Mine største opplevelser er i fjellet. Dette mektige ustyrlige, der man ikke kan gjøre annet enn å føye seg etter kreftene. Det å komme så høyt opp at man ser landskap langt borte, langt nede, og likevel kan se oppover i det uendelige. Å la seg imponere av balansen av farger som alltid harmonerer, uforstyrret av menneskelig synsing. Og der oppe, i det øyeblikket; - føler man at man seirer over seg selv. At man er stor i seg selv, men liten i sammenhengen.



Viser innlegg med etiketten Storaborg. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Storaborg. Vis alle innlegg

søndag 15. mai 2016

Nonsvarden - Røyningsbu

Ilsvatnet
Jeg får ingen pins på pinsedagens pinsedag, men nærmere tungetale tror jeg ikke at jeg kommer i år. Det er nemlig tegn til at folk holder hviledagen hellig, selv i marka, selv om det skal vise seg at det blir et lite pinsetreff i myrene.

Turen i dag går fra Nonsvarden, ikke langt fra Vik i Skudenes. Det er frisk bris, men oppholdsvær for de turvante. Ruta gikk jeg mye da jeg bodde i Skudeneshavn, og helt fra stistart var det engang en idyllisk opplevelse. Nå er mye av skogen enten blåst ned eller hugget ned, så området ved Storaborg er ganske rotete. Når den klagingen er over, så går resten av turen i en av Karmøys vakreste områder: Skudemarka.

Jeg har godt tempo, og passerer nonchalant både Litlavatnet og Ilsvatnet. Har nemlig nok bilder av de vatnene. Oppe på myrene mot Røyningsvatnet blir jeg overrasket av en joggende pinsevenn, som spør om veivalg. Jeg formoder han om å ta den smale sti, men det later til å være ren tungetale for han, for litt senere ser jeg han joggende i motsatt retning av hva jeg forklarte.

Selv går jeg i jevnt tempo helt til Røynigsvatnet. For å klare dette, må jeg andektig gå "Presteveien" 50 meter mot Hillesland, for så å ta av til venstre over etpar heier. Inn på traktorveien som fører inn til Røyningsbu, og etter en god time på tur, kan jeg hvile meg i salighet på hytta. Det er hviledag.

Fra Røyningsbu tar jeg en annen rute tilbake til Skudenes. Nå går jeg selveste Karmøymarsjen ned til Allmannamyr, passerer Ilsvatn fra en idyllisk vinkel, og så ned bakkene i Kodledalen. Godt skiltet og merket ned til den populære rasteplassen som kalles "New Zealand hut". Derfra er det gode grusete gangveier ned til idrettsplassen i Skudeneshavn, hvor man passerer det vakre vatnet på Almannamyr.

Men det er ikke nok. På vei gjennom marka via Allmannamyr igjen, finner jeg på å gå opp til Raunfjell. I grunnen bare en vanntank på en topp, men også en fin rasteplass med utsikt over Skudeneshavn osv.

Raunfjell
Dette blir avslutningen på min eGotur. Nå vender jeg tilbake, gjennom delvis nedhugget skog til Nonsvarden, og lager "pulled pork" som har gogjort seg mens jeg var på tur. Det er nemlig slik at på pinsefestens dag ble også grisespisende goturhedninger inkludert i kristenheten!

Middels
Tid: 2,5 - 3 t
Distanse: 9 km
Terreng: Merket sti, delvis myrlendt, gruset gangsti, kjerrevei, småkupert

lørdag 18. april 2015

Småturer i Skudeneshavn


Det er en ganske så sen lørdags kveld, når jeg tar på turskoene for å utforske siste oppdatering av småturer i Skudeneshavn. Det er stadig fornyelser og oppgraderinger av Skudenes fjellag, så noe spennende blir det vel å se...

Storaborg 


Storaborg ligger ved Nonsvarden i Skudeneshavn, og er etpar hundre meter innafor byggefeltet. Stien innover er for tiden uryddig, men i stadig bedring, med utviklingspotensiale. Det er et tydelig og høyreist berg i forhold til omliggende landskap, og ble brukt som bygdeborg i folkevandringstiden. Nå, 2500 år senere står fjellet fortsatt fast, og en kan like godt ta turen opp for å skue over fjorden etter fiendskap og tollobligasjoner. Rik blir man uansett ikke.

På toppen er det nemlig god utsikt til alt, unntatt nordvesten, der både Nauthidleren og Syreglåna sperrer utsikten. Ellers bra. Det er tydelig skogssti opp til toppen, og så er det bare å kose seg i vidsynet.

Skude fyr og sørover
Geiitungen fyr og vestover
Hilleslandsvatnet og nordøst

Kringsjå

Kringsjå
Et annet utsiktspunkt en kan besøke om man er lat, er Kringsjå ved Allmannamyr. Dette er også en tur på ca. 10 minutter, og jeg tok veien opp for å få utsikt til Allmannamyr. 

Tydelig skiltet fra Allmannamyr


Fra Kringsjå kan en gå langs fjellsiden mot Nauthidleren, eller mot New Zeeland hut. Begge stiene er like korte. I dag prøvde jeg begge, og stiene var i god stand..

Udlabergsdalen

Fra New Zeeland hut kan man like god ta turen gjennom trollskogen i Udlabergsdalen. Det er god sti gjennom dalen, som snoker seg på baksiden av Nauthidleren. Turen tar bare kvarteret, men med god fantasi kan den ta deg inn i evigheten, med vedvarende mareritt. 


Stemmen
Det første man møter er noen usannsynlige inngjerdinger i stein, før stien leder opp til en gammeldags gråstein-demning, med det slående navnet "Stemmen". Videre på god sti langs myra, før man når den undersolte og fuktige skogen i Udlabergdalen. 

Tell alderen


Udlabergdalen
Her vokser mose og lav like raskt som trærne, stammene får en naturlig død og lager formasjoner som gir fantasien mersmak. Selv fant jeg Pinnedyr-monsteret her inne, og gikk raskt videre.



Pinnedyrmonsterets hevn


Jeg fulgte stien langs baksiden av Nauthidleren, og opp mot selveste berget. Her har fjellaget pusset opp og lagt om stien, slik at det er lettere å komme tørrskodd gjennom rundløypa. Jeg holdt av mot høyre, og kom snart ned til Allmannamyr igjen, fornøyd med dagens småturer i kveldssol...

lørdag 21. februar 2015

Ilsvatn

Ilsvatn
I dag gjorde jeg den siste av tre populære rundløyper fra Allmannamyr. Jeg gjorde en liten vri og gikk fra Nonsvarden i Skudeneshavn.  Det er dårlig med parkering i dette området, så jeg parkerte med hensyn.


Det første jeg så var det markante berget Storaborg (72 moh). Dette er en gammel bygdeborg fra folkevandringstiden. Altså ble øyeblikket 1500 år gammelt. Helt uvirkelig...

Storaborg
Fortsatt korte dager, så Storaborg fikk bli til en annen gang. Jeg hadde et lys å rekke. Fra Storaborg er det langstrakte plankebroer, og enkelt å komme seg tørrskodd bortover og forbi Bergemyr, så inn i et stemnigsfullt skogholt og et stikryss

Bergemyr 



Jeg følger videre stien mot neste stikryss, over enda ei myr og til nok et stikryss. Herfra følger jeg stien fra i går opp til Litlavatnet. På vei til Litlavatnet møter jeg en fjallagsmann som er nysgjerrig på hvor veien går, og han skryter over den fine turen som er foran meg. Fornøyd med det går jeg opp til vatnet, og tar til høyre i neste stikryss.

Mellom Litlavatnet og Ilsvatn er det den fuktigste delen av rundlypa. Ikke like mange plankebroer, og til dels fuktige myrområder må jeg gjennom her. Glad er jeg for at det er fjellsko, og ikke skisko på beina i dag.

Den lengste stigningen er opp fra "Stongemyrane". Da kommer jeg opp over 80 meters høyde, og får fin utsikt sørover. Jeg  blir stående litt og lete etter motiv i kveldslyset.

Stongemyrane

Men så går veien videre til Ilsvatn. Lokalkjente kalte vatnet for "Ilsmyr", noe som forundret meg. Forklaringen ligger kanskje i at myra er demmet opp. Det er kanskje mer et vatn nå, enn tidligere...? Der kommer jeg til det neste stidelet, som skal føre meg tilbake til kjente stier mot Allmannamyr og Nonsvarden.

Det blir mørkere på vei tilbake med litt tyngre skydekke, etpar haglbyger, og lett skumring, før jeg kommer til Allmannamyr. Jeg følger stien til pumpehuset der, og tar til venstre opp grusveien og bakken mot vanntanken. Der er det skiltet til Storaborg, som er retningen og veien jeg avslutter med i dag.

Pumpehuset på Allmannamyr

Lenke til UT.no

Tid: 1 - 1,5 t

Distanse: 5 km
Terreng: Merket sti, delvis vått, småkupert
Vanskelighetsgrad: Enkel / Middels