Eidetinden 1020 moh

Nordlendingen 2024

I 2015 utforsket Goturlaget Helgelandskysten og Lofoten på vei mot nord i Gobilen

I 2018 ble reisen til  Vesterålen og Lofoten vårt prosjekt "Nordlendingen" 

I år utforsker vi området fra Gildeskål til Hamarøy med basecamp i Storvika, Valnesfjord, Kjerringøy, Steigen, Hamarøy, og en bonuscamp på Rødøy som avslutning på et 3 uker langt eventyr i nord. For tiden har nordlendingene det beste sommerværet i landet, og det fikk vi gleden av å oppleve i år også..

Camp Kjerringøy

Del 5 : Eidetinden

Eidetinden fant vi som turmål når jeg fikk i gave en luksusovernatting og gourmetmiddag på Kjerringøy bryggehotell. Vi klarer ikke å ta oss luksus uten å ha fortjent det først, så da måtte vi finne en skikkelig utfordring, og denne toppen kom opp. Eidetinden er en markant topp på Kjerringøy, som jeg første gang la merke til på en seiltur til Kjerringøy og Karlsøyvær i 2020  

Fra Karlsøyvær 2020. Eidetinden er den høyeste t.h. i fjellmassivet

Den gangen tenkte jeg at denne toppen kun er for klatrere eller for 20 åringer med adrenalinbehov, men nå er jeg blitt stor gutt, og forstår at alt ikke er slik det tilsynelatende ser ut... Vi har studert beskrivelser, inntegningene og GPS-spor, og vurderer turen som trygg men krevende.

Etter en lat dag fylt med mat og god drikke legger vi ut på jakt etter enda en midnattsoljakt, og starter kl.18.30. Tiden betyr ikke så mye her, for det er godt lys hele dagen, og litt svalere temperatur om natten. Vi ser et par biler ved parkeringsplassen på Låter, og tenker at det kanskje er folksomt opp til tinden i dag. Men nå går vi alene, opp gjennom løv, og nydelig furuskog de første 300 høydemetrene til Låtevatnan. Stien er stort sett enkel å gå på på fine stier oppover.

Vi ser Eidetinden helt til topps fra de første metrene, men legger også merke til Seta, som reiser seg som en nissehatt til høyre / sørsiden av Låterskaret. 

Oppe ved Låtervatnan treffer vi en familie, men forsøker å unngå de. Og lykkes. Vi har forlengst vendt frykten opp mot fjellene, og lurer på hvor vår hjelp skal komme fra. Men vi finner den langt inne i motivasjonen og trår til oppover mot veggen som står bastant og høyreist foran oss. Vi går til venstre / nord og begynner på selve utfordringen.

Seta

Eidetinden

Stien er ikke spesielt vanskelig de første hundre metrene, men bratter seg gradvis opp mot 50% stigning. Dette merkes. Utsikten nedover er den samme de neste 600 høydemetrene, men høydefølelsen kjennes når vi klyver over de bratteste kneikene.

Strandåtindan / Seta

Stien er enkel å finne, men på ett parti ser stien ut til å gå oppover et bratt svaberg. Noe som ser risikabelt ut. Vi finner derfor en vei gjennom ura til høyre /vest, og balanserer oss over store steiner til vi er tilbake på stien igjen, og fortsetter trygt oppover. Dette hadde vi ikke trengt å gjøre, finner vi ut på vei ned igjen. Stien går ikke opp svaberget men til høyre for det. Dette så vi ikke nedenfra....

Vi bruker nesten 2 timer på veggen opp til topplatået. Da er den en enkel spasertur på noen få hundre meter bort til toppunktet 1020 moh. Her er det bare å trekke pusten, og ta inn over seg hele panoramautsikten, som strekker synet milevis i alle retninger:

Strandåtindan / Seta

Utsikt mot Folda / Husbyviktinden

Opplitindan

Eidetinden 1020 moh

Etter en lang fotostopp er det klart for vandringen ned igjen. Det er hardt å gå ned slike bratte sider, men på 70% av tiden vi brukte opp kom vi ned igjen til start, og kunne klappe oss selv på skuldrene, for i morgen blir det hviledag og luksusdøgn på Kjerringøy Bryggehotell....

Meget krevende

Tid: 5-6t t/r

Distanse: 7 km t/r

Høydeforskjell: 1015 m (1045 totalt)

Terreng: Skogsti, berg, steinur, tørt, svært bratt, små våte partier

Ut.no

Les mer fra

Nordlendingen 24

Finneskua og jura

Molotrimmen

Bliksvær

Kvarven 610 moh

Eidetinden 1020 moh

Trohornet 645 moh

Solnedgang ved Røssøya

Prestkona 646 moh

Fløyelspadling ved Røssøya

Bøsanden etter solnedgang

Bratta i Brennvika

Tretindan og Småtindan

Hamarøyskaftet og Landstrykerstien

Stortuva

Nesstraumen

Steinslandsosen naturreservat

Rødøyløva

Storsanden

Kvarven 610 moh

Nordlendingen 2024

I 2015 utforsket Goturlaget Helgelandskysten og Lofoten på vei mot nord i Gobilen

I 2018 ble reisen til  Vesterålen og Lofoten vårt prosjekt "Nordlendingen" 

I år utforsker vi området fra Gildeskål til Hamarøy med basecamp i Storvika, Valnesfjord, Kjerringøy, Steigen, Hamarøy, og en bonuscamp på Rødøy som avslutning på et 3 uker langt eventyr i nord. For tiden har nordlendingene det beste sommerværet i landet, og det fikk vi gleden av å oppleve i år også..

Camp Kjerringøy

Det er ikke lett å finne plass å campe på Kjerringøy. Vi velger derfor å fricampe, og det er ikke vanskelig å finne. Vi ser en haug med bobiler på vei mot Kjerringøy handelssted, og etter en sjekk på campingplassen, der det er helt fullt, rigger vi basecamp på en gressmo ved Fjærkjerringa. Her får vi oppleve fallvindene fra fjellet om nettene, og sover med med vidåpne ører. 

Del 4 : Kvarven

Etter å ha rigget oss til og spist middag er klokka allerede kveld, men det betyr ikke noe i nord: I dag blir det en lettere tur til Kvarven, som visstnok skal ha en fantastisk utsikt mot tindene nord på halvøya. Vi kjører tilbake til den fulle campingplassen. Stistart er bare 100 meter bortenfor med parkeringsplass / fricamp til 3 biler, omtrent. 

Stistart ved Alsos

Klokka er nesten 22.00 når vi starter oppstigningen gjennom løvskogen. Det er god sti i jevn stigning og bare noen hundre meter oppe i lia begynner kveldslyset å leke med lange skygger og myke farger. 

Kvarven i sikte

Vi kommer til Hestmoen (300 moh) på en halvtime, og får den første utsikten mot Vestfjorden / Folda og helt til Lofotveggen. 

Hestmoen 300 moh

Men vi er bare halvveis opp. Videre fortsetter vi gjennom løvskog og over noen småmyrer til vi kommer opp i mer fjellterreng 400 moh.  Mot Bodø ser vi nå den karakteristiske Steigtinden bryte seg gjennom horisonten.

Nydelig terreng opp mot Kvarven

Nå får vi virkelig god sikt mot det høye fjellpartiet på Kjerringøy, med den høyeste Eidetinden, som vi planlegger å bestige i morgen. Foran bøller Strandåtinen og Opplitinden seg, men strekker ikke lenger enn opp mot 900 moh, mens Eidetinden passerer 1000...

I sør ser vi ned til Fjærkjerringa, der vi har strandet vest for fjellmassivet. Men det er enda et lite stykke til topps. Vi rasker på og satser på solnedgang også på denne toppen.

Vel fremme får vi et nytt magisk lys når sola gradvis går ned bak Lofotveggen. Horisonten er 8 mil unna, men bryter horisonten i en kunstnerisk strek, der sola forsøker å holde seg oppe, men til slutt legger seg bak Vestvågøya og tar seg en hvil. Om ikke lenge står den opp fra de døde.

Vi blir stående å skue oss rundt på det fantastiske landskapet i Salten og de omliggende tinder og fjell som er utallige her oppe. Men en dag må vi vende nesen under dyna, så vi begynner allerede å planlegge tindebestigningen i morgen...

Eidetinden t.h. er planen for i morgen

Mot Kjerringøy og Karlsøyvær

Mot Bodø / Salten

Sjunkhatten / Salten m.m.

Middels / Enkel

Tid: 2 t t/r + fotostopp ca. 1 time

Distanse: 7 km t/r

Høydeforskjell: 580 m

Terreng: Skogsti, løvskog, myrlendt, berg, jevn stigning, våte partier

Ut.no

Les mer fra

Nordlendingen 24

Finneskua og jura

Molotrimmen

Bliksvær

Kvarven 610 moh

Eidetinden 1020 moh

Trohornet 645 moh

Solnedgang ved Røssøya

Prestkona 646 moh

Fløyelspadling ved Røssøya

Bøsanden etter solnedgang

Bratta i Brennvika

Tretindan og Småtindan

Hamarøyskaftet og Landstrykerstien

Stortuva

Nesstraumen

Steinslandsosen naturreservat

Rødøyløva

Storsanden

Brødrene seiler

Det har aldri skjedd at vi fire brødre har klart å samarbeide om en felles tur. Men med en motivator som storebror Fred, er ingenting umulig. Etter et halvt års planlegging skal vi på seiltur i den tradisjonelle åttringen Hæringen, med utgangspunkt i Bodø. Vi skal seile nordover mot Kjerringøy og Karlsøyvær, og få opplæring av storebror som skal lære oss hvordan man seiler for egen skute. Han har allerede gitt oss webinar i båtens oppbygning, funksjonalitet og sjømannsbegreper. 

Vår kjære storebror er engasjert i Kystlaget Salta, og med base i Bodø seiler de, pleier og skryter av egne båter. Det er en god gjeng som elsker nordlandsbåter, med arven fra vikingtiden og kunsten å lage skip. Åttringen Hæringen er over hundre år gammel, og var i sin glanstid en fiskebåt. Disse båtene er grunn i kjølen, men akkurat nok til å skjære fint gjennom bølgene, og likevel klare seg på relativt grunn sjø. Vi seiler med storseil og fokk. 

Etter mange dagers forberedelse har Fred gjort klar båten med alt som trengs, og rigget opp telt, slik at vi har soveplasser hele gjengen. Jeg er den siste som ankommer. 

Det er en nydelig kveld, og det eneste vi har å gjøre er å nyte Bodø skyline, før neste dag kommer.

Vi nyter morgenen, etter at halvparten av brødrene har hatt søvnløse netter, men etter litt ekstra ærender er vi klare for å manøvrere oss manuelt ut av båthavna. Været holder seg fint en god stund, mens vi ror ut Nyholmsundet og setter kurs mot Kjerringøy.

Utpå Landegodefjorden tetter skylaget seg og vi får en lang våt periode med tåke og etterhvert veldig dårlig sikt. Vinden er svak, så vi forsøker oss på å legge til et seil. Det er klyver fremst i båten som rigges opp, og hjelper litt på gjennomsnittsfarten. 

Vi manøvrerer oss litt langt vest og skjærer mellom skjær, før kursen endres til retning Karlsøyfjorden. Ved skjærene er det grunner, og en makrell biter på så vi får lunsj med makrellskive.

Det går på tålmodigheten løs, før det etter 5 timer letter litt i skylaget. Da passerer vi Fjærfjellet og får hjelp fra vind i fjellsidene. Plutselig blir det action, adrenalin og moro i mannskapet. På relativt kort tid har vi seilt opp til Kjerringøy, der vinden har blitt såpass god, at det er vanskelig å ro inn i havna. 

Å krysse med seil inn er for risikabelt, så vi monterer motoren og bakker inn til brygga. sant og si er omtrent den eneste farten på en åttring bakkefart....

Ankerdrammen varmer godt når vi er tjoret trygt i havn. Vi rusler bort til hotellet for en varm kaffe, og sosialiserer oss i båt-teltet før natta kommer og vi slapper av etter en våt lang dag på seilas. 

Neste morgen tar vi oss god tid, med sjømannsfrokost og opplæring av båtknuter.

Sola skinner over Kjerringøy når vi tar årene fatt og ror ut av havna for å lete etter vind. 

Men det er blikkstille hav og lufta har ikke bevegelse. Vi må bare innfinne oss i sole oss en time, før vi ser noen vinddrag over Karlsøyfjorden. 

Vinden kommer mot oss, så da passer det godt å lære oss kryssing. Det er teknikken man bruker i motvind. Dette går i å fange vinden så den akkurat ligger på grensen til å fylle seilene. Å krysse blir derfor å seile i sikksakk på skrått mot vinden. Hæringen har ikke dyp kjøl, og dreier derfor sent. Vi må bruke årekraft for å hjelpe til å dreie båten, så det blir etpar timer med jobbing, før vi når Nordøysundet.

I Nordøysundet kan vi seile mer på slør (med vinden fra akter). Der fisker vi opp to flotte sei, og har dermed middagen planlagt. 

Nå går vi vest og dreier mot sør og inn i drømmefarvannet til kaptein Fred. Vi skal nå ned til Dragan gjennom Dragsundet, hvor vi får seilasens høydepunkt.

Med nytelsen av omgivelsene og vind i seilene seiler vi ut og inn sundet, før vi ankrer opp i Dragan, og tilbereder en deilig seibiff, med smørdampede grønnsaker. 

Havet stilner igjen og vi nyter en herlig solfylt dag, før vi bestemmer oss for å returnere til Kjerringøy med motorkraft. Havna blir det beste utgangspunktet for å seile tilbake til Bodø. Det er meldt uvær neste ettermiddag, så da er det best å være i havn før den tid.

Med god tid på ettermiddagen, bestemmer vi oss for å besøke det historiske handelsstedet på Kjerringøy. Det var lenge et handelssentrum i området, og bærer preg av rikdom og stor aktivitet fra den tiden havets rikdommer var landets beste handelsvare.

Siste dag våkner vi igjen til en nydelig sensommerdag, men det er ingen vind, så vi må tenke på tiden, og gå med motorkraft tilbake til Bodø. Det blir noen late timer for mannskapet, med unntak av en halvtime med seil når vi passerer Mjelle...

Midtveis begynner luftspeilingen og spille oss et puss. Lofotveggen er langt unna, men her speiler den seg i lufta, slike at den ser ut som et lasteskip. Det er den ikke, til info....

Det blir en liten fisketur på nordsiden av Hjartøy, før vi plutselig ser vindråse komme fra sør. Da skynder vi oss å gå inn til havna like ved. Med store utfordringer klarer vi å legge til brygga, mens vinden øker på. Vi er trygt i havn, og fornøyd med valgene vi har tatt.