Mine største opplevelser er i fjellet. Dette mektige ustyrlige, der man ikke kan gjøre annet enn å føye seg etter kreftene. Det å komme så høyt opp at man ser landskap langt borte, langt nede, og likevel kan se oppover i det uendelige. Å la seg imponere av balansen av farger som alltid harmonerer, uforstyrret av menneskelig synsing. Og der oppe, i det øyeblikket; - føler man at man seirer over seg selv. At man er stor i seg selv, men liten i sammenhengen.



Viser innlegg med etiketten Litlavatnet. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Litlavatnet. Vis alle innlegg

onsdag 1. mai 2024

Grilltur til Litlavatnet


Etter mye heftig trimming den siste måneden, starter vi rolig i mai, og tar familietur med den eneste av barna som gidder å være med. Turen har vi gått fra flere retninger, og denne ruta egner seg best for permobil. Litt grovt underlag for rullestol.


Innover triller og traller vi oss gjennom lettgått trasé, og er fremme på halvtimen inne ved gapahuken. 

Y. Holmavatnet / Nøkksvatnet

Vi finner frem burgeren og later som vi er på MacKing der vi nyter middagen med utsikt ved det idylliske vatnet. 




Plutselig hører vi mopedlyd. Det er en gjeng tenåringer som kommer den andre stien opp fra Ferkingstad og er klar for året første bad; -en utfordring som mange tar, nå ved forordet til sommeren. Vi avslutter måltidet  og er fornøyd med en dag ute i det fri på fridagen.

Enkel
Tid: 1t t/r + piknik
Distanse: 4 km t/r
Terreng: Anleggsvei, Gruset turveg, flatt, tørt

tirsdag 5. april 2022

Molinerdugnaden


Vi brukte den siste soltimen i dag til å finne et "TellTur" mål lokalt. For to år siden var denne plassen også et tellturmål i konkurransen, og vi syntes et var en fin plass med et lite grindahus, som turlaget på langåker hadde fått til. 

Man kan komme hit fra både Langåker, Burmavegen og Mjåvatnvegen. I dag tar vi autostradaen fra en ny opprustet parkeringsplass ved Burmavegen. Akkurat denne traseen gir ikke så stor naturopplevelse, men vi oppdager at det er noe som heter "Molinermarsjen" ("Molin" = bygdefolk fra Langåker), som kan være interessant til senere. For oss går turen innover på anleggsveg. 2 km og et glimt av Holmavatnet...


Når vi passerer Holmavatnet for andre gang, er det en liten bakke opp mot turmålet. I dag blir vi overrasket. Det som for to år siden var et enkelt grindahus har nå blitt utviklet til et helt område. Her er det bygget opp natursteinmurer, grillplass, lekeområde og badebrygge. 





Vi blir bare stående å gispe over hva molinerne har fått til. Her går det også an å kjøre for hjulbente. Anbefales for utflukt og familieturer...

Enkel
Tid: 1t t/r
Distanse: 4 km t/r
Terreng fra Burmavegen: Anleggsvei, flatt

torsdag 9. april 2020

Utemiddag på Røyningsbu


Goturlaget er klar for å finne nye turmål i nærområdet. Det er koronakrise og man får holde seg utenfor stuedøra. For å bli inspirert finner vi appen til Norgeskart og Telltur, og finner et turmål til en hytte i egen kommune. Selv så populær Røyningsbu er, skal det være mulig  å holde to meters avstand til sitt indre. Det er også en helt grei ettermiddagstur, og i passe avstand til å ordne seg utemiddag. 


Mens jeg studerte kartet fant jeg ett til Telltur-mål i nærheten Jeg tenkte lite over at jeg hadde zoomet kartet ut, men er jo kjent i området, og tenkte at det ikke kunne være så langt. Dermed ble turen slik:

Vi starter sent (kl.15) fra Storaborg øst for Skudeneshavn, og går gjennom et hogstfelt til vi kommer inn på stien som er del av runden "Vårspretten". Det er denne ruta som er utgangspunktet for turen i dag, men vi har planlagt en "liten" utvidelse. Det er kjølig nordavind og liten grunn til å stoppe. Selv er jeg spent på myrene nord for Ilsvatnet, som jeg har opplevt fuktige tildligere.

Litlavatnet (Skudemarka) inkl. gjerde
Noen forandringer er det siden sist vi gikk her er det: Betydelige flere plankebroer gjør at vi nesten går tørrskodd nordover fra Litlavatnet. På Litlavatnet er det nå også sikret med gjerde langs demningen, så planen med å dytte uvenner utfor går ikke an lengre.

Vi passerer raskt Ilsvatn-demningen fordi det blåser kaldt, og er klar for våte myrer. Men også her er det bygget flere plankebruer, og gjør at skoene omtrent ikke berører gjørme. Midt i myrene kommer det flere turfølger mot oss. Påpasselig på å holde 2 meter avstand, foreslår vi høflig at de går utenfor plankebrua. Har vi gått tørrskodd så langt, så....

Plankebruer gjennom hele marka
Vi bruker ca 1,5 time til Røyningsbu. Det er da sola stikker frem og skinner på oss. Nå gjelder det bare å finne ly for vinden. For dette er vær for utemiddag! Jeg rigger til naturlig bygningsavfall og lager meg en kjøkkenbenk.  På menyen i dag står det Spaghetti Bolognese. Medbrakt har jeg sortert spaghetti, bolognese-saus og kjøttdeig. Resten av oppskriften må du lete lenge etter.

Utemiddag på Røyningsbu
Ved benken er det en firfisle som tror den er godt kamuflert og leker død, men ombestemmer seg etterhvert. Hva er vitsen da?



Vi sjekker inn Telltur-mål Røyningsbu og sikter inn mot neste. I det store kartet var det ikke så langt, så vi går freidige 2 km til Mjåvatn, og fortsetter turen nedover veien mot Sandhåland.

Mjåvatn
En lang kilometer nede i veien er det skiltet til Burmaveien. Denne stien følger vi en god kilometer til Litlavatnet i Ferkingstadmarka. Der har det blitt bygget et grindahus for folk flest av Turlaget Vestsiå. Vi sjekker inn Telltur-mål Litlavatnet og forstår at det plutselig er sent og langt tilbake til bilen.

Nå har vi gått omtrent 10 km. Det er 1,5 time til det er mørkt, og vi har like langt tilbake. Vi snakker tempo, altså.

Butjørn
Det blir noen raske skritt langs Presteveien, og ned til Allmanamyr, før vi snubler oss gjennom skumringen den siste kilometeren til Storaborg. Akkurat før mørket blir bek. Tilsammen har vi gått 90% av lengden til Karmøymarsjen og er rimelig stolt av oss selv....

Middels/Krevende
Tid: 6-7 timer
Distanse 20 km rundtur
Terreng: Skogsstier, plankebruer, våte partier, flatt

fredag 6. mars 2020

Pokestop rundt Litlavatnet

Litlavatnet, Fot
Det var for fint vær til å sitte inne, så jeg bidro til Pokemon Go-samfunnet, og prøvde å nominere noen pokestop rundt Litlavatnet (Midtre Fotvatnet) i Kopervik. Det gikk fint og endte opp med en Pokemon Gym og en Pokestop. Kjekt for ungene å gå på jakt, og mest for de voksne, som trenger en trim etter å ha jaktet pokemon fra bil i timevis....


Men det finnes også flotte fotomotiv rundt vatnet, så etpar bilder ble det også:

Badeplassen "Fot"
Ved "Kanalen" er det nå 2 pokestop og en "gym"
Enkel
Tid: 30 min
Distanse: 2 km
Terreng: Skogssti, delvis fuktig, kupert, litt grusvei

lørdag 14. april 2018

På innsiden av Fot


Goturlaget har i år kjøpt inn  to kajakker som skal hjelpe oss å søke det våte element i større grad enn før. Det er 3 år siden vi tok veltekurs, og lærte oss å ikke drukne i kajakken. I 2015 var vi i padleparadis på Helgelandskysten. Ellers har det vært stilt, og padling har bare vært i drømmene.

I år er fartøyene innkjøpt og klare for sesongen, og litt oppfrisking av teknikk og balanse må til. Jeg tar turen til det nære og velkjente Fotvatnet. Fotvatnet er et av de få vatnene på Karmøy det er lov å padle i, pga. at de fleste er regulert til drikkevatn. Rundt vatnet har jeg gått utallige ganger. Nå skal jeg få oppleve vatnet innenfra. Det ser slik ut:



Tid: ca. 1 time rundpadling
Terreng: Innlandsvatn
Vanskelighetsgrad: Enkel


søndag 15. mai 2016

Nonsvarden - Røyningsbu

Ilsvatnet
Jeg får ingen pins på pinsedagens pinsedag, men nærmere tungetale tror jeg ikke at jeg kommer i år. Det er nemlig tegn til at folk holder hviledagen hellig, selv i marka, selv om det skal vise seg at det blir et lite pinsetreff i myrene.

Turen i dag går fra Nonsvarden, ikke langt fra Vik i Skudenes. Det er frisk bris, men oppholdsvær for de turvante. Ruta gikk jeg mye da jeg bodde i Skudeneshavn, og helt fra stistart var det engang en idyllisk opplevelse. Nå er mye av skogen enten blåst ned eller hugget ned, så området ved Storaborg er ganske rotete. Når den klagingen er over, så går resten av turen i en av Karmøys vakreste områder: Skudemarka.

Jeg har godt tempo, og passerer nonchalant både Litlavatnet og Ilsvatnet. Har nemlig nok bilder av de vatnene. Oppe på myrene mot Røyningsvatnet blir jeg overrasket av en joggende pinsevenn, som spør om veivalg. Jeg formoder han om å ta den smale sti, men det later til å være ren tungetale for han, for litt senere ser jeg han joggende i motsatt retning av hva jeg forklarte.

Selv går jeg i jevnt tempo helt til Røynigsvatnet. For å klare dette, må jeg andektig gå "Presteveien" 50 meter mot Hillesland, for så å ta av til venstre over etpar heier. Inn på traktorveien som fører inn til Røyningsbu, og etter en god time på tur, kan jeg hvile meg i salighet på hytta. Det er hviledag.

Fra Røyningsbu tar jeg en annen rute tilbake til Skudenes. Nå går jeg selveste Karmøymarsjen ned til Allmannamyr, passerer Ilsvatn fra en idyllisk vinkel, og så ned bakkene i Kodledalen. Godt skiltet og merket ned til den populære rasteplassen som kalles "New Zealand hut". Derfra er det gode grusete gangveier ned til idrettsplassen i Skudeneshavn, hvor man passerer det vakre vatnet på Almannamyr.

Men det er ikke nok. På vei gjennom marka via Allmannamyr igjen, finner jeg på å gå opp til Raunfjell. I grunnen bare en vanntank på en topp, men også en fin rasteplass med utsikt over Skudeneshavn osv.

Raunfjell
Dette blir avslutningen på min eGotur. Nå vender jeg tilbake, gjennom delvis nedhugget skog til Nonsvarden, og lager "pulled pork" som har gogjort seg mens jeg var på tur. Det er nemlig slik at på pinsefestens dag ble også grisespisende goturhedninger inkludert i kristenheten!

Middels
Tid: 2,5 - 3 t
Distanse: 9 km
Terreng: Merket sti, delvis myrlendt, gruset gangsti, kjerrevei, småkupert

lørdag 21. februar 2015

Ilsvatn

Ilsvatn
I dag gjorde jeg den siste av tre populære rundløyper fra Allmannamyr. Jeg gjorde en liten vri og gikk fra Nonsvarden i Skudeneshavn.  Det er dårlig med parkering i dette området, så jeg parkerte med hensyn.


Det første jeg så var det markante berget Storaborg (72 moh). Dette er en gammel bygdeborg fra folkevandringstiden. Altså ble øyeblikket 1500 år gammelt. Helt uvirkelig...

Storaborg
Fortsatt korte dager, så Storaborg fikk bli til en annen gang. Jeg hadde et lys å rekke. Fra Storaborg er det langstrakte plankebroer, og enkelt å komme seg tørrskodd bortover og forbi Bergemyr, så inn i et stemnigsfullt skogholt og et stikryss

Bergemyr 



Jeg følger videre stien mot neste stikryss, over enda ei myr og til nok et stikryss. Herfra følger jeg stien fra i går opp til Litlavatnet. På vei til Litlavatnet møter jeg en fjallagsmann som er nysgjerrig på hvor veien går, og han skryter over den fine turen som er foran meg. Fornøyd med det går jeg opp til vatnet, og tar til høyre i neste stikryss.

Mellom Litlavatnet og Ilsvatn er det den fuktigste delen av rundlypa. Ikke like mange plankebroer, og til dels fuktige myrområder må jeg gjennom her. Glad er jeg for at det er fjellsko, og ikke skisko på beina i dag.

Den lengste stigningen er opp fra "Stongemyrane". Da kommer jeg opp over 80 meters høyde, og får fin utsikt sørover. Jeg  blir stående litt og lete etter motiv i kveldslyset.

Stongemyrane

Men så går veien videre til Ilsvatn. Lokalkjente kalte vatnet for "Ilsmyr", noe som forundret meg. Forklaringen ligger kanskje i at myra er demmet opp. Det er kanskje mer et vatn nå, enn tidligere...? Der kommer jeg til det neste stidelet, som skal føre meg tilbake til kjente stier mot Allmannamyr og Nonsvarden.

Det blir mørkere på vei tilbake med litt tyngre skydekke, etpar haglbyger, og lett skumring, før jeg kommer til Allmannamyr. Jeg følger stien til pumpehuset der, og tar til venstre opp grusveien og bakken mot vanntanken. Der er det skiltet til Storaborg, som er retningen og veien jeg avslutter med i dag.

Pumpehuset på Allmannamyr

Lenke til UT.no

Tid: 1 - 1,5 t

Distanse: 5 km
Terreng: Merket sti, delvis vått, småkupert
Vanskelighetsgrad: Enkel / Middels

fredag 20. februar 2015

Litlavatnet

Litlavatn
Jeg saumfarer Skudeneshavn for tiden, og blir stadig imponert over fjellagets innsats i området. Etter "Vårspretten" tar jeg nå en kortere rundløype fra Almmannamyr. I det jeg kommer opp til Allmannamyr, ser jeg fjellaget i aksjon, og stoper opp for å skryte litt. Fjellaget har akkurat gruset den smale stien rundt vatnet, og blir tatt med spade og minigraver, når jeg passerer.

Dette har vært vinterferiens innsats for fjellaget, mens de kan fortelle at de tidligere har ryddet skog rundt stiene i nærområdet, etter ødeleggelsene til Nina og Ole. Fjellaget har mye å gjøre. De har tatt ansvaret for hele 45 km med turstier, like opp til Burmaveien. Jeg blir imponert. For med kvaliteten på stiene som er her, kreves det god innsats.

Solnedgang er ikke langt unna, så jeg skynder meg avgårde, og følger skiltinga fra østsiden av Nauthidleren. Det er bratt opp fra grusveien og inn i skogen, men øverst i bakken hadde fjellaget tilrettelagt med taurekkverk.

Over haugen går jeg mellom vindfelte trær og i delvis vår sti. Nede i myra på andre siden er det gode plankebruer over de våteste myrene, og over tjernet der nede ligger plankebruene idyllisk til i vannkanten og mellom trærne, og lager en park av seg selv.


Videre er det et lite skogholt og en liten myr før jeg når Litlavatnet. Jeg klatrer opp på demningen, og følger buen til neste stidele på andre siden. Her kommer rundløypa "Vårspretten" ned fra Ilsvatn, der vi gikk i mørket forrige uke. I dag skal jeg følge turløypa direkte tilbake til Almmannamyr, i lyset.

Det er en stemningsfull sti med mange motiv tilbake i rundløypa. Her går jeg gjennom naturlige allèer, tørre stier, med plankebruer, og stemningsfulle skogholt og berg.




Rundløypa tar ikke lang tid, og jeg er snart tilbake på grusveiene ved Allmannamyr. En kort tur på gode stier, med mange motiv. Bare prøv!

Lenke til UT.no
Tid: 30 - 45 min
Distanse: 2,5 km 
Terreng: Gode merkede stier, delvis gruset, delvis fuktig, kupert
Vanskelighetsgrad: Enkel / Middels