsten. Myra her er for såvidt ofte våt...
Vi lar  "foggelen" fly litt, før vi fortsetter på våte stier inn til Melstokkevatn. Godt fottøy er viktig i dag.

Melstokkevatnet

Inne ved Melstokkevatn skinner morgensola vakkert over vatnet. Det har begynt å komme fram høstfarger og et nydelig fargespill møter oss her nede. Over Bolleshaugane er det fargene som gir glans over turen. Himmelen har nå blitt blå, og den speiler seg i selv de minste vanndammene i myrene.

Vi begynner snart oppstigningen til Karmøys tak, 132 moh. Det er dagens topptur, for når vi ser sørover er det bare lave høyder, vatn og myr vi har foran oss.

Utsikt sørover fra Sålefjell

Det går fort ned stiene på andre siden av Sålesfjellet. Nede ved foten krysser vi en dal , og fortsetter opp en våt myr til Øvre Buadalsvatnet. Jeg har ikke lagt merke til det før, men ved neste stikryss er det skiltet til Kinnebu i Åkramarka, så den må prøves ut en gang..

Det er godt vær i dag så humla har tatt seg til rette i lyngen, og koser oss, mens vi passerer og kjenner litt på sommerfølelse, minus temperatur.

Stien videre går i variert terreng. Over berg, i småmyrer og i tett granskog, før vi kommer ned mot Stiklemyrene. De har jeg fryktet i dag. Det er nemlig det våteste partiet på hele Karmøymarsjen vi nå skal gjennom. 2 km med myr kan bli veldig vått.

Men her har det skjedd forandringer. Stiene er oppgradert med hundrevis av meter med plankebroer, så all honnør til turlagene her. Det som vi fryktet skulle bli rene vassingen, blir den mest tørrskodde delen av hele turen, så partiet blir gått i rekordfart.

I enden av myrene, ved en demning ligger "Kristians plass". Her tar vi oss tid til middagspause. Vi er omtrent halvveis i marsjen, så den plassen passer godt til formålet. Ved plassen er det enda et stikryss med nye opplysninger. Jeg regner meg som velkjent i Karmøymarka, og det er alltid spennende med stier jeg ikke har oppdaget. Denne går til Liknes på vestsida av Karmøy, og må prøves en gang...

Etter middagspause fortsetter vi et lite stykke gjennom myr, men også her er arbeidet med stiene forbedret, så vi går tørrskodd den siste kilometeren før vi skal ut på Burmaveien. Der følger vi den gamle traseen til Karmøymarsjen, og oppdager ikke at det har kommet en ny, før vi ser merking innafor Holmavatnet. Vi, derimot følger Burmaveien vestover, og tar av på anleggsvei inn langs Holmavatnet. Det er 2,5 km på grusvei, og er den kjedelige delen av turen. Men så er det mark igjen.

Nå går vi opp i heiene langs Mjåvatn og følger vatnet inn til parkeringen ved demningen.

Mjåvatn

Det er kort avstand til Røyningsbu fra Mjåvatnveien, men naturen er variert, fra berg, myr til skog og traktorvei, før vi snart er inne ved Røyningsbu for en liten rast.

Røyningsvatnet

Fra Røyningsbu er vi i velbrukte trakter. Stiene her er normalt fint opparbeidet med plankebruer over hver våte flekk. I dag oppleves stien våtere enn vi er vant med. Kan hende regnfallet har blitt for mye (?). Men det er siste rest av turen, og vi går i høyt tempo ned til friluftsområdet Allmannamyr i Skudeneshavn.

New Zealand hut, Allmannamyr

Krevende

Tid: 8 timer i goturtempo

Distanse: 21 km

Terreng: grusvei, sti, kupert, våte partier, berg, bratte partier

Røyningsvatnet en vinterdag

Røyningsvatnet

Det nærmer seg generasjoner mellom hver skikkelige vinterdag vi får her på Karmøy, men dagen i dag var virkelig et prakteksemplar av påskestemning til fjells. Goturlaget tar med "gofoggelen" til Røyningsbu, som er flaggskipet til det flittige og dyktige Skudenes fjellag. Fjellaget har tatt ansvar for over 40 km turstier sør på øya, og holder høy stand på stiene i området. Jeg har sluttet å telle plankebruer....

Vi kler oss en smule for vinterlig, da vi trasker opp fra idrettsanlegget i Skudenes, og opp på de grusete stiene via Allmannamyr og "New Zealand hytta". Noen familiefolk tenker at "snø e snø" og drar på barna med rattkjelke, selv om snøsålen nok er vel tynn i dag.

Men mer snø er det oppe i marka. Det er lite opptråkket opp mot myrene ved Ilsvatnet. Etterhvert treffer vi på fonner fra forrige helg, og må brøyte vei gjennom snøen, men ingen dramatikk over det. Eneste tanken som slår oss er at ski kunne vært bedre her oppe...

Høghåland

Ilsvtanet

Vi delvis vasser oss gjennom stiene til Røyningsvatnet, men snart er vi der, og i strålende sol, og litt ikke, så kommer vi frem til fjellagshytta. Her er det åpent i 10 minutter til (som vanlig) og vi setter oss ned for kaffe og kjeks, med standardbidraget på 20,- som de har for besøkende. Praten går i lokale slekters gang, og selv om det frister å snakke om gamle Johansen hjemme i Alta, tar jeg meg selv i å være for imperial. Så jeg holder kjeft.

Røyningsbu

Røyningsvatnet

Jeg slipper foggelen fri, og får eviggjort en vinkel og en oversikt over området jeg bare har hatt i min innebygde GPS.

Slik som Godama ser det, er snøen naturens korrekturlakk, og gjør helheten renere med blanke ark og nye muligheter. Selv tenker jeg bare på et heldekke med melis på Statoilbollene, og blir mer og mer søtnos, generelt sett. Etter å ha skuet utsikten i vinterens motiv, tar vi returen, med et håp om at vaffel og syltetøy venter oss i fars hus i Skudeneshavn. Og så lenge det er håp, er det energi.

Middels

Distanse: ca. 9 km t/r

Høydeforskjell: 75m

Tid: ca.2t t/r

Terreng: Småkupert og flatt, myrterreng, gode stier