Utemiddag på Røyningsbu

Goturlaget er klar for å finne nye turmål i nærområdet. Det er koronakrise og man får holde seg utenfor stuedøra. For å bli inspirert finner vi appen til Norgeskart og Telltur, og finner et turmål til en hytte i egen kommune. Selv så populær Røyningsbu er, skal det være mulig  å holde to meters avstand til sitt indre. Det er også en helt grei ettermiddagstur, og i passe avstand til å ordne seg utemiddag. 

Mens jeg studerte kartet fant jeg ett til Telltur-mål i nærheten Jeg tenkte lite over at jeg hadde zoomet kartet ut, men er jo kjent i området, og tenkte at det ikke kunne være så langt. Dermed ble turen slik:

Vi starter sent (kl.15) fra Storaborg øst for Skudeneshavn, og går gjennom et hogstfelt til vi kommer inn på stien som er del av runden "Vårspretten". Det er denne ruta som er utgangspunktet for turen i dag, men vi har planlagt en "liten" utvidelse. Det er kjølig nordavind og liten grunn til å stoppe. Selv er jeg spent på myrene nord for Ilsvatnet, som jeg har opplevt fuktige tildligere.

Litlavatnet (Skudemarka) inkl. gjerde

Noen forandringer er det siden sist vi gikk her er det: Betydelige flere plankebroer gjør at vi nesten går tørrskodd nordover fra Litlavatnet. På Litlavatnet er det nå også sikret med gjerde langs demningen, så planen med å dytte uvenner utfor går ikke an lengre.

Vi passerer raskt Ilsvatn-demningen fordi det blåser kaldt, og er klar for våte myrer. Men også her er det bygget flere plankebruer, og gjør at skoene omtrent ikke berører gjørme. Midt i myrene kommer det flere turfølger mot oss. Påpasselig på å holde 2 meter avstand, foreslår vi høflig at de går utenfor plankebrua. Har vi gått tørrskodd så langt, så....

Plankebruer gjennom hele marka

Vi bruker ca 1,5 time til Røyningsbu. Det er da sola stikker frem og skinner på oss. Nå gjelder det bare å finne ly for vinden. For dette er vær for utemiddag! Jeg rigger til naturlig bygningsavfall og lager meg en kjøkkenbenk.  På menyen i dag står det Spaghetti Bolognese. Medbrakt har jeg sortert spaghetti, bolognese-saus og kjøttdeig. Resten av oppskriften må du lete lenge etter.

Utemiddag på Røyningsbu

Ved benken er det en firfisle som tror den er godt kamuflert og leker død, men ombestemmer seg etterhvert. Hva er vitsen da?

Vi sjekker inn Telltur-mål Røyningsbu og sikter inn mot neste. I det store kartet var det ikke så langt, så vi går freidige 2 km til Mjåvatn, og fortsetter turen nedover veien mot Sandhåland.

Mjåvatn

En lang kilometer nede i veien er det skiltet til Burmaveien. Denne stien følger vi en god kilometer til Litlavatnet i Ferkingstadmarka. Der har det blitt bygget et grindahus for folk flest av Turlaget Vestsiå. Vi sjekker inn Telltur-mål Litlavatnet og forstår at det plutselig er sent og langt tilbake til bilen.

Nå har vi gått omtrent 10 km. Det er 1,5 time til det er mørkt, og vi har like langt tilbake. Vi snakker tempo, altså.

Butjørn

Det blir noen raske skritt langs Presteveien, og ned til Allmanamyr, før vi snubler oss gjennom skumringen den siste kilometeren til Storaborg. Akkurat før mørket blir bek. Tilsammen har vi gått 90% av lengden til Karmøymarsjen og er rimelig stolt av oss selv....

Middels/Krevende

Tid: 6-7 timer

Distanse 20 km rundtur

Terreng: Skogsstier, plankebruer, våte partier, flatt

Vårspretten på Valentins dag

Etter å ha ventet på bløtt lys og kakebakst, dro vi ut på ettermiddagstur i Valentins ånd. Vårspretten lå der så yr foran oss, og skulle vise seg å bli en gotur i govær.

Vi var kanskje vel sent ute, men satset på å runde løypa før mørket falt. Stistart fra Skudehallen og Allmannamyr i Skudeneshavn. Fjellaget jobber iherdig med å opparbeide stier, så man nærmest kan gå tørrskodd. På Allmannamyr er det gode brede og grusete stier, og tilrettelagt både for joggesko og trillbare hjelpemidler.

Allmannamyr

Vårspretten arrangeres 26.april i år. Vi er 2 måneder på forskudd, men føler allerede at det er vår i luften. 200 meter inn stiene på Allmannamyr er det skiltet til Røyningsbu blant mye annet. Her gikk vi etter skiltene mot venstre og følger grusveien inn til piknik-plassen ved "New Zealand hut".

New Zealand hut

Et par år tilbake ble stiene lagt om fra plassen, og nye stier er i overkant av plassen, istedet for gjennom. Nå er det skogsstier et stykke opp i skogen, før et nytt stikryss med skilt leder oss videre gjennom Vårspretten.

Herfra gikk vi opp en lang bakke, og passerte "Jakobs brønn". Vi opplevde at skygger og ettermiddagssol slåss mot hverandre gjennom skogen, helt til himmelen åpnet seg og lyset flommet inn i linsa, fra Drangsdalen.

Høgahåland

Over slettene, der det på UT.no-kartet står "Høgahåland" kom vi snart til Ilsvatn. I dag lå vatnet blikkstille i nydelig bløtt lys, til glede for fotografen. Vi hadde nesten gått 2 km og det ble en brå stopp for å fange balsam for øyet.

Ilsvatn

Vi fortsatte videre etter å ha blitt blendet av naturens sjarme, og gikk videre nordover.
I et overraskende øyeblikk fant godama sine klassevenninner fra barndommen. Et øyeblikk av gjensynsglede ble det der midt i marka, før vi fortsatte videre mot Røyningsbu.

Kvitamyr

Også Kvitamyr viste seg frem, vakkert der i kveldssola, og senket farten vår betraktelig. Men da var det heller ikke langt å gå; - gjennom to stikryss og like inn til fjellagshytta, som er selve symbolet på dette flittige og dedikerte fjellaget i Skudenes.

Ved Røyningsbu

Det ble solnedgang over Røyningsvatnet. Blikkstille var det fremdeles, og det hele fyltes med idyll, når vi kjente grillen var i gang på Røyningsbu. En bestefar hadde tatt med seg barnebarna på naturopplevelser i vinternatta, og skulle tilbringe helga på hytta.

Røyningsvatnet

Vi begynte å se lyset fly fra oss, og fortsatte runden. Sola var på full fart ned i horisonten og vi var bare halvveis i runden vår.

Vi skyndte oss litt mer nå, og gikk med raske skritt over de lange myrene og skogholtene til Ilsvatn. Før mørket falt nådde vi høydepunktet på 100 moh: Medfjellsvarden, og krysset toppen av i minnet. Toppene er knapt merkbar, hadde det ikke vært for at den var merket , ryddet og skiltet av fjellaget.

Medfjellsvarden

Sola var for lengst nede, og vi fanget det siste lyset ved Ilsvatn, før vi skyndte oss videre ned de siste 2 kilometerene til Litlavatn og Almannamyr, i litt for lite lys, - inkludert snubling over rot, og famling i tussmørket som ikke linsa klarte å fange. Bare minnet....

Ilsvatn skyline

Lenke til UT.no - kart

Tid: 2 - 3 t

Distanse: 9 km

Terreng: Grusvei, gode stier, delvis bløtt, småkupert

Vanskelighetsgrad: Middels

Skoletur til Røyningsbu

Etter suksessen i fjor til Sålefjell, bestemte skolen vår impulsivt for å ta en ny tur på Karmøy, mens godværet holdt seg. Denne gangen nært Skudeneshavn, og fjellagets juvel; Røyningsbu. Denne hytta er også et kjært mål for goturlaget. I dag tok skolen goturen til hytta, og brukte en skoledag på det. 4.-7.klasse gikk hele trasèen til

Oppstart var ved Skudehallen for 4.-7.klasse, mens 1.-3.klasse startet fra Mjåvatn. For voksne er disse turene på henholdsvis 1 og 1/2 time. En passelig tur for alle mann.

Nye stier fra New Zealand hut

Goturen fulgte de store elevene langs stiene fra New Zealand-hytta. Turstiene fra hytta var oppgradert. Mens man før gikk opp på berget ved hytta, var det nå laget en ny trasè rett ved inngangsporten til området. Turen videre går fint opp gjennom skogen, og med god stigning på gode stier. På veien opp bakken passerte vi ormeholet "Jakobs brønn" og en nydelig allè. Det var ingen huggormer å se i dag, så vi fikk en trygg passasje.

Gode stier

Jeg har gjentatte ganger skrytt over Skudenes Fjellag, og gjør det jammen meg denne gangen også. Skudenes fjellag bygger og bygger. Hadde de vært i regjering, hadde det vært 4-feltsveier over hele Norge. Opp i myrene er det hundrevis av meter med plankebroer, og jeg tuller ikke når jeg sier at det sikkert er 30 nye meter med broer, for hver gang jeg er i Skudemarka. Men det trenges også. Oppe i marka er det mange myrområder, og det er svært vått når det først regner. Det gjør det ikke i år, bare så det er sagt...

Jeg sysselsatte elevene til å telle plankemeter mens vi gikk over de fine myrområdene. Snart var vi på lyngsletta over Drangsdalen. Stigninga var unnagjort. Det var tid for en drikkepause.

Pause

Gleden var like stor da vi satte i gang igjen, gjennom Skardet, forbi Rotatjødna og til siste stidele ved Røyningsvatnet. Da var det bare å sende elevene inn til Røyningsbu, som nå lå i sikte.

Etter 2 timer "pause", dvs lek ved vatnet og andre steder, satte vi fart i bena igjen. "Vårspretten" skulle rundes og vi satte kurs, først på kjerrevei mot Hillesland, så tok vi av over åsen på østsida av Røyningsvatnet. Herfra går stien gjennom stadig voksende skog, kupert mellom berg og myr, til vi nådde demningen ved Ilsvatnet. Der tok vi igjen en kort pause, med barn som jublet over byggverket.

Vi gikk nå raskt mot Litlavatnet, med den fineste demningen på Karmøy: En kort pause ble det også her, før vi vendte enda lenger sørover, gjennom de idylliske skogene ved Bergemyr.

Her fikk vi et problem med nye stier som var lagt med plankebroer. Jeg måtte ta en liten speidertur i området, før jeg fant Vårspretten igjen, og vi kunne labbe over Skardhaugen og til Allmannamyr. I god tid kom vi frem til Skudehallen igjen, hvor bussene ventet, og en fornøyd gjeng, delvis med gnagsår, vendte hjem...

Anbefales for alle barneskoler, uansett resultat på nasjonale prøver...

Trykk på kartet for zoom

Tid: ca. 2 timer rundtur

Distanse: 9 km

Terreng: Gode skogsstier, småkupert

Vanskelighetsgrad: Middels

Les mer om "Vårspretten"

Vårspretten light

Jeg har lenge tenkt å vise goturlaget de vakre heiene i Skudeneshavn-området. Den lille byen er jo kjent for sin trebebyggelse og båtfestival, og er jo også avstemt som Norges sommerby. Men for turgåere, er nok marka her en vel så bra opplevelse...

Dagens rute går fra Smedaveien / Vik, og rakt nordover. På disse stiene gikk jeg ofte, - tiden jeg bodde i Skudeneshavn. Det ser ut til at skogene er rasert i området, og at ryddearbeidet her ikke har gjort området særlig penere. Men etter noen hundre meter er man i uberørt mark, og kan nyte fine stier nordover. Jeg observerte også nye stier vestover, fra Storaborg, som ligger lengst syd på stiene...

Skudenes fjellag har jeg skrytt av før. De jobber iherdig for å få stiene tørre, og har lagt flere hundre meter med plankebroer langs ruta. Nettstedet deres er dog ikke like mye å skryte av. Likevel fikk jeg engasjert Fredrik, ved at fjellaget hadde lagt ut en rekke poster akkurat i leden vår. Håkon var med bare for moro skyld, og hadde som vanlig tatt med seg goværet.

Turorientering

Vi trasket fort opp til Bergemyr, der Fredrik allerede var på sin post nr.2. Ved Bergemyr var gjestene imponert over fjellagets arbeid, slik jeg også ble 10 år tilbake. Dette området er idyll i seg selv. Ved Bergemyr kommer man også inn på "Vårspretten", som arrangeres årlig i april, og er en 11 km lang rundtur om Røyningsbu. Det ble litt for mye for kveldens tur, så vi hadde en plan...

Litlavatnet

Vi gikk videre opp til Litlavatnet, der det er mulig å ta en avstikker mot New Zealand-hytta. Det var litt for kort for kveldens tur. Dermed forsatte vi opp til Ilsvatnet, der jeg fikk gjemt en skatt, og hvor vi beundret utsikten mot sør...

Ilsvatnet

Herfra observerte vi naturen: Bille, snegle, frosk... Så vandret vi videre, over Høgahåland og ned mot golfbanene. Ved"Jakobs brønn" observerte vi en huggorm, som gjemte seg i brønnen. Det ble en opplevelse, spesielt for turistene...

Vi fortsatte ned til New Zealand hytta, som jo har sin egen historie, og lette ekstremt lenge etter en post her. Men med litt hjelp av han "far" fant vi posten og kunne fortsette ferden.

Vi gikk for en alternativ sti rundt Allmannamyr. Denne går fra skogen og opp i høyden, mot Nauthidleren, -toppunktet i området, og man får utsikt store deler av stien. Ved foten av Nauthidleren, bestemte vi oss for kveldens topptur. Den lille bratte knausen ruver bare 80 moh, men er et av de beste utsiktspunktene over Skudeneshavn. Her oppe observerte vi vindmølle....

Jah... da var det bare å traske hjem igjen...En fin rundtur på nesten 7 km.

(trykk på kartet for å zoome)

Tid: ca. 1,5 t rundtur

Distanse: ca.7 km

Vanskelighetsgrad: lett

Terreng: god merket sti, småkupert

Cacher i området: 6 + omegn

Vårspretten

Røyningsvatnet og Røyningsbu

Snart går Skudenes fjellags arrangement "Vårspretten" av stabelen. Goturen & søn tok på seg ansvaret, og gikk på ekskursjon den fine rundturen. Gogutten tok børsa på ryggen, mens jeg var klar for å skyte med kameraet mitt, som jeg for øvrig er ganske stolt av...

Vi startet fra Skudehallen og gikk de fine grusete stien opp til New Zealand-hytta, og derfra videre i skogen. Fra New Zealand-hytta er det skogstier som gjelder. Her leker sollyset mellom trærne og skaper magiske øyeblikk på en vakker vårdag. Oppe ved Jakobs brønn tok vi oss ikke drikke, og gikk videre.

Vi kom opp på Høgahåland, der Ilsvatnet ligger som en nyre og lager blåfarve i skaperverket, og der fallos-symbol peker i riktig retning. Her oppe gjemte jeg en skatt, mens gogutten hadde våpentrening mellom de andre stenene i dette åpne landskapet.

Høgahåland

Fra Ilsvatnet går stiene i myrterreng. I Skudenesheiane er ikke det noe problem, for fjellaget her er ivrig på å få folk tørrskodd gjennom turen, og har laget til gode lange plankebroer, som er sklisikre.
Neste skatt ble gjemt ved det nesten gjengrodde Rotatjødn, som ikke kan ses fra stien på denne siden, men er verdt et kort skue, før man spretter videre gjennom våren.

Herfra følger flere stideler; Risdal, Presteveien, og til slutt Røyningsbu. Vi gikk inn til Røyningsbu og tok en velfortjent god og lang rast, etter å ha gått over 5 km fra start.

Rast på Røyningsbu

Det var to familier samlet her denne helgen. De hadde lånt hytta med alt tilbehør for helga, og koste seg i kort avstand hjemmefra. Ved vannet lå det kanoer, som kan lånes for alle som er interesserte i å betale en liten slant. Goturlaget kom i goprat med folket, og fikk jammen meg lånt en kano vi også. Dermed bar det ut på kanopadling; først i medvind, deretter i motvind. Motvind er verst, og vi måtte bruke alle krefter motstrøms og med en bølgehøyde på 10 cm (!) før vi endelig ga oss og var fornøyd med matroslivet.

Etter en god pause på Røyningsbu, vandret vi sørøst og rundet vannet på motsatt side av det vi kom. Vi gikk nå siste halvdel av "Vårspretten". Jeg har gått denne veien før, og var klar over at huggormen gjerne stikker hodet frem på denne tiden, for å varme seg opp. Dette fortalte jeg gogutten, og tilla at det var best å se etter hvor man plasserer bena i disse tider, noe som førte til at han skalv litt i bena, og flakket med blikket.
Bare to minutter etter så vi jammen meg en huggorm som solte seg. Litt overveldet av at intuisjonen slo til, stoppet vi opp og fotograferte. Jeg gjorde den gamle teknikken; "stå i ro og la ormen få se deg"og etter litt oppdaget ormen meg, målte meg opp og ned, før den trakk seg unna, litt halvvarm, og seig.

Huggormen våkner til liv

Videre gikk vi. Gogutten var ikke redd mer. Han hadde nå skjønt at huggormen verken er harm eller stor, og var overbegeisteret over hvor liten kjeft ormen har... Vi passet likevel på bena videre. Snart kom vi ned til Ilsvatnet igjen, der det er en kort avstikker til Høgahåland. Men vår led gikk sørover mot Litlavatnet.

Det er 30 høydemeter mellom disse to vatnene, så man får fin utsikt sørover, når man går bakkene nedover. På fine dager som denne, ser man både Kvitsøy, Stavanger, Rennesøy, og silhuetter av fjellene i Ryfylke. Ganske fantastisk på 80 moh (!)

Ved Litlavatnet er en av Karmøys koseligste demninger, med et lite fint rødt kontrollhus oppå. Demningen går i en halvbue, og er bygget opp av natursten, med et betongdekke på toppen. Det renner en fin bekk fra demningen, fint laget til av gode håndverkere, så riktig idyllisk er det...

Litlavatnet

Den siste kilometeren til Almannamyr, går gjennom enda mer idyll. Godt bygde plankebroer slynger seg mellom trær og over våte myrer, før man bestiger halvveis opp til Nauthidleren, og ned på de fine grusete stien på Allmannamyr. Godt fornøyde var vi, av en fin dagstur i Skudenesheiane. Vårspretten: Done that!

Tid: 3t rundtur
Distanse: ca.11 km

Vanskelighetsgrad: Middels

Terreng: Flatt, småkupert, gode stier

Cacher i området: 7 + omegn

Trykk på kartene for å zoome