Mine største opplevelser er i fjellet. Dette mektige ustyrlige, der man ikke kan gjøre annet enn å føye seg etter kreftene. Det å komme så høyt opp at man ser landskap langt borte, langt nede, og likevel kan se oppover i det uendelige. Å la seg imponere av balansen av farger som alltid harmonerer, uforstyrret av menneskelig synsing. Og der oppe, i det øyeblikket; - føler man at man seirer over seg selv. At man er stor i seg selv, men liten i sammenhengen.



Viser innlegg med etiketten Amdal. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Amdal. Vis alle innlegg

søndag 11. oktober 2026

Flatskårnuten

Flatskårnuten 673 moh

Når man sitter i uværet og ser på denne nuten, ser det ut som en liten filletur vi kunne nådd mellom bygene. Nå har jeg surmult i regnværet her i vinduskarmen i flere år på grunn av denne toppen som ligger midt i utsikten, og gidder ikke mer. For i dag er været nydelig og det er på tide å klatre opp til Flatskårnuten.


Vi var ute her en dag og listet oss gjennom Amdalsgården med regnbyger i hælene. Men vi ble oppdaget og overraskende nok ønsket velkommen til å krysse tunet. Da fikk vi tips om små parkeringsplasser i området. Det er her vi parkerer vi idag for å slippe unna 150 høydemeter opp bakkene gjennom skogen fra Rødstjørna. Nå har vi god selvtillit og går gjennom tunet med hodet hevet og vinker til alle vi ser på gården. 

Vakre Amdal


Vi passerer et lite beite og etpar grinder før vi er inne på klovstien som leder oss opp den bratte dalen mot Skarsli. Her gror det lett igjen på sommeren, så vi går litt ivrig mot bekken, i stedet for å å gå til venstre i et litt uoversiktlig stikryss. 



Da er det bare å følge stien videre bratt opp til myrene 300 moh. Der finner vi hverken skilt til Flatskår eller Flatskårnuten. Derimot står det Forstølen. Men stien har riktig retning, så vi går mot den. 



Det er en fin klovsti mot den første stølen, bare 500 meter oppe i bakken. Her er det til og med sikret med wire mot stupet som kunne sugd døden ut av vandrere her oppe. 



Noen minutter oppe i bakken kommer vi til Forstølen og myser etter veien videre. Et litt gjengrodd skilt viser vei mot Stemmen, så vi ser antydning til sti i skrentene ved stølen.


Forstølen 400 moh

Det neste partier er bratt og litt klyving må til for å komme opp de bratteste partiene. 480 moh kommer vi til et stikryss med veiviser til Flatskår og Stemmen. 


Vi lar oss forlede til å gå mot Flatskår, fordi vi tenker at skaret ligger rett under nuten. Vi vet også at det er en telehytte der oppe, så da begynner vi å lete etter stien. Den forsvinner i gresset etter 20 meter, så da er det bare å klatre til skaret. Der er det svært bratte gressbakker, men vi gir oss ikke og kommer oss opp til telemasta. 


Nuten er ikke å se herfra. Derimot er det et bratt skar oppover, så vi gjør et forsøk på å klatre opp i skaret for å komme oss opp på bergene ovenfor. Det er litt vanskelig å ta seg frem, men heller ikke her gir vi opp og kommer oss opp på berget, hvor vi nå ser kanten av selve nuten.


Mellom oss og fjelltoppen har vi nå noen smådammer mellom bergene. Med sola til hjelp har en liten ormunge tatt seg ut av bolet og ligger og soler seg. Det må tas bilde av den før vi planlegger ruta opp til topps. 

Ormeunge

Vi ser noen fine men bratte svaberg. De ser fremkommelige ut så vi tar oss frem til de og klyver oss helt til topps. 




På toppen får vi belønning for kavingen. Her er det 360 graders utsikt av Sauda, Saudasjøen, Tengdal og fjellstrøka vi var i går. I det nydelige klare været forstår vi hvorfor vi kommer til Sauda hver helg...

Mot Tengdal / Nordheia

Mot Svandal / Saudafjorden

Returen blir bedre. Vi ser løa "Stemmen" i dalsida fra toppen. Terrenget ned dit ser fremkommelig ut, så da gir vi det et forsøk. Det blir en lettere nedstigning på noen fine hyller å gå ned fra fjellet og i retning Stemmen. 


Stemmen

Nederst ved løa må vi krysse ei lita myr. Derfra kan vi se fjellet rett foran nesa vår, og skjønner at vi valgte feil rute opp. Herfra er det sti nedover (se GPS-spor), som vi følger helt ned til lammefrikasséen vi skal ha til middag....

Middels
Tid: 3-4 t t/r
Distanse 6 km t/r
Høydeforskjell: 500 m
Terreng: Grusveg, klovsti, kjerreveg, umerket skiltet, off piste, myrlendt, svaberg, skog, utsikt

tirsdag 6. oktober 2026

Amdal rundtur


Det har regnet i over 3 døgn, og endelig ser vi en lysglugg i skylaget. Da er det på tide å komme seg ut, om så hvor kort tur det blir. Resultatet blir denne rundturen med utgangspunkt Rødstjørna i Saudasjøen. 



Været i dag gir mange fine høstmotiver, så selv om vi har vært ved Rødstjørna utallige ganger, må fotoapparatet frem. I dag forlenger vi den vanlige lette runden rundt tjernet, med en bakketur opp til Amdal. Denne stien går stort sett på gamle kjerreveier opp gjennom blandet skog. Vi følger skilting til Amdal og Skarsli, og svinger venstre noen ganger... 

Bakken opp mot Amdal midt i bildet

Fremme med Steinkloppane har den fine steinbrua sklidd ned slika at den ikke er mulig å gå over. Da må vi finne en bedre plass oppover bekken, som har blitt stor etter alt regnet som har falt. Med et byks er vi over på den andre siden og kan følge stien inn til jordene ved Amdal. 


Ødelagt bro ved Steinkloppane

Vi passerer tunet på høfligst mulig måte og går Amdalsvegen ned svingene til Rødstjørna.



Rødstjørna

Enkel
Tid: 1 time rundtur
Distanse: 4,5 km
Høydeforskjell: 160 m
Tereng, Turveg, kjerreveg, skogsti, asfalt, bratte partier, tørt

lørdag 1. mai 2021

Vårsprett i Fløgstadåsen


Våren har kommet, selv til Sauda, og fra vår basecamp på Gohytta søker vi nå etter tur uten ski. Valget faller på Fløgstadåsen, hvor Godama har sine aner fra. Her har også forfatteren Kjartan Fløgstad vokst opp og har gått på og beskrevet deler av den samme stien vi skal utforske i dag.

Turmålet ligger nært byen og har gode skogsstier, klovstier, kjerreveier og grusveier. Fra oppstart i Saudasjøen passerer vi golfbanen og følger skogsveien inn i marka.

Golfbanen i Suadasjøen

Vi tar opp mot Nestjørnene på god kjerrevei og prøver å følge turbeskrivelsen best mulig. Men ved tjernene velger vi feil vei, og nyter synet av begge to, som belønning. 


Turen fortsetter nemlig nedover i en bratt bakke før vi kommer inn i skog med utsikt over Neset. Det er fortsatt en god krangel mellom vår og vinter i Sauda, så trærne står nakne og morgentrøtte langs hele turen

Neset

Fra neset går vi på fine klovstier mot Fløgstadvika, og spekulerer historisk om hardt arbeid fra tiden før bilen og etter hesten. Mange veier ble bygget som skattebetaling før i tida, og med tanke på at det kanskje bare var et par gårder på hver sin side av skogen, har bøndene betalt hardt i skatt, vil jeg tro.


Ved Fløgstadvika møter vi ekte Fløgstadboere. Det er to eldre damer i sin beste alder. De unnskylder seg med at senga var veldig god i morges. Damene har akkurat lagt ut på gåtur i brattbakken, og er litt flau over at klokka har blitt 14. For oss er dette et spark i baken, som nesten aldri kommer ut før denne tiden....

Ved Fløgstadvika

Fra Fløgstadvika blir stien i kjerrevei-bredde og etter gode tips fra de erfarne pensjonistene, søker vi mot bakkene og høydemeterne mot Fløgstadåsen. Det er et godt underlag å gå på, disse gressdekke kjerreveiene. Damene kalte veien for Tengdalsveien, og følger vi den riktig, kan vi ende opp i Tengdal. 



Men siden vi stadig følger den brede sti, går vi i litt feil retning igjen. Vi ender rett og slett rett oppå selve åsen, og må studere kartet igjen. Mann med iPod og iHund passerer oss og forvirrer oss litt til, men vi tar en avgjørelse og går etter beste evne mot veien i turbeskrivelsen. Det er ikke lett å orientere seg mellom alle skogstjernene...


Kjerreveiene vi optimistisk følger, leder oss til en støl med en løe. På kartet står det her Stutadalen, mens på et skilt borti høgget står det Stimyrdalen, altså dalen med myra som har sti. 

Stutadalen


Her på stølen tar vi oss litt mat og drikke, før vi fortsetter bortover dalen med myr som har sti. Vi dobbeltsjekker kartet, og skjønner at vi er på rett vei igjen. 


Myrstien blir til klovsti igjen når vi går opp en bratt kleiv som er skiltet Stikleiv, altså kleiva med stien på. 



Denne leder oss opp i høyden igjen, og til en husmannsplass fra den tiden da husmenn bodde på en plass og ikke svermet til Amerika. Til sammenligning med andre husmannsplasser vi har sett, virket den nokså fruktbar, og det var tegn til større teiger en man vanligvis ser på slike plasser. 




Byggene var godt bevart og tømmeret var tydelig merket etter flytting. For husmenn og lekfolk dro gjerne på stuene sine dersom de måtte flytte. Da var det viktig å merke tømmeret godt. Disse har nok ikke hatt kunnskapen romertall eller siffer, dog...

Vi fortsetter opp i skogen og går glipp av stidelet til Skarslid, men det gjør ingenting, for vi skal ned mot Saudasjøen igjen, og er på rett vei. Vi runder nå Kvitaberåsen, og kommer snart til Skåra, der stien blir brattere ned mot Amdal.


I Skåret har skogsstjerna blomstret vilt og driver og provoserer frem våren. Skogbunnen er helt hvitkledd, og vi vasser i disse små patriotene hele veien ned til Amdal.



Nederst i Skåret kommer vi til Amdal, hvor det ligger en jordlapp og en løe. Vi følger steingarden til ei grind og en sti som leder oss videre ned Kyrkjeskar.

Amdal

Nede i skareter det en liten steinhelle over bekken, som har gitt navnet til plassen: Steinklåppå

Steinklåppa


Snart er vi på kjerrevei igjen og kan rulle nedover til tjernet slik at ringen blir sluttet. 
Dette var en fornøyelig tur med variert landskap, ut og inn av kulturlandskap til skog og villmark, og tilbake igjen. Ekstra glad er Godama som nå har satt sine føtter i sporene til sin moders hjemland....


Middels
Distanse: 7 km
Høydeforskjell: ca 300 m. (Totalt 400)
Terreng: Skogssti, klovsti, kjerrevei, grusvei, kupert, delvis bratt