Mine største opplevelser er i fjellet. Dette mektige ustyrlige, der man ikke kan gjøre annet enn å føye seg etter kreftene. Det å komme så høyt opp at man ser landskap langt borte, langt nede, og likevel kan se oppover i det uendelige. Å la seg imponere av balansen av farger som alltid harmonerer, uforstyrret av menneskelig synsing. Og der oppe, i det øyeblikket; - føler man at man seirer over seg selv. At man er stor i seg selv, men liten i sammenhengen.



Viser innlegg med etiketten Eivindsvatnet. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Eivindsvatnet. Vis alle innlegg

lørdag 13. april 2024

Haugesundsmarka, sånn omtrent


Nå for tiden er vi på høygir med trim hver dag, og skal være grunntrent for både lange sommerturer og fine festligheter. Vi lar oss inspirere av "TellTur"-konkurransen, slik vi gjorde det i ´22. Denne gangen skal vi finne flere turmål på en og samme dag, og planlegger en rundtur i Haugesundsmarka. Vi starter fra der folk flest starter: Stemmen (Eivindsvatnet) og går opp den 3 km lange Djupadalen på gruset turveg opp til Krokavatnet. Den nye O-hytta ble bygget i 2021 og erstattet en gammel mindre hytte. Vi passerer den etter 1 km opp i dalen.

O-hytta

Djupadalen er full av høye grantrær og enda høyere småfjell, så med lavt skydekke og tåke i emning, har vi en mørk passasje før vi når Krokavatnet. 

Djupadalen

Ved Krokavatnet åpner terrenget seg og vi begynner oppstigningen til Krokvassnuten. Her oppe kan vi se skylaget komme lavt inn fra havet, så vi skynder oss videre til neste mål.



Vi går nå i retning Steinsfjellet, og tar etterhvert av med en sti mot Kringsjå. Denne stien er ganske fuktig enkelte steder, men på kort tid kommer vi til Kringsjå hytte som drives av en interesseorganisasjon. Vi passerer hytta og sætra, og sikter mot Stora Trongjo rett bort i hugget.




Derfra blir det vendereis, med 6 km foran oss på tilbakeveien. Vi tar snarveien over Steinsfjellet, men går mot Djupadalen og hele veien ned igjen. Det siste kvarteret på tur kommer en byge med styrtregn, så da rekker vi å bli dassbløte likevel....

Krevende
Tid: 3 timer i godt tempo
Distanse: 13 km rundtur
Høydeforskjell totalt: 380 m
Terreng: Grusveg, skogssti, kupert, myrlendt, berg, skog

onsdag 1. juni 2022

Mosskardsfjellet


Mosskardfjellet er lett tilgjengelig for Haugesunderne. Fra Evindsvatnet er det en lett tur opp for å få utsyn over hele byen. For Goturlaget var det noen ekstra poeng til "Telltur" konkurransen som lokket oss opp hit.


Fra parkeringsplassen ved Eivindsvatnet gikk vi forbi Steinerskolen og fulgte skilting mot Storasundfjellet. Det var allerede kveld så noe mer ambisisøs tur var ikke aktuelt. Opp til topps er det gode velbrukte stier og turen opp tar bare en 15-20 minutter. Der oppe er det god utsikt over byen, så vi tok noen bilder før vi snudde og gikk hjem.  


Enkel
Tid: ca 30 min
Distanse: ca. 2 km t/r
Høydeforskjell: 70 m
Terreng: Skogssti, bratt

onsdag 11. mai 2022

Arka og Lionsløypa


Det er nå over 10 år siden Goturlaget for første gang utforsket stiene rundt Djupadalen og i Haugesundsmarka. Men det foregikk stort sett i mørketid, og med begrenset kamerabruk. Syntes derfor det var greit å se oss om på nytt, nå i litt bedre lys.


Goturen ligger godt an i "TellTur"- konkurransen og Arka er et av målene hvor vi kan sanke inn poeng. Vi starter fra Eivindsvatnet (Stemmen) og går med en gang opp i skogstien som følger opp Kvernahaugen over Ramsdalen. 


Nå er ikke granskog mitt favorittlandskap, men stien er fin og litt gjørmete, siden det har vært litt vått de siste dagene. Men oppover går det i høyt tempo med 1200 meter bortover og 120 meter oppover. Så står bergknausen der oppe, med tilrettelagt trapp, benker, høydemerke og klistremerke. Litt bedre utsikt enn sist

Arka

Veien ned gir mange muligheter. Det er glissent med skilting og vi blir fort usikre på veivalget. Viktigst er det likevel at det går nedover, så det gjør vi. Etter 15 minutter er nede på hovedstien i Djupadalen, og kan lete etter "Lionsløypa" som er opparbeidet av en moralsk organisasjon.

Lionsløypa

Med litt nedsatt vurderingsevne finner vi den lengste stien nå rett før mørket, og følger en oppgradert sti utover neset som stikker sørover i Eivindsvatnet. Dermed følger vi Lionsløypa helt til neste vik, hvor det er et fint område for utflukt og bading. 

Men nå har det blitt skumrende mørkt, og når vi oppdager gruset sti med universal utforming, går vi like godt i skaret ved foten av Stakk, og er snart tilbake i Djupadalen, hvor vi kan rusle tilbake som pensjonister med god tid.

Enkel
Tid: ca. 1 time gjennom begge løypene
Distanse: ca 4 km
Høydeforskjell: 120m
Terreng: Skogssti, grusvei, jevn stigning

søndag 28. oktober 2018

Krokvatnet og sånn

Presten
Det skal bare litt luft til, så vekker man sjel og kropp. Vår vekker i dag blir gjennom Djupadalen og opp til Krokavatnet. En vakker klar og kald dag. Vi runder vatnet med toppunktet Presten, og setter oss ned der en liten stund.

Krokavatnet


Deretter blir det retur gjennom skyggenes dal, våkne, friske og i godt humør...

søndag 26. mai 2013

Djupadalen


I dag ble det familietur til Djupadalen i Haugesund. Vi ville prøve ut Jørgens Permobil, som så ut til å være mer "offroad" enn andre i sitt slag. I dag blåste det godt, og temperaturen var mer vårlig enn sommerlig. Når det blåser er Djupadalen et lunt område, med bratte hauger som gir le for vinden.

Eivindsvatnet
Ved parkeringen blåste det friskt, så det var godt å komme seg ned til Stemmen (Eivindsvatnet) og begynne vandringen langs de fine skogsveiene som går opp og forgrener seg gjennom dalen. Målet var enden av veien; Krokavatnet.

Det er mye folk i dalen på dager som disse, men det var ikke så folksomt når vi gikk oppover, selv om vi ikke startet før kl. 13.30. Lyset slapp nydelig inn melom de nysprugne løvtrærene og ga et friskt grønnskjær over hodene våre.



Halve veien inn i løypa var det nygruset og fint for Jørgen å kjøre, men i det bakken møtte oss, hadde vannet gjort jobben med å vaske frem grove steiner i grunnen. Vi var spente på om bilen klarte de bratte stigningene innerst i dalen, men den var sterk og kjørte uten medfart opp alle bakkene, over stein og ujevnt underlag, helt til det ikke var bakke lenger.

Permobil opp bakkene i Djupadalen
Langs hele veien er det lune solplasser, og man kan ta en pitstop eller flere, dersom bena kaller..
Men vi var sporty, og gikk rake veien inn. Opp bakkene bar det og snart hadde vi gått 3 km og var fremme ved Krokavatnet. Der oppe fikk vi igjen kjenne vinden gjenkjennende, og vi fant
et bord som stod lunt bak en haug. Nå skulle det bli mat.

Krokoavatnet
Pølser ble pakket frem, noen til oppvarming og andre til steking. Det ble et godt gammeldags turmåltid der oppe ved vatnet, helt til vi kjenne trekken ble påtrengende og vi fant det for godt å flytte på oss. Vi gikk bare 200 meter nedover igjen, før vi fant en lun krok, med spisebord og utsikt mot en jernbro (!) Nå kom kaker og kanelboller frem, og vi satt lenge og koste oss i solsteiken. Benni lånte fotoapparatet mitt (med den nye linsa) og fotograferte nærbilder, der det fantes motiv. Så ble vi mette.

Rast i den lune kroken
På turen nedover satte vi igang en skattejakt. Vi tok frem mobilene og søkte etter geocacher med gps. To funn ble det i dalen, og barna var lykkelige over funnene, selv om vi ikke hadde bytteting. Vi var nå fornøyde med dagen, og vendte hjem, etter en fin familietur, selv på en forblåst dag...

Geocaching
Trykk på kartet for zoom
Tid: ca. 2 t t/r
Distanse: ca. 6 km t/r 
Vanskelighetsgrd: lett 
Terreng: grusvei, kjerrevei, noe stigning



onsdag 18. april 2012

Eivindvatnet og Djupadalen

Eivindanden
I utgangspunktet var denne kvelden viet en rundtur rundt Eivindvatnet ved Djupadalen. Men iveren og energien var på topp hos noen i goturlaget, så vi bestemte oss for en utvidelse som resulterte i dobbel avstand enn planlagt. Det gikk helt fint. Vi gikk helt fint.

Gode stier

En skamplett i cachehistorikken, var at vi ikke fant cachen, den forrige turen vi var her. I tillegg var det plassert ut en ny cache i vår her. Vi gjorde som sit, og startet fra den sørlige enden av Eivindvatnet, og fulgte stiene øst for vatnet. Stiene her er bygget av Lions club, i "bygget forstand" Det er utallige stein som er stablet her for at vandrere skal få en behagelig tur i lette åndedrag rundt vatnet. Likevel er ikke stiene trafikkerte, slik de er på de grusete veiene i Djupadalen. Fra den sørligste enden og til den nordligste vika er det i underkant av 2 km på gode skogsstier.

Grindahuset ved Eivindvatnet
Nytt av året er at Lions club har bygget et flott grindahus i den nordlige vika. De befinner seg nært stiene i Djupadalen, men ligger også usjenert til i forhold til "trafikken". Det var en regnfull kveld, så vi benyttet oss av tak, og fant en cache rett i nærheten.

Herfra spaserte vi mot Djupadalen, men oppdaget ugåtte stier, rett der oppe i bakken. Skiltene viste vei til Kringsjå, og Krokavatnet. Med så mye energi i kroppen, ble fristelsen for stor, og vi valgte å følge stiene oppover langs Stakk, istedet for tilbae til Djupadalen. Det ble en stigning vi ikke har mulighet til å prestere på Karmøy, og etter 2 kilometer på gode stier opp bakken, kom vi like godt til Djupadalen likevel. Den indre, vel å merke (!)

På ny stier opp mot Krokavatnet
Nå var det bare å labbe ned de flotte veiene til Stemmen, raske med oss de cachene vi fikk til, og følge bilveien tilbake til bilen. Det ble en fin vandring, og vi rakk lyset før det ble mørkt...



Tid: ca.2 t. rundtur
Distanse: ca.8 km
Vanskelighetsgrad: Middels
Terreng: skogsti, kupert
Cacher i området: 9 + omegn

torsdag 17. november 2011

Stemning rundt Stemmen

Hestadrikkå ved Eivindvatnet
Har aldri rundet Eivindvatnet (Stemmen) i Haugesund før, selv om vi gjorde et forsøk i januar i år. Første forsøk i dag gjorde vi med den nye firhjulstrekkeren (vil bare ha det sagt). Vi kjørte skogsstien 100 meter, før Fredriks latter ble faretruende ulovlig, og vi begynte å tenke på konsekvensene. I tillegg ville det bli helt feil på trackeren til Fredrik, og det gjorde utslaget. Dermed parkerte vi pent ved sørøstenden av vatnet der det er parkering, faktisk.

Vi siktet mot vatnet, og kom ned i ei badevik rett der nede. Siden kartene viste at vi stort sett skulle holde oss nær vatnet fulgte vi vannkanten, der det var antydning til sti. Men Fredrik, med sitt nyinnkjøpte flomlys av en hodelykt var ikke fornøyd, så vi krysset østover, og havnet på den brede sti.

Vi var tydeligvis på rett vei, men stien gikk inn i skog og fikk en stigning, så selv var jeg skeptisk, og angret på at jeg satte igjen bilen... Fredrik derimot, nærmest triumferte i velvilje og lyste vei på gode stier og hadde rett. For snart var vi oppe i høyden og så vatnet ligge vakkert der nede.

Vi lette etter en cache i den nordøstlige vika, og besluttet at det var mørkt, så vi bevarte goturen i det vi gikk videre ut det lange neset som gjør denne turen atskillig lengre.

Det var stor spenning om når vi var på spissen av neset. Ja, så stor spenning var det, at jeg kom med innspillet: "En dette en odde?" Men Fredrik hadde kontroll og vi opplevde det store øyeblikket, større enn oss selv, i det vi passerte spissen. Så var øyeblikket over.

Inn mot skattejakten på to mystery-cacher inne ved Djupadalen, diskuterte vi lidenskapen "å samle på gradkryss", men fant vel dette mindre engasjerende enn engasjementet.

Etter to caher i Djupadalen og ved demningen, gikk vi gangstien tilbake til bilen, og passerte punktet: "Hestadrikkå" Denne lå stemningsfullt rett ved motorisert vei, og ikke langt fra Stemmen, selvsagt..

Fin tur, og absolutt interessant til en dagstur.


Tid: ca.1t i greit tempo
Distanse: ca.6 km
Vanskelighetsgrad: Lett
Terreng: Skogsti, våt, småkupert
Cacher i området: 5 rundt vatnet