Lang Stokketur

Revadalen

Været så ut til å holde en dag til, etter en fantastisk februarmåned, så langt. Vi vet aldri hvor lenge det varer, og når drittværet kommer kan det ta lang tid til neste gang vi får nyte av sola og luftstillheten.  Det var derfor ikke tvil om at vi ville ut en tur i dag. Jeg spurte godama om hun ville ha 1 eller 2 timers trim. Heldig som jeg er, valgte hun 2 timer. Dermed ble det en lang tur fra Stokkastrand, og vi rundet både Melstokkevatn, Ørnareirstjødn, og besteg Karmøys høyeste "fjell" på denne fine ettermiddagen.

Parkering er ved Stokkstrand skole. Her har jeg gått mange ganger før, har lagt ut geocacher, og turen er en av mine favoritter på Karmøy. Ja, da gikk vi!

Melstokkevatn

Vi gikk grusveien mot vest, forbi gården, og opp til krysset, før vi gikk mot venstre og fulgte veien i slak oppoverbakke, før vi kom ned til Melstokkevatn. Der var det 2 mistenksomme karer med telelinse, som rotet i buskene. Vi gikk fort forbi, uten å veksle ord eller blikk, og ventet etpar hundre meter før vi baksnakket de. Før man kommer til skogstiene som runder Melstokkevatn, går man 2 km på grusvei.

Skogstien er en skogsti, som leder inn langs østsiden av vatnet, på en særdeles knudrete måte, men etter  500 m kommer man til en fin rasteplass med strandlinje, og en geocache av undertegnende. Plassen egner seg til en pause, eller grilling om man vil. Dersom man er mer ivrig etter å vandre, slik som oss, går ma bare videre, og kommer snart til et stidele. Da gjelder det å velge rett. For her kan man gå 2/3 feil og 1/3 rett. Stien til høyre leder ned til en husklynge på Stokke, stien i midten leder mot Olavsvang, og vårt valg, stien til venstre leder videre rundt vatnet, og er en del av Sålefjellsmarsjen.

Frosne stier

Her vandret vi, på gode stier, langs myr og i skogkanten. Stiene var lagvis oversvømmet og frosset til, så litt gange ut av stien måtte vi finne oss i. Baksnakkingen var nå over, så vi hadde fullt fokus på hvor vi satte bena. Etter totalt 3 km kom vi til plassen der man går mellom to vatn; Melstokkevatn og Oskreidvatnet. Det ble en lite fotopause her, før vi gikk sørover mot neste stidele. På dette skiltet står det S.Sålefjellet på skilt i hver retning, og det er like langt begge veier. Men vi fulgte leden hvor Sålefjellsmarsjen er, og gikk mot sørvest, eller venstre.

Ørnareirstjødn

Etter kort tid kom vi til Ørnareirstjødn, hvor vi opplevde ettermiddagssolen skinne varsomt med varme farger over sivet i tjernet. Vi fant fram kameraet igjen og skjøt litt i hist og pist, før vi begynte dagens lengste stigning opp Revadalen mot S.Sålefjell. Den er på 60 høydemeter, faktisk(!) Vi var glad for at det fortstt var frost i bakken, for isen krøp over plankebroene, noe som tilsier at det også i år er mye vatn i marka. Etter en times gange nådde vi toppunktet for turen.

Vi plantet oss på Søre Sålefjell, og smakte på litt lettere niste, nøt utsikten, og ble kjølig nok til å tenke på solnedgang og hjemgang. Solnedganger på vinteren er de vakreste. Himmelen ble igjen farget av de kjærligste farger, mens vi tråkket stiene ned igjen, nå med Bolleshaugane i sikte. Fra foten av fjellet, gikk vi et stykke i skygge, og var glad at nasen vendte hjemover, og ikke i været.

Stokkastrand

Det ble magiske øyeblikk, da sola snek seg lmellom fjelldalene innimellom, så fort hjemover gikk det likevel ikke. For her måtte det fotograferes (!) Turen endte som vanlig med bilen. Og sola ga sin siste glans over ettermiddagen idet vi kjørte hjem....vestover.

Zoom kart

Tid: ca. 2 timer

Distanse: ca.4 km

Vanskelighetsgrad: Lett/Middels

Terreng: Grusvei, skogssti, småkupert

Vindfull førjulstur

I dag tok jeg og gogutten turen, på tross av melding om liten storm over øya. Kaldt var det, så vi satset ikke på noen rast i bakken. Jeg bestemte oss for en tur rundt Melstokkevatnet, som ligger idyllisk til midt på Karmøy. Denne turen tok jeg vinterstid forrige vinter også, og jeg er godt kjent i området, sånn i tilfelle snøstorm. Rundt vatnet er det også store partier med skog, som gir ly for det voldsomme været som var meldt i dag.

Fra Stokkastrand

Vi gikk opp veien vestover fra Stokkastrand skole, og gjennom bondegården til vi kom inn på grusveien som fører helt op til vatnet. Der oppe tok vi av mot sør for å runde vatnet i klokkeretning. Det var god is på vatnet, men med så variert temperatur for tiden, våget vi oss ikke utpå.

Stidele etter bondegården

- Første klage kom fra gogutten etter to minutter: "Eg like´tje når det blåse sånn!"
- Dette blåste jeg bort med å si: "Du er jo fra Karmøy, og må tåle lit blæst, gutt!"
- Neste klage kom fra gogutten etter 5 minutter: "Eg like´tje når det blåse sånn!"
- Jeg muntret opp med å si: "Fantastisk at vi var lure å kle oss godt da!"
- Neste klage kom fra gogutten etter 5 minutter: "Eg like´tje når det blåse sånn!"
- Jeg pedagogiserte med: "Jo mer du klager, jo verre blir det!"

Stidele ved Melstokkvatn

Stidele ved Bolleshaugane

Stidele ved vestenden

Sånn gikk turen og praten rundt halve vatnet, helt til vi kom til vannskillet mellom Melstokkevatnet og Oskreivatnet på vestsiden. Dette er en smal passasje, og et fint punkt å skue, dersom det ikke blåser.

Herfra gikk vi inn i lunere strøk på nordsiden av vatnet, og vi undret oss over det å gå i le. Det å gå i le er ikke mye å snakke om, så vi skiftet fort samtale-emne.

På nord og vest siden av vatnet er det skogkledt, med noen myrflekker innimellom. Det er en fin sti, og en rasteplass i vest, som jeg har prøvd å gjøre mer kjent med en geocache. Jeg viste frem denne til sønnen min, som om det var arv det var snakk om, og mumlet noe om; som far så sønn.. bære ansvaret videre... stolthet og odel.... Men sant å si glemte jeg det ut like fort som det kom ut av min munn, og vi gikk videre opp til grusveien. Og da var det bare å følge grusveien tilbake til bilen, trodde jeg.

Ut av skogen merket vi at vinden hadde økt betydelig. Sand ble kastet opp i lufta så det stakk i øynene. Vi kjempet oss gjennom med mot og vilje og tenkte på de kjære som ventet på oss der hjemme...

....og etter 5 minutter var vi ved bilen.

Trykk for større kart

Tid: 1,5 t i greit tempo

Distanse: ca.7 km rundtur

Vanskelighetsgrad: Middels

Terreng: Grusvei, gode stier, småkupert

Skoletur til Sålefjell

Oppdraget var å få hele skolen opp til Karmøys høyeste fjell. Denne haugen er flittig besøkt av goturlaget og omegn, så stiene kjenner vi til. For å få med hele skolen delte vi oss inn i 2 grupper. 1,- 4.klasse og 5.-7.klasse. De yngste gikk fra Sørstokke, gruveveien opp til Sørstokke gruver, og stien til toppen derfra. Jeg gikk med de eldste fra Liarlund, via Melstokkevatn og Bolleshaugane på gode stier til toppen.

Liarlund

Det var en regnfull start, der vi gikk lysløypa opp Liarlund. Men elevene var ved godt mot hele veien. Ingen av 10-12 åringene ønsket å stoppe, og det var et godt driv i gruppa. Vi kom fort frem til Karensteinen, der vi samlet gruppa før avgang igjen. Så bar det over Vardleitemyr og inn i Storesåtdalen, før vi hadde en oppsamling ved stidlet til Karmøymarsjen. Det regnet fortsatt godt.

Vardleitemyr

Videre gikk vi det tørreste stivalget ved Saramyra og inn til Melstokkevatn. Stadig fulgte vi Karmøymarsjen. Vi valgte stien øst for vatnet, og tok en rast inne i skogen. Lyset begynte å bryte frem gjennom skyene, og vi fikk et eventyrlig lys, idet vi satte avgårde mot Bolleshaugane. Regnet ga seg i det vi fikk øye på Søre Sålefjell, og konturene av noen skikkelser der oppe. Motivasjonen var på topp i gruppa, og gangen gikk raskt. det er snodig hva en tur ute gjør med humøret til elever og lærere. Man opplever ikke gladere barn enn barn i bevegelse..

Rast ved Melstokkevatn

Sålefjell i sikte

Fra Melstokkevatn brukte hele gruppa tre kvarter til toppen. Den yngste gruppa hadde allerede vært på toppen en time, og var klar for mer vandring. Men hele skolen var samlet til en god pause på 132 moh, et vakkert lyspill i alle retninger, og god kakao, og kjeks med mer sjokolade enn fiber.

På Søre Sålefjell

Vardebygging

Så tok vi fatt på vandringen ned igjen, hele gjengen. Vi samlet oss om turen nedover til gruvene, og tok en ny samling der. Her ble det konkurranse med Vardebygging, før vi gikk den siste biten ned til Sørstokke, hvor bussen stod klar for å skysse oss tilbake til skolen. Oppdrag fullført.

Trykk for zoom

Tid: ca. 2t t til toppen

Distanse: ca. 7 km via toppen og ned Gruveveien

Vanskelighetsgrad: middels

Terreng: gruset gangveg, myr, gode stier, bratt mot toppen

Sålefjellsvassen

Dersom etterslekten skal omtale tiden vi lever i nå, må det være" Regnalderen" De siste to gotur-årene har det regnet mye på Karmøy. I 2011-2012 har det verken vært varme eller sol nok til at vannet i marka fått rent av seg eller tørket opp. Derfor kan man se at vannstanden har økt i stiene, slik at det på utsatte steder blit mye vassing eller gjørming. Man har nå en gang vent seg til det, og investert i stadig bedre fottøy. For i marka skal man!

Nye stier ved Eidsbakkane

I dag gikk jeg solo fra Olavsvang for å teste ut Sålefjellsmarsjen, som arrangeres her hvert år. Jeg syklet fra Kopervik sentrum opp de fine lysløypene, til stien ble sti. Fra Eidsbakkane (Karmøyhallen) er startpunktet for stien endret en del, og traseen de første hundre meterene ugjenkjennelige.

Gjørmete i Storesåtdalen

Sålefjellsmarsjen er i stor grad den samme som Karmøymarsjen frem til Sålefjellet, men med en litt annen rute fra Melstokke. Friskt mot og stoppeklokke hadde jeg, da jeg nærmest sprang de godt beplankete stiene gjennom Storesåtdalen (..myra).

Stidele ved Melstokkevatn

Fra Melstokkevatn er det et stidele som skille Karmøymarsjen fra Sålefjellsmarsjen. Jeg tok av mot høyre og passerte snart stien inn til Balko-hytta. Deretter gjennom Oskreiddalen og inn til  der stien såvidt klarer å smyge seg mellom Oskreidvatn og Melstokkevatn.

Sålefjellsvassen

Kupert er det langs Melstokkevatnet, før man må ta nok et stivalg. Jeg tok av til høyre igjen, mot N.Sålefjell (119 moh). Denne delen av stien var den våteste i dag. Plankebroene var oversvømt med vann, og noen byks skulle til for å prøve å holde skoene tørre. Ikke vellykket. I dag var det ikke mulig å holde seg tørrskodd. Og vått var det hele veien rundt Ørnareirstjødn og stiene opp den lengste bakken til S.Sålefjell (132 moh).

Det ble en rask bestigning til toppen likevel, og en kaffe med tilbehør tok jeg meg tid til før jeg gikk ned fra toppen igjen, stadig mot høyre, mot gruveveien, og så til venstre mot Bodleshaugene, før jeg rundet Melstokkevatn, denne gang på østre side, og samme vei hjem igjen.

Den lengste bakken til Sålefjellet

Tid: ca. 2t rundtur

Distanse: ca. 10 km rundtur

Vanskelighetsgrad: middels

Terreng: grusvei, god merket sti, bratt mot toppen

Buavassdalen

Buvassdalen

Med hodet full av gledelige tanker, solen skinnende i hjerte, sinn og himmel, dro goturlaget ut på tur i et vinterlig og påskelig karmøylandskap, mot Buvassdalen, - på hemmelig oppdrag...

Det var blå himmel, varmegrader, med vinter i nordvesten og et vakkert, men beskjedent snødekke på bakken. Starten gikk fra Stokka, gruveveien, og mot S.Sålefjell. Fra parkeringen på Stokka er det en fin grusvei opp til det vesle gruvefeltet. Men man skulle lenger enn dette. Lenger enn langt, så turen gikk videre opp  til S.Sålefjell, hvor utsikten er fantastisk ut over det ganske Karmøy.

Videre fra S.Sålefjell gikk turen nedatt til Sålefjellsvatna, hvor både sollys og snødekke ga et magisk øyeblikk for øyne, tanker, drømmer, krig og kjærlighet. Isen hadde sprekker, og rennende vann strømmet erotisk fra åpning til åpning.

Smelting kl.1404

Det er hundre meter mellom vatna, og bekken imellom er lett å forsere, før man fortsetter opp i noen små treklynger, og opp til haugene over Komledalen. (Komledalen!???) 

Vestre Sålefjellsvatn

Når man kommer opp i høyden, ser man Komletjørn i øst og Øvre Buadalsvatn i vest. På dette punktet gjemte jeg en geocache under et ensomt tre, som stod der med kjæresten sin; steinen, og ikke var ensom lenger. For de var vakre de to, der de stod der sammen i varmen fra solen, med hele verden foran seg... Karmøy, i det minste...

Treet og kjæresten; steinen

Videre gikk turen over haug, myrer, flere skogholt og opp den trange passasjen til demningen mellom to vatn. Den trange dalen lagde en sklie, som bare slapp frem overflødig vatn fra Stiklevatn. Resten ble tatt vare på omsorgsfult, med alle haugene som favn. Her oppe, på det vakre punktet, plasserte jeg dagens andre geocache. Deretter gikk turen hjemover, denne gang med tracker...

Stiklevatn / Vaulen

Tid: 3 t tur/retur
Distanse: ca.10 km rundtur

Vanskelighetsgrad: Middels

Terreng: Kjerrevei, stier, småkupert, delvis bratt

Cacher i området: 5 + omegn

<<< Trykk på kartet for å zoome

Vinterlig Melstokkerunde

Vinter på Melstokkevatn

I dag dro jeg rett fra jobb til Melstokke, hvor jeg gikk en ring rundt Melstokkevatn, for å legge ut 2 geocacher. Det bar preg av kuldegrader, og isen hadde lagt seg godt på vatnet. I tillegg fikk jeg et beskjedent snøfall, på turen rundt, men ikke nok til å lage skiføre....

Isbelagte stier

Det var isbelagt i våte partier av stien. Det er godt å gå på hardt underlag, etter et gjørmete turår. Jeg spaserte "Karmøymarsjen" inn til en fin rasteplass i nordøst-enden av vatnet, og gikk videre nord og vest, og deretter sør "Sålefjellsmarsjen", der bare stien skiller Melstokkevatn fra Oskreivatnet.

Stien mellom to vatn

Videre gikk jeg retning Sålefjell, og tok nordøst igjen fra stidelet ved Bolleshaugane.  Deretter tilbake til gruseien, og ned til startpunktet ved Stokkastrand skole.

Turen rundt tok ikke mer enn halvannen time, akkurat passe til ettermiddagstrim, for å få arbeid ut av hodet, og luft inn. Ikke anbefalt for de som ingen tanker har, for lufter du deg på tomt hode, blir du fort bare en skalle...

Turen er en fin korttur både for trim, familieturer og caching, og plassene hvor skattene er gjemt, er bedre beskrevet på Gocaching.

Tid: 1,5 t i greit tempo
Distanse: ca.7 km rundtur

Vanskelighetsgrad: Middels

Terreng: Grusvei, gode stier, kupert

Cacher i området: 4 + omegn


<<< Trykk på kartet for å zoome

Gruveturer

Søre Sålefjell (132 moh)

Gode værutsikter, etter noe ustabilt vær denne uka, ga oss to dager med turer. I går på vann, i dag på land. Valget falt på to "lett-turer", for å trene gjestene litt, og helt tilfeldig ble dette en temadag for gruvekultur og natur  på Karmøy.

Første tur gikk til Karmøyheiene:
Den fine grusveien til gruvene, og deretter i "tøffere" terreng, opp til Søre Sålefjell. Det var flere gjester tilstede; Guttormsen med hunden Tessa (5) som er på besøk,  Tobias (11) som trengte luft, og selvfølgelig gogutten Joachim (10) og meg selv.

På gruveveien

Entusiastiske barn fant stor dramatikk i gjørmen som de satt seg fast i, og fantasier om kvikksand og andre skremmende opplevelser som de ikke hadde errfart. Et kort stopp ved gruvene på Sørstokke, satte enda mer fart i fantasien, og de merket knapt at vi var på toppen før vi var der. Verre var det med Guttormsen, som stadig bemerket våte flekker og bratte bakker, og skrøt hemningsløst over hunden som var både hare og trekkhund, opp bakkene til toppen.

Vel oppå toppen ble vi vel blåst, og fant oss vel en krok med vel mye sol, slik at vi alle følte oss vel. Her ble det kaffe, kakao, te og en stor boks med snop, litt kjeks, og en prat som ble igjen der oppe på toppen.

I le for nordvesten

Så bar det ned igjen, og guttene fant en frosk (som det for øvrig er mye av her på øya for tiden). Den skulle de bære hjem, og bære over med omsorg i tiden som følger. De vannet frosken hele veien ned til bilen, og slapp den fri i bilen, på vei hjem, før de fant den under gasspedalen og lagde et hjem til den i en murbøtte.

Andre luftetur ble en tur i langsom solnedgang på Visnes.
Elementet vann og vind var sterkt tilstede. Da var hele Guttormsen-familien og min egen arving med. Gruvedriften på Visnes har en stolt og lang historie, som jeg prøvde å gjenfortelle i motvind, mens blåsten hadde sitt og si den også, noe jeg ikke forstod, for jeg snakker ikke vindsk. Vi startet ved den lille frihetsstatuen, der jeg skrøt av kobber og eksport.

Frihetsstatuen i miniatyr

Vi gikk ruta ut til smeltehytta, der en luftgeværskytter øvde seg på gamle engangsgriller. Ingen personer ble skutt for øvrig.

Smeltehytta på Visnes

Videre fra Smeltehytta gikk vi den krokete og steinete stien ned til Sykehusbukta, og videre til kanonstillingene rett ovenfor. Vi fulgte så ridestiene videre den lange ruta, ned til Verksjordet og så tilbake på ugrodde stier tilbake til Fransehagen. En kommentar til dette; "skilt, kanskje?"

Lysthuset på Visnes

Til slutt tok vi turen opp til lysthuset, der man ser i nesten altfor mange retninger, og der det er like godt å gå ned igjen etterpå. Jeg & søn snek oss også inn i gruveinngangen ved Gruvemuseet, og fikk se innsjøen over dagbruddet.

To fine familieturer på henholdsvis 3 og 2 timer, som anbefales for alle som har gjester her på øya.

Karmøys vakreste?

Goturen tok en nocture, da vi gikk en lengre vandring fra øst til vest og tilbake til øst igjen. Motivasjonen var cache nr. 100 som skulle markeres på Søre Sålefjell denne kvelden. Vi startet fra Sørstokke og gruveveien på sykkel, og syklet inn til det nedlagte gruveområdet.

Sykling med Søre Sålefjell i sikte

Herfra tok vi bena fatt. Noen i goturlaget hadde forberedt seg med seg skikkelige fjellstøvler men noen hadde vanlige hiking-joggere. Denne "noen" skulle ikke ha valgt slike sko til denne turen, da det for tiden er vått i marka, og gjørmete og sleipt, spesielt på den turen vi tok i dag. Etter bare 1 km sklei "noen" i myra, og vrikket ankelen. Litt tøff i trynet, og med tanke på Jarle Trå, tenkte "noen" at han skulle gå den bra igjen, noe som viste seg å være vanskelig, da det stadig dukket opp flere "overtråkk" langs mila som skulle legges bak oss denne kvelden. Men fremover gikk det, om enn ikke i høyt tempo...

Buadalen

Det første vakre inntrykket som møtte oss langs stien mot Åkramarka, var den frodige Buadalen, der bekken renner fredelig ned mot søre Brekkevatnet. Her er det fortsatt tydelige rester av steingarder fra 1800-tallet, og lyngen vokser fritt uten å bli kvalt av granskogen. Den første bakketreningen ble igangsatt her, da vi klatret opp Brekkevasshøgdene og over til det vakre vatnet Vaulen i Åkramarka.

Tjernet i Brekkevasshøgdene

Ved Vaulen gikk vi litt nordover og fant cache nr. 98 (for begge, for faktisk). Her var det en liten furu-oase og med blikkstille vatn som bakgrunn ble dette et vakkert motiv av sommer i marka.

Vaulen

Den neste delen av turen gikk opp den myrete våte Ulvadalen og like til Rossafjellet (97 moh), som ikke ser spesielt høyt ut, men er det, i Karmøy-sammenheng. Vi har besteget toppen før, og bestemte oss for at bakketrening derfor ikke var nødvendig her. Heller ikke noe lengre høydeopphold ble ansett som nødvendig denne kvelden.

Sikringstau i "høyfjellet"

Dermed siktet vi mot Sålefjellet der øst, i det fjerne. Vi trasket over et lynglandskap før vi kom ned til kveldens høydepunkt nede i Buadalen igjen. Vi var kommet til nedre Buadalsvatn, en dal som minnet om dal, og med et vatn som minnet om solnedgang. Et litt bratt parti ned til bekken, over bekken, og vi så noe som minnet om et sikringstau, og som faktisk var det (!) Her var det tilpasset for haltende.

Nedre Buadalsvatn

Vi rundet odden og kom opp til Steinhytta, som er en gammel fiskehytte fra før i tiden, og som er bygd opp igjen nå i tiden. Her skulle vi også finne cache nr. 99 (for begge, faktisk) og vi leitet til jeg kjente kravling under legghårene, og summing mellom ørevoksen. Vi stod nesten stille og undret oss. Det fikk oss til å tenke... Men i et sideblikk, fant "noen" en cache mellom kratt og sten, og vi var lettet over at knotten enda ikke hadde funnet plasser på kroppen vi ikke visste om...

Steinhytta

Ved Steinhytta hadde Fredrik kveldens overraskese; - en turblanding fra Polly, som inneholdt nøtter, rosiner, og overraskende sjokoladebiter, som godgjorde kjeften mellom saltet, og fikk oss til å snakke mildt, og reklamere for oss selv. Vi drømte om hvilke reklamegiganter vi ville vært, ved å fremelske denne posen med godbiter, perfekt tilpasset turgleder og inntrykk, - der vi satt i skyggen av solnedgangen og plutselig oppdaget klokken. Fredrik, som har lærerferie lot seg ikke distrahere av dette, da han har småbarn i hus, mens jeg tenkte på jobben jeg skulle oppstå til neste morgen, og uttrykte dermed mitt "NEI!" nu må vi komme oss videre.

S.Sålefjell i sikte

Vi gikk omsider videre mot S.Sålefjell (132 moh), langs vatn, over bekk, og opp den lange bakken fra sørsiden av fjellet, til vi så varden der oppe, og kunne bekrefte at klokken nærmet seg midnatt. Ivrig etter å finne cache nr. 100 før midnatt, gikk vi rett over toppen og mot cachen. Det ble en rolig og mysete leting, da skumringen allerede hadde lagt seg. Men "noen" haltet seg til å finne nr. 100 og lykkelig over å ha haltet hit, ulykkelig over at det var lenge til neste markering, og lykkelig igjen over at det ikke var langt hjem, og nok en gang ulykkelig over at ankelen var vond, men lykkelig over alle vakre inntrykk, tok vi hverandre i hendene, rørt over kanskje Karmøys vakreste tur, vendte vi haltende og ikke-haltende ned til syklene og trillet til bil, hjem og en god natts søvn...

Karmøys vakreste tur?