Stryningen
Vi har etablert basecamp på Sande i Lodalen, og er klar for å utforske fjell, fjord, isbre og vatn denne sommeren. De tre dalene Olden, Loen og Stryn ligger på rekke og rad innerst i Nordfjorden, bare delt av majestetiske fjellmassiver opp mot 2000 moh. Innerst i hver dal ligger Jostedalsbreen og brer seg nedover med sine lange armer. Dette skaper utallige fossefall nedover høye bratte fjellsider og renner ned mens de skaper grønnfargede store vatn og ender opp i lange fjordarmer. Kan omgivelsene bli bedre?
Del VIII: Gamle Strynefjellsvegen
Etter 8 dager med bakketurer er det på tide å strekke bena. Det har lenge vært en drøm å sykle gamle ferdselsveger i landet vårt, og nå er vi rett ved en av dem: Gamle Strynefjellsvegen. Vegvesenet har vært så greie å lagt ut en nettside med nasjonale tursitveger, og her finner vi turmålet. Siden veien ikke er åpen for tungtrafikk, egner den seg til å sykle. Dermed setter vi i gang planen med å gjennomføre det.
Det er ikke så enkelt. Når ønsket er å ta en enkel rute fra Grotli til Hjelle byr det på transportproblemer. Det er ingen i Stryn som tilbyr transport og drosje koster en formue, så det blir ikke aktuelt. Eneste sjansen vi har er buss som går 2 dager i døgnet. Vi bestiller billett til formiddagen og reiser til Hjelle for å sette start og sluttstrek.
Etter transport opp til Grotli, kan vi starte sykkelferden. Men først en vaffel. Det blir ingen travel dag. Her oppe 900 moh er det behagelig sommertemperatur, så å sykle passer godt i dag. Men det passer enda bedre etter en vaffel. Vi har ikke reist til Innlandet uten grunn...
Strynefjellsvegen fra Grotli har behagelig stigning de første 5-6 kilometerene. Etter å ha passert hytteveien kommer vi inn på en nyrestaurert grusveg og blir informert om den imponerende vegstrekningen med gode infoskilt. Veien ble sluttført i 1894 for å hjelpe til den tiltakende turismen på Vestlandet. Med utfordrende og bratt dalføre mot Hjelle og Oppstryn ble dette et kunstverk av en vei.
Vi stopper mye i oppoverbakkene. Unnskyldningen er at vi vil ta bilder. Forklaringen er at vi er andpusten.
 |
| Heillstuguvatnet |
Veien fortsetter i slakk stigning opp til Vassvende (...eller vannskillet som jeg ville sagt det) Fra Vassvendetjønni renner vannet ut både til Vestlandet og Østlandet, og her er veiens høyeste punkt, 1139 moh.
Plutselig hører vi et brak i fjellveggen. Det er en fonn full av iss som brister, og raser nedover fjellsiden, mens den knuses til slush. Vi rekker akkurat å se det.
Etpar minutter senere braker det løs igjen, og vi bestemmer oss for å bli skuelystne, slik at vi kan se hele prosessen en gang til. Vi tar oss en liten matbit og skuer lystent bort i fjellsida. Men ingenting skjer, og tålmodigheten sier 20 minutter.
Fra Vassvendtjønni er det slette veger og slakt nedover. Vi sykler lett forbi Vassvende, og kommer til neste vatn: Langvatnet. I enden av vatnet er det sommerskitrekk, men lite tyder på at det er mulig å kjøre ski nedover svabergene.
Fra skisenteret er det utforkjøring. Vi skal 1000 høydemeter nedover dalen, og kan slutte å bruke pedalene. Når det er bratt er det foss, og vi ser mange småfosser nedover Videdalen.
Sykkelturen fra Grotli til Hjelle er en enkel tur som alle kan klare, og oppleves som en slags "mini-Rallarveg" i høyfjellet. Dette var en fin måte å få strukket bena på etter mange dager i bakker.
Enkel/Middels
Tid: 2-3 timer (Grotli-Hjelle)
Distanse: 39 km (Grotli-Hjelle)
Høydeforskjell: 200m oppover, 1100m nedover
Terreng: Slakke oppoverbakker, middels bratte nedoverbakker, Asfaltert vei, grusvei
