Hegerlandsnuten 1291 moh

Også dette året lar vi oss friste av syv topper i Sauda som er annonsert i konkurransen "Sauda Seven Summits" - av de lokale friskbente og idrettsåndens forbund av lag og bedrifter. Vi hadde stor glede av konkurransen i fjor, og fikk oppleve mange nye topper og områder i Sauda, så da prøver vi igjen. I år er det hele 5 topper vi aldri har vært på, og Hegerlandsnuten er den første vi prøver oss på. 

Hegerlandsnuten er en "kort" men bratt 1300-meter som ligger like over grensen til Røldal. Toppen er i praksis ikke i Sauda, men med litt overtalelse forundrer meg ikke om den like godt melder seg inn i kommunen. Det er en god kjøretur fra basecamp Gohytta, og klokka har nettopp blir stilt til det verre, så dagen er ikke lengre enn vi trenger. Vi starter derfor tidlig og kjører fjellveien til Røldal, hvor vi starter ved Kringletjørn, - 1 km over kommunegrensa. Her ser vi ikke merking i det hele tatt, så følger en gps-rute på mobilen. Ruta er enkel nok, men noen tips kan være grei å følge....

Kringletjørn. Kvitenuten bak

Vi går rett opp i Kringletjørnskaret, som er en ordentlig bratt start på dagen. Her ser vi noe dyretråkk eller muligens sti som forsvinner, men så lenge vi holder oss til venstre / nord i skaret går dette fint. 

Bratt opp Kringletjørnskaret

Dette går helt greit, med litt klyving over etpar kampesteiner i toppen av skaret. Naturen her oppe er helt rå, med grove fjellpartier, og steiner spredd utover. Det er lite vegetasjon, men det som vises er goldt over hele fjellet. 

I skaret flater det litt ut, og vi følger nå en passende stigning til høyre / sørsida. Etterhvert kommer vi opp på berg, og noen steder må jeg klyve litt. Godama tar en litt lettere stigning, men her er det visst bare å føle seg frem og sikte sørover mot toppen. På veien oppover er det flere skar og bergsider og det kan være lurt å følge med på retningen mot toppen.

Oppe i høyden kan vi nå se helt til Røldal, men det er for mye skyer til at vi ser til Suldal, så sånn sett burde vi dra hit på en klarere dag.

Holmanuten, Røldal bak t.v.

Vi tror vi har siktet riktig når vi kommer frem til en høyde. Men vi ser at vi har bommet litt og må ned i et litt bratt skar, før vi treffer på selve toppen. Frem kommer vi likevel, en drøy time etter start. 

200 meter bomtur

Litt bratt skar mellom høydene

Fremme 1291 moh. 6 topper igjen...

Det er på grensen til vinter på toppen, så matpausen hopper vi over og vandrer ned igjen, sånn omtrent samme rute.

Middels

Tid: 2- 3 t. t/r

Distanse: 4 km t/r

Høydeforskjell: 390 m

Terreng: ur, berg, skar, umerket, off-piste, tørt. 

Brekkestølnuten 1040 moh.

Det er spesielt vinterstid vi snakker om denne fjelltoppen, når vi er på Basecamp Gohytta i Svandalen. Denne toppen er et yndet mål for skiturer, med perfekt helling og muligheter for enkel frikjøring. Klatreturen er på 740 høydemeter, men nedover er ikke det en lang tur på ski. Mange rasfarlige vintre har holdt oss tilbake, så nå, - når vi får den siste av 3 godværsdager denne høstferien, tar vi oss en ekskursjon opp til toppen.

Med nuten i sikte fra Skeivane

Vi starter fra Skeivane nederst i Nordstøldalen. Fra 300 moh går vi lett på grusvei opp til Risbrua, og tar av på skogssti. Stien starter nokså flatt, med tanke på alle høydemeterne vi skal opp i dag. Vi følger stien først langs elva, så inn i bratte bjørkeskogen opp til tregrensa 550 moh.

Hovlandsnuten på andre siden av dalen

Nå åpenbarer det seg en enorm lynghei som brekkes av noen fossefall av Grødalselva. Midt i lia ligger Litlastølen, omkranset av blåbærlyng, krekling og tyttebærlyng. Faktisk ser vi nå at vi står midt i masse modne tyttebær, og bestemmer oss raskt for å plukke med oss noe på nedturen. Godama må selvsagt smake på blåbærene, med en del av de er vasne nå, så vi bygger heller opp forventningene til de røde små.

Ved Litlastøl

Lia brekker seg mot Grødalen ca 700 moh og vi brekker hardt mot venstre hvor vi skal fortsette ruta på svaberg. Vi får et langt parti med svaberg i Brekkestølslia opp til ca.900 moh. 

Grødalselva

Brekkestølsheia

Svaberget strekker seg langt oppover

Vannpyttene var delvis frosne etter mange kalde dager

Siste del av ruta går vi på en siste gressbakke bratt opp de siste hundre høydemetrene, før det flate mer ut mot toppunktet. Her får vi se en uventet utsikt. Vi ser nemlig rett bort til Ulvanosa i Kvinnherad, og skjærgården utenfor... 

ca 100 høydemeter under toppunktet

Toppunktet 1040 moh

Men det blåser vinterlig her oppe, så vi velger å ta nista litt lenger ned i gressbakken, før vi går lett nedover svabergene og til tyttebærlia for en god sankningsøkt, som gir oss syltetøy og trollkrem resten av høstferien. For resten av ferien blir det uvær...

Middels

Tid: 3-4 t t/r

Distanse: 8 km

Høydeforskjell 740 m

Terreng: grusveg, skogssti, berg, bratt, tørt

Ut.no

Buerfjellet

Buernuten 966 moh

Etter aha - opplevelsen i Austarheimsdalen i går, ble fristelsen for stor til å la være. Buernuten lå der rett opp i bratta, og kalte oss til seg. Det er den andre dagen av 3 fine dager denne høstferien. Vi er klar for å gå over Buerfjellet på 13 km lang rundtur som ender der vi var i går. 

Vi starter fra samme plassen, en parkeringsplass i Bekkjadalen 590 moh og går inn i Austarheimsdalen på frosne stier. Det er langt ut på formiddagen, men dalen er skyggefull, så det er ikke helt opptint enda. Når vi runder inn mot Austarheimsdalen, slipper de første solstrålene frem, og vi ser hele turmålet for dagen. 

Annanutvatnet 555 moh

400 meter over dalen ruver fjellmassivet vi skal opp på i dag. Det er et bratt heng ned mot dalen, men vi starter flatt ved Annanutvatnet, før vi finner skilting til Buernuten. Til de lokales fortvilelse står det feil navn på Norgeskart. Fjellet heter Buerfjellet, høyeste punkt Buernuten, mens det på Norgeskart står Liasetnuten. Det er en topp som egentlig ligger ned mot Liaset, lavere i terrenget.

Fra skiltingen går det i jevn slakk stigning. Denne er ikke spesielt tydelig, men godt merket. Det er mulig å ta en brattere rute lenger bort, og det vil jeg nok anbefale, for her blir det litt mer off-piste...

Etter et stykke i jevn stigning starter vi på dagens bratteste del av turen. Det er nå vi skal klatre opp 400 meter. Men ruta er ikke så ille som vi tror, for her går det i sikksakk oppover berget. 

Vi får også en nydelig utsikt mot Heidalen, og innover i Vassbotn mens vi går oppover. Omtrent 700 moh dukker det opp et nydelig tjern i det som er skiltet Stordalen. 

Heidal

Heppåstjødna 694 moh

Vatnadal (Austarheimsdalen)

Vi går nå opp den siste kneika mot nuten, og runder fjellet på sørsida. Da får vi en ny utsikt ned i Åbødalen og videre ut Saudafjorden. Vi finner le i et hol kalt "Røssbotnen" og nyter utsikten herfra. Men vi har en lang tur foran oss og har enda ikke nådd høyeste punkt. 

Med Åbødalen og Saudafjorden i sør.

Det er nå vi kommer opp de bratteste bakkene opp mot toppen. Men så er vi snart på Buernuten 966 moh og vet at det herfra bare skal gå i nedoverbakke tilbake. 

Det er skarp høstluft så vi kan ikke stå lenge i ro. Vi tar et raskt skift, og fortsetter videre med tørre klær. Nå går vi på den siden av fjellet som vender mot vest, Åbødalen og Buer. 

Midt oppå fjellet ser vi en praktfull natursteinsmur. Litt senere får vi vite at denne ble satt opp i nyere tid, men pga. snømassene og dårlig vær var det ikke mulig å holde den vedlike her oppe.

Vi fortsetter videre, og får et vakker skue over til Fossdalen på andre siden, og dermed få vi et nytt turmål på ønskelista...

Ruta går i slakt terreng nedover i retning Moringdalen og Buer. Det blir en tur gjennom nysmeltede smådaler og langs ur og berg, før vi plutselig skjønner at vi er på kanten av stupet til Moringdalen. Her er det så nydelig at vi gjør oss klar for en middagspause. Vi har nå gått hele fjellet på langs...

Moringdalen

Etter mat går det brattere nedover mot Fjotene. Detter er eidet som skiller Austarheimsdalen fra Moringsdalen og Buer. Det er vannkraft som produseres her oppe, og elva er derfor litt mer enn naturlig nedover mot Vatnadalen / Austarhemsdalen. 

Fjotene fra Nordskar

Vannkraft skaper elva litt mer enn naturlig

Fra Nordskar følger Godama et tråkk som går i riktig retning, men jeg ser at merkinga er en annen retning, og vi følger denne omveien ned til veien ved Fjotetjødnå. Dalen er lang og vid, og det tar en stund før vi ser ned til Vatnadal og kjente trakter fra i går.

Vatnadalen / Austarheimsdalen

Nå kommer vi ned til Slåttedalen og Vatnadal øverst i Austarheimsdalen og vandrer mot kjente stier. Vi følger Vatnadalsdvatnet, men krysser over dalen ved skiltinga til "Bru 2". 

Slåttedalen

Vassbotnen

Stær i trekk....

Vi går litt i villmark før vi treffer noe som ligner på sti. Etter etpar hundre meter finner vi brua og krysser den. Den har noen år bak seg, men ser fortsatt solid ut, så vi ønsker den lykke til fremover og fortsetter mot Annabu. Da er det bare å tolke: Annabu ligger på en høyde over Annanutvatnet, som ligger ved foten av Annanuten. Lett.....

Før vi tar kvelden passerer vi "Den Himmelske Freds Plass" og treffer på Oddvar Årthun, som er en foregangsmann her oppe i Austarheimsdalen. Han har merket alle stiene, drenert myrene, laget rasteplasser og plankebruer i hele dalen. Han har også tegnet rutene på egne kart. Det er med stor respekt vi forlater plassen og dalen, og tenker på slike pådriverne som utrettelig jobber med stier og turmål for et knippe turmennesker som oss.

Det er planlagt vei eller høyspentmaster gjennom Austarheimsdalen. Vi er glade for å ha fått opplevd dalen såpass uberørt som den var denne helgen....

Middels / Krevende

Tid: 6 timer rundtur inkl.pauser

Distanse: ca.13 km

Høydeforskjell 410 m

Terreng: Fjellsti, merket, skiltet, bratte partier, våte partier

Ut.no