Mine største opplevelser er i fjellet. Dette mektige ustyrlige, der man ikke kan gjøre annet enn å føye seg etter kreftene. Det å komme så høyt opp at man ser landskap langt borte, langt nede, og likevel kan se oppover i det uendelige. Å la seg imponere av balansen av farger som alltid harmonerer, uforstyrret av menneskelig synsing. Og der oppe, i det øyeblikket; - føler man at man seirer over seg selv. At man er stor i seg selv, men liten i sammenhengen.



Viser innlegg med etiketten Våge. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Våge. Vis alle innlegg

lørdag 14. mai 2022

Hovda i Våge

Camp Bømlo

Vi har kommet til mai du skjønne milde, og har ordnet oss avspasering og mange inneklemte fridager. På Bømlo er det både padlemuligheter og turmuligheter, så vi etablerer basecamp midt i Kuleseidkanalen. Herfra skal vi utforske Bømlo høyt og lavt, inn og ut, sør og nord, øst og vest.

Tur 2: Hovda


Starten på vårt opphold på Bømlo har ikke gitt oss det beste turværet, så vi klarer oss med småturer i dag. Etter vårt besøk i Lykling, finner vi en topp på andre siden av fjellet. Våge ligger rett sør for Kuleseidkanalen og er et utsiktspunkt rett opp bakken. Vi parkerer ved Våge skule og trasker bortover landeveien mot Vågspollen. På et jorde oppe i bakken finner vi skilting til Hovda og setter i gang oppstigningen.


Foto: Ingeborg Dale Mannes

Til å begynne med går vi gjennom et skar med skog og ser ikke stort annet. Det er noen få bratte partier og noen skogholt oppover. Noen glisne klopper (plankebruer) redder oss fra den verste gjørmingen oppover.



Foto: Ingeborg Dale Mannes


Fra et stidele oppe i høyden går vi på berg. I fjellet ser vi grønnstein, som er ett av 7 bergarter som har blitt tatt ut med bergverksdrift på Bømlo. Grønnstein ble i steinalderen brukt til skarpe redskaper, men egner seg ikke like godt som f.eks. flint og skifer. Det er en 10.000 år gammel kulturhistorie som berget her minner oss på.

grønnstein

Foto: Ingeborg Dale Mannes

Noen småbakker er det her før vi når toppunktet på 139 moh. Med gråværet som er i dag blir ikke utsikten fantastisk. Lyden er derimot upåklagelig. Det er nemlig motorsport på gang rett borti hugget, og et konstant brøl kommer fra banene på Jakobshaugane. Men.... det ligger i et naturskjønt område...

Utsikt mot nord

Vi stikker ned igjen, for en turpause. Det er bare ettermiddagen og muligheter for lettere vær i kveld, så da er det bare å vente litt....

Enkel:
Tid: 1t t/r
Distanse: 3km t/r
Høydeforskjell: 110m
Terreng: Asfaltert veg, skogssti, berg, bratte partier, våte partier

torsdag 1. mai 2014

Ådnafjell


For et par år siden, mens Goturlaget enda var på høgget med Geocaching, var det en topp, og en cache i Tysvær vi snakket om, men aldri dro til: Ådnafjell. Det var et nydelig vårvær 1.mai, og jeg bestemte meg for å marsjere til denne lille toppen. Kjøreturen ble lengre enn forventet. For p komme til området, må man kjøre fra Frakkagjerd eller Førresvik, og følge veien sørover, nesten helt til Stegaberg / Hauge. Her er det ikke anvist noe parkering, men det går an parkere ved Stegaberg skole noen hundre meter fra stistart, eller finne en lomme langs veien i Våge-området.

Stistart fra Våge
Jeg gikk ut av bilen, ganske nært stistart, og sauen stirret på meg, som om jeg skulle vært nordfra. Jeg fikk på meg skoene, og lette meg fram til skiltet ved veien, som pakte frem leden min. Stien gikk først over grønne små enger, og tror du ikke sauen var nysgjerrig på med der også... - eller kanskje skolebolla i sekken min..


Videre langs en steingard, til jeg kom til en port, og ble ledet på noen småberg, og fikk utsyn nordover ut over det vakre Vågevatnet.

Porten
Rotavika i Vågevatnet
Vågevatnet
Etter noen bilder, noen småhauger, og noen småmyrer, kom jeg til Bårdtjødnå, som er et personlig tjern med plankebroer rundt. Jeg fikk øye på på denne sommerfuglen. Om noen vet navnet på den, så grunn på dette..



Ådnafjell
Etter Bårdtjødnå, ble stien mer kjedelig et stykke. Her fulgte den kraftledningen, som jo aldri er særlig sjarmerende. Men rett frem gikk det, og etterhvert rett opp en bakke også. Ikke før jeg var på bakketoppen skjønte jeg at jeg hadde kommet opp til Ådnafjell (126 moh). Nå var det bare en slakk helling på berget bort til toppen. Og turen hadde blitt unnagjort på under 45 min.



Ådnavatnet
Jeg spankulerte litt rundt toppområdet, og når jeg gikk litt sørover åpenbarte Ådnavatnet seg for min fot. I turbeskrivelsen ahr noen også kommentert at det går en ti mot Apeland. Den hadde jeg lyst å prøve ut, men ale stilignende spor endte opp i braker eller lyng, så til slutt måtte jeg bare sette meg ned, nyte lunsjen, utsikten, og fuglelydene, før jeg vendte hjem igjen.


Kart fra UT.no

Tid: 1,5 - 2 t t/r
Distanse: ca.5km t/r
Terreng: Skogsti, myrlent, litt bratt mot toppen