Talaia d´Alcudia

Jeg blir svært overrasket når godama spør om å få en gotur, etter en hel dag på solseng (!). Vi har kun beveget oss til bassengkanten i dag, så forslaget er høyst velkommen. En time etterpå er på vei mot fjellet vi ikke nådde første dagen; Talaia d´Alcudia. Dette er den høyeste fjelltoppen av 4 på dette lille fjellmassivet. Vi tar oss enkleste transport til Eremita de la Victoria og går opp den samme veien som sist. Men denne gangen skal vi følge den til endes.

Solen er allerede på nedgang når vi passerer 3 kors, slik som vi gjorde sist. Et bløtt lys skinner mellom trærne mens vi henter 200 høydemetre. Det er lettgått, og ikke alt for bratt opp veien. På ca. 300 moh flater veien ut, og vi ser dagens bratteste parti foran oss. Kanskje den kan slite oss ut?

 

Fra vei til sti er retningen er litt forvirret til å begynne med, men vi kommer snart inn på en fin sti som er hugget ut i fjellsida. Den er heller ikke spesielt bratt, så vi går lett på fine hyller opp det bratteste partiet.

Snart er vi på siste avsats før toppen og det flater litt ut før den siste korte stigninga.
På toppen ser vi en massiv varde, og et lite fraflyttet brakkenabolag fra militæralderen. To store trær overskygger voldshistorien, og naturen har tatt tilbake land.

Siste stigning

Selv om det nå er mørkt i lavlandet er utsikten fantastisk utover både Pollencabukta og Alcuidabukta. Vi ser fremover til den populære odden Formentor, og noen fristende silhuetter av høyfjell frister i vest.

Formentor stikker ut i havet i vest

Det begynner å skumre, så vi skynder oss ned de gode stiene, men blir sinket av et stadig mer fargerik himmel. Likevel når vi ned til veien før natta rekker oss.

Mot slutten må vi ta frem mobilene som lykter for ikke å snuble i alle krokodillene, men kommer omsider ned til herberget, hvor samaritanene i kveld gir blaffen... Greit nok. Turen ble perfekt, med tanke på sval temperatur, og at vi akkurat nådde lyset i tide. (For ikke å snakke om nyttårsorkanen som vi unnslapp)

Tid: 1,5 t t/r
Lengde: 4, 5 km t/r
Høydeforskjell: 275 m
Terreng: Grusvei, gode stier, tørt
Vanskelighetsgrad: Enkel

Lenke til turbeskrivelse

GoogleMaps

Puig de Maria

Santuari de la Mare de Déu del Puig

Vi befinner oss i Alcudia på Mallorca, og værvarselet frister til en ny gotur, heldigvis. Jeg finner frem en tysk trekking-side, og finner et nytt turmål. I dag sikter vi mot nabobyen Pollença, der det ligger enn 325 meter høy haug midt i dalen, med et kloster tilegnet Jesu mor. Kapellet ble påbegynt i 1348, og klosteret i 1362, men nonnene ble flyttet til Las Palmas i 1576, knapt 200 år gamle, stakkars. Etter 1980 har det ikke vært hellig drift på klosterhøyden, og da overtar turismen, naturligvis.

Puig de Maria

I dag er klosteret et gjestgiveri, og har kafédrift. Det er ikke bilvei helt opp, men de ansatte slipper unna med 15 minutts gange. Vi må regne med en time fra sentrum og opp. En skikkelig bakketur. Vi tester ut kollektivtrafikken og kommer oss omsider til byen. Deretter krysser vi en vei med 80-sone, overlever, og går oppover. Vi er utenfor høysesongen, og slipper å gå i kø. Vår lille tropp vandrer i fred og ro opp fjellet.

Veien opp til klosteret er 2,2 kilometer lang, men stigningen er 275 meter. Det er bedre vær og temperatur enn varslet, så vi kjenner fort at det er greit å ha med vann. Nederst i bakken er det et lite nabolag, med nydelige hager, og steinhus med stolthet. Veien er asfaltert, og vi tripper lett oppover.

Etterhvert er det trær som dominerer både utsikt og omgivelser. Veien er ganske jevn og overkommelig i stigningen, men av og til bratter den seg godt.

Utsikten blir bedre da vi når bilveiens ende. Da går vi inn på gammeldagse konstruksjoner. Steinene er lagt jevnt som en kjerrevei, men steinene i seg selv er ujevne, og egner seg nok ikke for spanske småbiler.  Veien er uansett billedskjønn, på tross av at skotøyet til jentene er noe "undersålte".

Med en god del forsinkelser pga. fotografen, når vi klosteret etter en god time. Det er fredelig og stille her oppe, og vi blir litt usikker på om kaféen er åpen. Vi streifer rundt bygningene og iakttar 700 år gammel byggekunst.

Det er litt tilgrodd med trær, men på noen steder får vi utsikt mot den velkjente odden Formentor, for ikke snakke om dalstrøka som omkranser fjellet vi står på.

Cap Formentor

Utsikt til fine damer osv.

Etter å ha hilst på en katalansk geit, finner vi en liten kiosk, som serverer oss is og cappuccino. Vi setter oss på en fin terrasse, og nyter drikken og dagen en stund, før vi undersøker klosteret nærmere.

På tunet oppdager vi husdyreliv. En haug med katter flommer ut av høl i steinmuren, og på hver gønne flekk spretter det geitekillinger med mor og far.

Til slutt har vi sett nok, og bestemmer oss for sikte mot en lunsj i byen. Denne turen ble nok mer for en kultur enn gotur å regne. Bare ikke gå den i høysesongen. Det kan bli vel hett å gå køgang midtsommers...

Tid: 2 t t/r
Distanse: 4,5 km t/r
Høydeforskjell: 275 m
Terreng: Bratt, jevn stigning, asfalt, kjerrevei
Vanskelighetsgrad: Enkel, med god stigning

Lenke til tysk turbeskrivelse

Google Maps