Flatskårnuten

Flatskårnuten 673 moh

Når man sitter i uværet og ser på denne nuten, ser det ut som en liten filletur vi kunne nådd mellom bygene. Nå har jeg surmult i regnværet her i vinduskarmen i flere år på grunn av denne toppen som ligger midt i utsikten, og gidder ikke mer. For i dag er været nydelig og det er på tide å klatre opp til Flatskårnuten.

Vi var ute her en dag og listet oss gjennom Amdalsgården med regnbyger i hælene. Men vi ble oppdaget og overraskende nok ønsket velkommen til å krysse tunet. Da fikk vi tips om små parkeringsplasser i området. Det er her vi parkerer vi idag for å slippe unna 150 høydemeter opp bakkene gjennom skogen fra Rødstjørna. Nå har vi god selvtillit og går gjennom tunet med hodet hevet og vinker til alle vi ser på gården. 

Vakre Amdal

Vi passerer et lite beite og etpar grinder før vi er inne på klovstien som leder oss opp den bratte dalen mot Skarsli. Her gror det lett igjen på sommeren, så vi går litt ivrig mot bekken, i stedet for å å gå til venstre i et litt uoversiktlig stikryss. 

Da er det bare å følge stien videre bratt opp til myrene 300 moh. Der finner vi hverken skilt til Flatskår eller Flatskårnuten. Derimot står det Forstølen. Men stien har riktig retning, så vi går mot den. 

Det er en fin klovsti mot den første stølen, bare 500 meter oppe i bakken. Her er det til og med sikret med wire mot stupet som kunne sugd døden ut av vandrere her oppe. 

Noen minutter oppe i bakken kommer vi til Forstølen og myser etter veien videre. Et litt gjengrodd skilt viser vei mot Stemmen, så vi ser antydning til sti i skrentene ved stølen.

Forstølen 400 moh

Det neste partier er bratt og litt klyving må til for å komme opp de bratteste partiene. 480 moh kommer vi til et stikryss med veiviser til Flatskår og Stemmen. 

Vi lar oss forlede til å gå mot Flatskår, fordi vi tenker at skaret ligger rett under nuten. Vi vet også at det er en telehytte der oppe, så da begynner vi å lete etter stien. Den forsvinner i gresset etter 20 meter, så da er det bare å klatre til skaret. Der er det svært bratte gressbakker, men vi gir oss ikke og kommer oss opp til telemasta. 

Nuten er ikke å se herfra. Derimot er det et bratt skar oppover, så vi gjør et forsøk på å klatre opp i skaret for å komme oss opp på bergene ovenfor. Det er litt vanskelig å ta seg frem, men heller ikke her gir vi opp og kommer oss opp på berget, hvor vi nå ser kanten av selve nuten.

Mellom oss og fjelltoppen har vi nå noen smådammer mellom bergene. Med sola til hjelp har en liten ormunge tatt seg ut av bolet og ligger og soler seg. Det må tas bilde av den før vi planlegger ruta opp til topps. 

Ormeunge

Vi ser noen fine men bratte svaberg. De ser fremkommelige ut så vi tar oss frem til de og klyver oss helt til topps. 

På toppen får vi belønning for kavingen. Her er det 360 graders utsikt av Sauda, Saudasjøen, Tengdal og fjellstrøka vi var i går. I det nydelige klare været forstår vi hvorfor vi kommer til Sauda hver helg...

Mot Tengdal / Nordheia

Mot Svandal / Saudafjorden

Returen blir bedre. Vi ser løa "Stemmen" i dalsida fra toppen. Terrenget ned dit ser fremkommelig ut, så da gir vi det et forsøk. Det blir en lettere nedstigning på noen fine hyller å gå ned fra fjellet og i retning Stemmen. 

Stemmen

Nederst ved løa må vi krysse ei lita myr. Derfra kan vi se fjellet rett foran nesa vår, og skjønner at vi valgte feil rute opp. Herfra er det sti nedover (se GPS-spor), som vi følger helt ned til lammefrikasséen vi skal ha til middag....

Middels

Tid: 3-4 t t/r

Distanse 6 km t/r

Høydeforskjell: 500 m

Terreng: Grusveg, klovsti, kjerreveg, umerket skiltet, off piste, myrlendt, svaberg, skog, utsikt

Ut.no

Haugesundsmarka, sånn omtrent

Nå for tiden er vi på høygir med trim hver dag, og skal være grunntrent for både lange sommerturer og fine festligheter. Vi lar oss inspirere av "TellTur"-konkurransen, slik vi gjorde det i ´22. Denne gangen skal vi finne flere turmål på en og samme dag, og planlegger en rundtur i Haugesundsmarka. Vi starter fra der folk flest starter: Stemmen (Eivindsvatnet) og går opp den 3 km lange Djupadalen på gruset turveg opp til Krokavatnet. Den nye O-hytta ble bygget i 2021 og erstattet en gammel mindre hytte. Vi passerer den etter 1 km opp i dalen.

O-hytta

Djupadalen er full av høye grantrær og enda høyere småfjell, så med lavt skydekke og tåke i emning, har vi en mørk passasje før vi når Krokavatnet. 

Djupadalen

Ved Krokavatnet åpner terrenget seg og vi begynner oppstigningen til Krokvassnuten. Her oppe kan vi se skylaget komme lavt inn fra havet, så vi skynder oss videre til neste mål.

Vi går nå i retning Steinsfjellet, og tar etterhvert av med en sti mot Kringsjå. Denne stien er ganske fuktig enkelte steder, men på kort tid kommer vi til Kringsjå hytte som drives av en interesseorganisasjon. Vi passerer hytta og sætra, og sikter mot Stora Trongjo rett bort i hugget.

Derfra blir det vendereis, med 6 km foran oss på tilbakeveien. Vi tar snarveien over Steinsfjellet, men går mot Djupadalen og hele veien ned igjen. Det siste kvarteret på tur kommer en byge med styrtregn, så da rekker vi å bli dassbløte likevel....

Krevende

Tid: 3 timer i godt tempo

Distanse: 13 km rundtur

Høydeforskjell totalt: 380 m

Terreng: Grusveg, skogssti, kupert, myrlendt, berg, skog

Ut.no

Arka og Lionsløypa

Det er nå over 10 år siden Goturlaget for første gang utforsket stiene rundt Djupadalen og i Haugesundsmarka. Men det foregikk stort sett i mørketid, og med begrenset kamerabruk. Syntes derfor det var greit å se oss om på nytt, nå i litt bedre lys.

Goturen ligger godt an i "TellTur"- konkurransen og Arka er et av målene hvor vi kan sanke inn poeng. Vi starter fra Eivindsvatnet (Stemmen) og går med en gang opp i skogstien som følger opp Kvernahaugen over Ramsdalen. 

Nå er ikke granskog mitt favorittlandskap, men stien er fin og litt gjørmete, siden det har vært litt vått de siste dagene. Men oppover går det i høyt tempo med 1200 meter bortover og 120 meter oppover. Så står bergknausen der oppe, med tilrettelagt trapp, benker, høydemerke og klistremerke. Litt bedre utsikt enn sist

Arka

Veien ned gir mange muligheter. Det er glissent med skilting og vi blir fort usikre på veivalget. Viktigst er det likevel at det går nedover, så det gjør vi. Etter 15 minutter er nede på hovedstien i Djupadalen, og kan lete etter "Lionsløypa" som er opparbeidet av en moralsk organisasjon.

Lionsløypa

Med litt nedsatt vurderingsevne finner vi den lengste stien nå rett før mørket, og følger en oppgradert sti utover neset som stikker sørover i Eivindsvatnet. Dermed følger vi Lionsløypa helt til neste vik, hvor det er et fint område for utflukt og bading. 

Men nå har det blitt skumrende mørkt, og når vi oppdager gruset sti med universal utforming, går vi like godt i skaret ved foten av Stakk, og er snart tilbake i Djupadalen, hvor vi kan rusle tilbake som pensjonister med god tid.

Enkel

Tid: ca. 1 time gjennom begge løypene

Distanse: ca 4 km

Høydeforskjell: 120m

Terreng: Skogssti, grusvei, jevn stigning

Krokvatnet og sånn

Presten

Det skal bare litt luft til, så vekker man sjel og kropp. Vår vekker i dag blir gjennom Djupadalen og opp til Krokavatnet. En vakker klar og kald dag. Vi runder vatnet med toppunktet Presten, og setter oss ned der en liten stund.

Krokavatnet

Deretter blir det retur gjennom skyggenes dal, våkne, friske og i godt humør...

Les mer om goturer i Djupadalen

Djupadalen

I dag ble det familietur til Djupadalen i Haugesund. Vi ville prøve ut Jørgens Permobil, som så ut til å være mer "offroad" enn andre i sitt slag. I dag blåste det godt, og temperaturen var mer vårlig enn sommerlig. Når det blåser er Djupadalen et lunt område, med bratte hauger som gir le for vinden.

Eivindsvatnet

Ved parkeringen blåste det friskt, så det var godt å komme seg ned til Stemmen (Eivindsvatnet) og begynne vandringen langs de fine skogsveiene som går opp og forgrener seg gjennom dalen. Målet var enden av veien; Krokavatnet.

Det er mye folk i dalen på dager som disse, men det var ikke så folksomt når vi gikk oppover, selv om vi ikke startet før kl. 13.30. Lyset slapp nydelig inn melom de nysprugne løvtrærene og ga et friskt grønnskjær over hodene våre.

Halve veien inn i løypa var det nygruset og fint for Jørgen å kjøre, men i det bakken møtte oss, hadde vannet gjort jobben med å vaske frem grove steiner i grunnen. Vi var spente på om bilen klarte de bratte stigningene innerst i dalen, men den var sterk og kjørte uten medfart opp alle bakkene, over stein og ujevnt underlag, helt til det ikke var bakke lenger.

Permobil opp bakkene i Djupadalen

Langs hele veien er det lune solplasser, og man kan ta en pitstop eller flere, dersom bena kaller..
Men vi var sporty, og gikk rake veien inn. Opp bakkene bar det og snart hadde vi gått 3 km og var fremme ved Krokavatnet. Der oppe fikk vi igjen kjenne vinden gjenkjennende, og vi fant

et bord som stod lunt bak en haug. Nå skulle det bli mat.

Krokoavatnet

Pølser ble pakket frem, noen til oppvarming og andre til steking. Det ble et godt gammeldags turmåltid der oppe ved vatnet, helt til vi kjenne trekken ble påtrengende og vi fant det for godt å flytte på oss. Vi gikk bare 200 meter nedover igjen, før vi fant en lun krok, med spisebord og utsikt mot en jernbro (!) Nå kom kaker og kanelboller frem, og vi satt lenge og koste oss i solsteiken. Benni lånte fotoapparatet mitt (med den nye linsa) og fotograferte nærbilder, der det fantes motiv. Så ble vi mette.

Rast i den lune kroken

På turen nedover satte vi igang en skattejakt. Vi tok frem mobilene og søkte etter geocacher med gps. To funn ble det i dalen, og barna var lykkelige over funnene, selv om vi ikke hadde bytteting. Vi var nå fornøyde med dagen, og vendte hjem, etter en fin familietur, selv på en forblåst dag...

Geocaching

Trykk på kartet for zoom

Tid: ca. 2 t t/r

Distanse: ca. 6 km t/r 

Vanskelighetsgrd: lett 

Terreng: grusvei, kjerrevei, noe stigning