Byløypa og Komsa

 Skiparadis Alta 

Byløypa og Komsa

Byløypa over Galgeberget

I år tilbringer Goturlaget vinterferien i Alta, mitt barndoms skiparadis. Fra mitt nye barndomshjem i Bossekop går "byløypa" et stenkast unna. I dag prøver vi ut løypene til mitt barndoms skiparadis Komsa og fortsetter i 5-ern hvor jeg gikk mye på ski, hoppet mye og kjørte mye utfor som barn. Været er ikke påske, men ganske normalt overskyet, slik jeg kan huske det 40 år tilbake. Dermed autentisk, altså.

Byløypa på Midtbakken

Byløypa ble laget for å få en sammenhengende tur og skiløype gjennom Altas langstrakte bebyggelse. Tar man med ytterkantene er det fra Eiby i Øvre Alta til Tverrelvdalen totalt 21 kilometer. Noen GPS sier 23. Løypa går gjennom lysløypene i Tverrelvdalen, Kaiskuru, Sandfallet, Komsa og Gakori. Noen strekk er på bilvei, mens det meste av løypa går gjennom friområder. 

Byløypa mot Prestegårdsmyra

Vi starter i Bossekop og BUL-løypene, men må snart på bilvei for å komme til Prestejordet. 

Det travleste partiet mot Midtbakken er å krysse E6 før man kommer til Alta kirke. Der er snøen skitten og veitrafikken litt overveldende. 

Ved E6

Men så kommer vi oss i fredeligere områder forbi kirka og gjennom Midtbakken. Vi tar ett minutts stillhet ved pappas grav (som vi må grave fram) før vi fortsetter oppover løypene gjennom Midtbakken og opp til Komsa. PS! Byløypa runder kirkegården, så du slipper å gå gjennom...

Her planlegger vi å gå "5-ern". Løypene i Komsa er trimløyper og går i sløyfer opp mot store Komsa. Det er ingen lange bakker men etpar små bratte kneiker. 

Komsafjellet 

Komsa ved Bukta. Utsikt mot Elvebakken

Vi går opp mot øverste punkt og får utsikt mot Bossekop og etter hvert Elvebakken. Det blir en kort stopp før vi fortsetter resten av "5-ern" og vi returnerer byløypa til Bossekop igjen.

Norgeskart

Middels

Tid: 2-3 timer

Distanse: 12 km t/r

Høydeforskjell: 90 m

Terreng: Slakt terreng, småkupert, skiløype

Midnattsolturen

Altafjorden kl.23.50

Jeg er hjemme i mitt barndoms paradis, og midnattsolen har latt vente på seg. Men i kveld, siste kvelden; sprekker skylaget og teppet åpner seg for en ekte midnatts sol natt. Jeg er hjemme rett etter vinteren og rett før myggen. Det blir dermed en parfymefri natt ute i vindstille solskinn.

I Komsafjellet, som ligger rett utenfor døra vår, lekte jeg som barn: Cowboy, indianer, eventyrer, arkeolog, cross-syklist, skiløper, alpinist, freestylekjører, skihopper og pyroman (!?). Den lille odden innerst i Altafjorden var en trygg, spennende og fredelig lekeplass.

I dag ville nok kanskje ikke foreldre sendt barna ut i området uten hjelm, klatresikring eller tracker-chip. For fjellet er ikke høyt, med sine 200 moh, men har bratte fjellsider ned mot fjorden, og mange klipper i terrenget. Jeg klarte meg derimot med et brudd i armen, og en kjøttflenge i øret. Ellers kan det diskuteres om hodet er på samme plass...

Som tenåring ble området heller brukt til nattutflukter, da vi gikk opp og nøt de lyse sommernettene. 30 år etter skal jeg få oppleve nattens solstråler igjen.

Halddetoppen i sørvest

Jeg legger mamma før jeg drar ut på tur, og etter noen få steg er jeg der, i mitt barndoms paradis. Det blir strake linja til Tollevika, hele 150 meter, der det er en bratt morenekant ned mot fjorden. Her får jeg tatt mitt første midnattsolbilde utover fjorden, med skygger av fjordholmene, der vi dro et titalls torsk hver sommer.

Tollevika

Klokka er bare elleve, og jeg er på skyggesiden av Komsafjellet, så jeg setter opp tempoet, for å rekke toppen til midnatt.

Det kryr av stier i Komsa. Man kan lett gå feil, men aldri vill. På ruta mi holder jeg meg så nær fjorden som mulig og på nordsiden av fjellet. Etterhvert finner jeg en merket sti.  Til info er rundturen over Store -Komsa merket med blått, sånn av og til...

Jeg er langt oppe i fjellet, relativt sett, og kommer inn i en vakker hvitkledd ospeskog. En fantastisk kontrast i det ellers sommerlige landskapet. Den står der som en hellighet, uberørt og med selvstyre, -en eventyrskog som må fotograferes.

Videre oppover i skyggen av fjellet ser jeg silhuetter av furuskog. De vokser sent her oppe, og er som dverger å regne. Sollyset varmer opp berg og nes i Bossekop, innerst i Altafjorden, slik at de gløder i midnattsola. Natta er perfekt, og jeg somler med bena, fomler med kamera, slik at skrittelleren stopper helt opp. Ingen har vel sagt at midnattsommer i Alta er en kaloribrenner....

Klokka 00.00 får jeg ekte midnatts sol i fleisen, gjennom en busk, som fyller øyeblikket i et perfekt motiv. Jeg traff både på vær, tid og sted. Dette øyeblikket kommer til å sette seg i minnet...

I dette vakre lyset, fortsetter jeg over ryggen på Store-Komsa, bare 200 moh. Altafjorden og Altadalen er vid og bred, så selv med et lavt høydepunkt, har man en god utsikt over hele indre og ytre Alta.

Tollevika, Bossekop, Hjemmeluft og Skoddavarre

Sandbakken, en morenerygg som går tvers gjennom Alta

Altadalen, med sentrum og Nordlyskatedralen midt i bildet

På bakken viser lyng og blomster en fargesprakende nysommer. Mamma fortalte meg her om dagen, om den gangen da hun i sin frivillighetstid, som ung barnepleier i Alta, fikk bilder hjemmefra (sørfra), der de viste et september i full blomst, med blomstrende hager, som de skrøt av (for å lokke henne hjem?) I retur sendte hun pressede løvblader fra det fargerike høst-Alta, hvorpå hun skrev: "Her er en blomsterbukett fra Finnmark". Mamma hadde allerede forelsket seg, både i mannen og naturen.

Jeg forstår begge deler. Det er ikke lett å forstå fargeprakten, der man sitter i sør og tenker på Finnmark som mørketidens land. Her på nysommeren er det allerede fargesprakende i bakken. Lyset tar heller aldri slutt:

Videre går turen i goturtempo, slik det ofte blir, med stadig fotostopp på vei over den vesle fjellryggen.

Jeg tar et siste bilde av den internasjonale landingsplassen på Rørholmen. Her lander både trekkfugler fra Afrika, charter-rovfugler og lokale flyselskap. Rørholmen er et fuglereservat, og min gode lærer Gerd Ludvigsen var flink til å ta oss med ut, blant annet hit, for å se på det mangfoldige fuglelivet. Vi skremte dem stort sett vekk, og bare måka og Braathens hang igjen over oss...

Rørholmen og Rafsbotn i bakgrunnen

Jeg har vært ute lenge, men ikke langt, da jeg bestemmer meg for å gå tilbake, og avslutte mitt opphold i Alta. Turen i natt ble en belønning, og jeg kan reise sørover med enda et nydelig inntrykk av mitt barndoms paradis.

Tid: 2-3 timer om man blir beveget, ellers ca.1,5t

Distanse: 6 km rundtur

Terreng: Småkupert. Skogsstier

Vanskelighetsgrad: Enkel

Mørketid i Alta

I romjula var goturlaget på besøk i min barndoms vugge, i mørkeste mørketida, der lyset bare slipper til noen få timer, og det fortsatt er en god måned til sola viser seg. Det var ikke duket for noen langtur, så jeg fikk med meg Ingeborg og Joachim i 5-ern; - lysløypa jeg brukte daglig, når jeg fortsatt hadde håp om å bli skolemester på smørefrie langrennski. Det var opptil 20 minusgrader, og hardt i løypene, så å gå til fots gikk fint, i mangel på medbrakt skiutstyr.

Friluftsområdet Komsa

Lysløypa ligger rett ved sentrum i Alta, og området heter Komsa. Hvorfor, kan man lure på, men det er hovedsaklig to teorier: "Komse" er en samisk barnevugge, og ligner litt på fasongen til det lille berget, dersom man snur det på hodet. Evt kan det være en lokal vridning av det danske navnet "Kongshavn" som er det tidligere navnet Urnesbukta ved foten av fjellet. Slikt kan man undre seg over gjennom de 5 kilometerene man spaserer i det idylliske terrenget.

Vi startet rett etter frokost, koseprat og en lang strekk i kroppen, kledde oss godt i ull og vinterklær, og vandret gjennom løypa opp mot "Storekomsa" På vestsiden der vi startet er det nydelig utsikt over   Altafjorden, og inn mot Hjemmeluft, Kåfjord og Haldde-toppen. Den toppen er verdt å merke seg, med sin karakteristiske sukkertopp-fasong, for høsten 2012 hadde vi en topptur dit.

Altafjorden og Halddetoppen i sikte

Frostrøyk over vannet

Fjorden lå stille i dag, med frostrøyk dampende over vannflaten. I sør så vi sola prøve seg med nydelige vinterfarger i horisonten, og mot øst lyste halvmånen mellom tretoppene.

Det var kaldt, så vi holdt oss i bevegelse. Snøen hadde lagt seg fint på furuene, og selv den minste busk fikk smake på snøkrystallene. Dampen fra pusten vår satte seg i hår og skjegg, og mørket truet stadig mer. Temperaturen gikk enda mer ned, og frosten satte seg i godama, så vi satte opp tempoet.

Mot slutten av løypa tok vi en avstikker. Jeg hadde nemlig håp om å få vist frem akebakken jeg brukte daglig når jeg vokste opp. Bare et steinkast fra barndomshjemmet mitt, hadde vi en spennende bakke, der vi alltid lagde hopp, eller rant utfor og slalom. Vi klarte å komme oss bort dit, og nå var hele bakken lyssatt, og enda mer skog ryddet for snøgleden og vinteraktivitetene.

Akebakken ved Komsa skole

Det biter en lengsel i meg når vi forlater mitt barndoms paradis, men det er trøst i mammas gode middager, og hjertevarmen som utstråler disse gamle søringene som har holdt ut mørketiden i 60 år...

Lenke til kart på UT.no

Tid: 30 - 60 min
Distanse: ca.5 km
Terreng: Småkupert, lysløype
Vanskelighetsgrad: Lett

Storekomsa

Mot Storekomsa

Det ble to familier, og en bestefar som dro til fjells denne kalde sommerdagen i Alta. Og der trenger vi ikke gå langt for å kjenne på villmarken. Komsafjellet er et yndet friluftsområdet på Midtbakken i Alta, og ligger ca 7 stenkast fra mitt barndomshjem.

For å komme til toppen av Storekomsa, kan man gå mange ruter, men vi gikk den ene. Forbi Komsa skole, opp den fine akebakken, og over Lillekomsa, gjenom myr, før stien fører oss rett opp til denne lille toppen på 213 moh.

Nesten oppe

Storekomsa har en beskjeden høyde, men man ser langt inn i denne slette dalen, og den store lakse-elva som renner gjennom den. Og man ser langt ut i den brede fjorden, hvor øyene utenfor skjermer mot Norskehavet, og innover i fjordarmene som strekker seg i alle retninger.

Alta-dalen

Fjordarmene i Altafjorden

Her er det utsikt over fjord, fjell, dal, og by, og det er absolutt verdt en familietur, når bena er kort, tiden knapp, og sulten deretter.