Stølsmaradalen og Avdal

Fjordingen

I år har Goturlaget etablert basecamp i Lærdal. Her har vi nesten to uker på oss å utforske et av Norges vakreste landskap rundt indre deler av Sogn og Fjordane. Det er hovedsakelig dalene vi utforsker, men også vidde, kulturstier og fjordarmer. Årets eventyr er Fjordingen.

Stølsmaradalen

Del VI

Stølsmaradalen og Avdal

Vi befinner oss i Stølsmaradalen over Utladalen i Øvre Årdal. En ubetjent hytte vi kom til i går kveld. Planen videre for vår ekspedisjon i Utladalen, er å gå langs fjellsida 800 moh og ned til Avdal, før vi returnerer til Utladalen og til parkeringen. Jeg våkner opp tidligere enn de fleste, og benytter roen og stillheten til å fotografere. Det er en nydelig plass vi har funnet, og omgivelsene er eventyrlige. Øverst i dalen ser vi Ringstindane i Hurrungane, og på andre siden av Utladalen ligger Stølsnostinden med Vettismorki ved foten.

Vi bruker god tid på å rydde oss ut før vi forlater idyllen for å gå mot neste idyll. Første mål er Avdalen. Dit er det 7 km uten betydelige høydemeter opp eller ned, med unntak av siste del av turen. Vi skal følge fjellsida til Stølsmaradalsryggen omtrent hele turen. Men først må vi krysse bekken og komme til første stikryss.

Vi følger stien opp til stikrysset og fortsetter i sørvestlig retning. På andre siden av dalen kommer Vettisfossen raskt til syne, som skal være vår følgesvenn langs mesteparten av turen. I dag går det litt opp og ned, men bare småbakker. Stien er fin, men vi ser at den går gjennom myrområder som nok normalt kan være nokså våte. Utsikten ned den ville Utladalen er upåklagelig. Været er enda klarere enn i går...

Vetti gard i Utladalen

Turen er en vandring i utkanten av Jotunheimen nasjonalpark med Hurrungana skjult bak fjellsida vi går langs. Etter en time på tur, og med orkesterplass til Vettisfossen, setter vi oss ned på et ubehagelig underlag og ordner oss et aldri så lite måltid.

Etter pausen passerer vi Storbekken, som faller utfor kanten der nede. Denne så vi nedenfra på Vetti gard i går, og forstår nå sammenhengen. Vi fyller flaskene og krysser bekken. Det er enda et stykke igjen...

Storbekken sett fra 800 moh

Storbekken, sett fra Vetti gard

Så fortsetter turen som før.. Litt ned og opp en time til, før vi endelig er på kanten og kan se ned mot Avdalsplatået. Nå har vi en bratt nedoverbakke på nærmere 400 høydemeter foran oss, og skal ned i skogen.

Bakketuren ender på Avdalen gard. Denne gården har vært i drift siden 1500-tallet, før den ble fraflyttet i 1962. Den ligger et stenkast fra den dødelige Avdalsfossen, og i bratt skråning, men med håndterlig jord i forhold til bratta nedenfor. Navnet er forenkling av gammelt språk, og betyr trolig avsidesliggende dal. Og det har den vært i større grad enn den er i dag. Den gamle stien ned til Utledalen gikk på naturlige fjellhyller og i bratt skråning. Den var risikabel for folk og fe. I dag kan de som tar sjansen gå denne stien ned et stykke for å beskue gammel historie. I århundreskiftet til 1900-tallet ble en bedre sti bygd, og det er den vi skal følge ned. Må bare ha en vaffel først...

Avdalen gard

Vi blir invitert inn av bevertskapet som har en polsk vri av Årdalsdialekta, med engelsk aksent. Der får vi sitte i finstua, og blir servert vafler og kaffe, som om vi har fintøy på oss. Litt spesiell følelse, når vi kommer ned fra fjellsvette og bakke-pes. Men vi nyter øyeblikket. Det er enda tidlig på ettermiddagen, og veien ned er ikke lang. Men så kommer frykten for latskap, og vi fortsetter.

Stien ned til Utledalen er mye mindre avkrekkende enn beskrivelsene. Det er en fint oppbygd sti, som er lett å gå på, og rene luksusen etter fjellstiene vi kom fra. Det tar ikke lang tid før vi er nede på "Folkevegen til Vetti" og kan vandre siste biten på "motorvei" ned til bilen. 

Utladalen og markene ovenfor er noe av det vakreste av alt det vakre man kan oppleve på Vestlandet. Denne dalen har både vill natur og viktig historie. Heldigvis tråkket Lars Monsen gjennom dalen noen dager etter at vi hadde vært her, og dalen ble dermed fremhevet i Norges største TV-kanal. Denne dalen bør oppleves minst èn gang i løpet av livet, om det er på vår måte, eller på turistenes vis...

Middels

Tid: 5-6 timer

Distanse: ca. 10 km

Høydemeter: ca. 800 meter, stort sett ned

Terreng, Fjell og skogsti, klovsti, grusvei, bratt på slutten

Les om dag 1 av turen vår i Utledalen

Utladalen og Vettisfossen

Fjordingen

I år har Goturlaget etablert basecamp i Lærdal. Her har vi nesten to uker på oss å utforske et av Norges vakreste landskap rundt indre deler av Sogn og Fjordane. Det er hovedsakelig dalene vi utforsker, men også vidde, kulturstier og fjordarmer. Årets eventyr er Fjordingen.

Del V

Utladalen og Vettisfossen

Vi har lenge hørt rykter om den spektakulære Vettisfossen, og er endelig nær nok til å få oppleve fossen på nært hold. Men våre venner i Årdal utroper: "Utladalen er så mye mer enn Vettisfossen". Dette må vi komme til bunns i. Med basecamp i Lærdal er ikke bilturen lang inn til Utladalen. Så etter å ha forhørt oss rikelig og lest oss litt opp, har vi en plan. Vi skal bruke to dager i dalen, og gå Vettisvegen til Vetti gard. Derfra opp den bratte Brendeteigen til på den siden av dalen med best utsikt mot fossen. Overnatting blir på i den avsidesliggende Stølsmaradalen 850 moh. 

Hjellefossen

Vi kommer oss sent i gang. Parkeringsplassen på Hjelle har plass til mange biler, men vi må snike oss inn for her er det tydeligvis populært. Og det visste vi jo... Ved parkeringen renner Hjellefossen ned i dalen, og innbyr til en opplevelsesrik tur gjennom Utladalen.

Vi legger ut på en Vettisvegen, som har en imponerende historie fra nyere tid: Før 1977 var det bare en sti opp til Vetti gard, 5 km oppe i dalen. Den var svært rasutsatt, og en farlig ferdselsveg for turister og fastboende. I 1973 startet en stor dugnadsinnsats av lokalfolket, for å lage en ny vei opp dalen. I fire år jobbet lokalfolket i Årdal på dugnad med vegen, og i 1977 stod den ferdig, under navnet "Folkevegen til Vetti"

Gamlebrua ove Skori

Det er lett å gå inn Utladalen på en så fin vei. Veien er fint stelt med godt gruset underlag og har 4 solide bruer over elva Utla. Den neste fossen vi passerer er Avdalsfossen. Den renner ned fra en hylle der Avdalen gard ligger 460 moh. Fra riktig vinkel ser den ut til å bli slukt av dalbunnen. Men frykt ikke. Denne renner også ned i elva.

Avdalsfossen

Vi fortsetter videre, med brevann rennende med sin karakteristiske grønne farge i elva Utla. Det er rene søndagsturen innover, og bruset fra elv og fosser overdøver alle turgåerne som er på kultur.

Utla 

Det tar en time å komme seg opp til Vetti gard. En lett en. Gården ligger langt oppe i bakken Nede i dalbunnen ligger gårdstunet Flaten og midt i mellom, gårdstunet Lauvhaugen. 3 gårder på en liten plett. Vetti gard er sjarmerende, og selv om betjeningen ikke har utpreget Sognedialekt, er de behjelpelige med både vann og informasjon. På Vetti gard kan du sove i et privat stabbur, eller på rom i et av husene.

Flaten

Vetti gard

Vi har andre planer. Nå fortsetter vi forbi garden og i skaret ovenfor, før vi går litt brattere ned til elva og en kilometer inn til bunnen av Vettisfossen. Senere sender jeg "foggelen" opp og får litt bedre oversikt:

Vettisfossen og Huldra

Nå har vi dagens hardeste økt foran oss. Brendeteigen er en svært bratt li med stigning på 600 høydemeter før det flater noe ut. Stien opp er bare en drøy kilometer lang, så stigningen er på 50-60% den første kilometeren. 

Første utfordring er hengebrua over Utla. Den er ikke noen risiko, men det gir alltid et kick å krysse elv på vaggende underlag. Over kommer vi uten større dramatikk.

Brendeteigen er bratt, men den har ikke luftige partier, og stien er stort sett god å gå på. Unntaksvis er det grov ur, og noen plasser svaberg og klatre opp, men ellers er stien trygt plassert bak busker og trær. Det er mange utsiktspunkter på vei opp bratta, så kamera må frem.

Etter en time i bratta, flater lia noe ut. Her oppe 800 moh vokser det multer, og noe er modent. Det har vær en varm sommer... Vi smaker, nyter, og tar oss tid til å plukke en termoskopp med bær. Middagen i dag er ikke mye å skryte av, men det kan desserten bli...

Vi har fortsatt noe stigning igjen, men nå er det flatere, og sammenlignet med den forrige timen blir dette en lett del av turen idag. Gradvis legger vi Vettisfossen bak oss og har Stølsmraradelen et stykke lenger fremme. Stiene er gode og tørre gå på, etter den varme våren og sommeren på Vestlandet. 

Dagens utfordring har vært vann, og vi har spart på dråpene tross harde motbakker. Endelig krysser vi en bekk med friskt vann, og påfyllenes påfyll blir fullbrakt.

Hytta vi skal ligge på i dag er en ubetjent DNT-hytte liggende 848 moh. Ubetjent betyr at det ikke er matlager på hytta. På beskrivelsen til DNT står det:

"Det er ikke så mange som har funnet denne lille perlen, så ofte har du hytta og landskapet i Stølsmaradalen helt for deg selv."

Stølsmaradal-hytta

Vi hadde håpet på å ha denne for oss selv, men det er høysesong, og når vi ankommer hytta, har allerede 3 par etablert seg. Hytta har nok av sengeplasser, men det er litt mer utfordrende å holde seg privat. Likevel klarer vi å ordne egne kammers, og etter en meget enkel middag, men en deilig fersk dessert av multer, kan vi krype til køys. Ruta vi har gått i dag er mye mindre avskrekkende enn kart og beskrivelser viser til. Anbefales i tørt vær dog..

Middels/Krevende

Tid: 5-6 timer

Høydeforskjell: ca.800 meter

Terreng: Grusvei, skogsti, bratt, skiltet, merket