Hardangervidda Vest dag 5 og 6

 

Hardingen

Hardangervidda Vest

Vi har 2 ganger tidligere hatt basecamp i Hardanger for å utforske den mektige og storslåtte naturen ved fjordene. I 2017 hadde vi basecamp i Kinsarvik, og i 2024 i Kvinnherad . I år sikter vi høyere og langt til fjells med telt som camp og skal bruke en uke i den vestlige og mest kuperte delen av Hardangervidda. Hovedårsaken er at forvaltningen truer med å stenge det meste av Vestvidda, og spesielt rundt området vi har drømt om: Hårteigen. På denne turen skal vi oppleve at nedstengninga av stiene er i hælene på oss...

Dag 5 og 6

Kristofferbu - Hadlaskard - Vivelid - Hjølmo

Det er ingen bu vi våkner i, men vi har funnet en lun teltplass ikke langt fra Kristofferbu, nede ved elva som her heter Veig. Det har blitt tunge skyer og værvarselet melder litt våtere dager fremover. Men det har enda ikke kommet og dagen starter med opphold mens vi oppholder oss på campen vår. 

Vi starter opp med 67 km i kroppen, men har lett terreng foran oss nedover mot Hadlaskard. Vi går på vidda og her kreves det lite av bakkemusklene. Like flatt som i går er det likevel ikke. Fjellene reiser seg sakte og gradvis mens vi synker ned i vide daler og myrområder. 

Regnet holder seg likevel unna, med bare litt snilt dryss i innimellom. Det tar ikke mer enn to små timer før vi er ned ved Hadlaskard, og ringen er sluttet for oss. Her har det skjedd nedbygging siden vi forlot hytta for noen dager siden. For her har det kommet myndige folk for å ta ned skilting til Hårteigen og dessuten merkingen over platået. Det har skjedd dagen etter vi forlot Hadlaskard, så nedstengningen er i hælene på oss.

Hadlaskard

Nå er det bare returen igjen. Været holder seg fremdeles oppholdsvis, og vi har godt tempo i dag, så stigningen over Hadlaskardhalsen går fort. På et par timer er vi fremme på Hedlo, der vi skal fortjene oss til kostbar kost og losji. Det blir en fin kveld med sosialisering av européere fra de flateste landene. 

Hadlaskardhalsen

Hedlo

Siste dag skal vi igjen starte i godt tempo. Nå gjelder det nemlig å rekke frem før det blir for vått. Vi har godt tempo over Fjotene og ned til Vivelid, men for meg kommer veggen over Sutarbrekka, selv med kun 100 meter stigning... Jeg kryper over før vi endelig går i nedoverbakke og kan lande beina trygt på gasspedalen...

Meget krevende

Tid: 5-6 dager

Distanse: 83 km

Høydeforskjell: 840 m (1950m totalt)

Terreng: Fjellsti, skog, berg, myr, vidde, dal, flate partier, bratte partier, våte partier,

Ut.no

Hardangervidda Vest dag 1

Hardingen

Hardangervidda Vest

Vi har 2 ganger tidligere hatt basecamp i Hardanger for å utforske den mektige og storslåtte naturen ved fjordene. I 2017 hadde vi basecamp i Kinsarvik, og i 2024 i Kvinnherad . I år sikter vi høyere og langt til fjells med telt som camp og skal bruke en uke i den vestlige og mest kuperte delen av Hardangervidda. Hovedårsaken er at forvaltningen truer med å stenge det meste av Vestvidda, og spesielt rundt området vi har drømt om: Hårteigen. På denne turen skal vi oppleve at nedstengninga av stiene er i hælene på oss...

Dag 1

Hjølmo - Hedlo

Denne ruta er vi delvis kjent med, siden vi i 2017 gikk inn fra Hjølmo til Vivelid. I dag skal vi dobbelt så langt. Dagens mål er å passere Hedlo, og sove i telt i nærheten. Vi er ganske sent ute, etter å ha kjørt hjemmefra og brukt meste av dagen til det. Fjellvegen opp Hjølmadalen er en opplevelse i seg selv, med utallige kuverter på smal vei opp til 850 moh. Her opp er det faktisk gratis parkering. Utrolig....

Hjølmo 850 moh

Det er tunge sekker vi drar med oss, med proviant for opptil 8 dager. Håpet er litt lavere tempo enn i Stølsheimen, og forhåpentligvis noe mindre kupert. Men første bakken kjennes ikke slik. Vi har en bratt bakke som oppvarming fra Hjølmo og til nesten 1000 moh. Allerede på Veierslia ser vi konturene av Hårteigen...

Hårteigen i horisonten

Om det var bratt opp, så er bakken like bratt ned til flatene rundt Vivelid. Nå er vi tilbake til nesten samme høyde som vi startet; 875 moh. I 2017 gikk vi bare inn hit, og spiste komler på hytta. En fin middagstur som vi ser mange turister velger på denne fine dagen. 

Vivelid turisthytte

Men etter Vivelid er det stille rundt oss. Nå går vi inn i ukjent terreng, med en fin oppstigning gjennom Fjotene, der det er et stikryss som ikke betyr så mye for oss i dag, for vi skal strake veien til Hedlo og går gjennom dalen til dagens høyeste punkt 1000 moh. 

Elva Veig følger oss de to første dagene

Fjotene 950 moh

Utsikt mot Sandvadet og elva Veig 1000 moh

Fra Fjotene går vi ned i løvskog og på et veldig steinete underlag langs leden til Hedlo. Hytta er en gammel skysstasjon og turisthytte. Navnet kommer fra en stor stein som ga losji i forbindelse med stølsdriften i tidligere tider. For hundre år siden, i 1926, ble det tatt i mot gjester. Senere ble den bygd ut frem til 1950, og drives fremdeles av samme familie. Den står der gul og fin når vi passerer den, og selv om jeg fristes til en pils, er fruen pietistisk og synes det er for tildlig å fortjene noe...

Hedlo 945 moh

Vi går bortover langs elva Veig frem til vi finner en flate på noen enorme oppsprekkede bergheller. Selv om jorda er skrinn, finner vi vi litt mose å ligge på. Der lager vi turens første hjemmelagde mat, og legger oss i turens første selvoppsatte telt..

Meget krevende

Tid: 5-6 dager

Distanse: 83 km

Høydeforskjell: 840 m (1950m totalt)

Terreng: Fjellsti, skog, berg, myr, vidde, dal, flate partier, bratte partier, våte partier,

Ut.no

Hardingen del V: Middagstur til Vivelid

Vivelid fjellstove

I år går sommergoturen til eventyrlige Hardanger, med majestetiske fjellsider, blomstrende frukthager, en enorm isbre, ville fossefall og lange dype fjorder. Det byr på eventyr. Og denne uka blir det mange av de. Goturlaget har i år investert i basecampingvogn, og camper i sentrum av Hardanger: Kinsarvik. En god idè, skal det vise seg...

Del V

Middagstur til Vivelid

Etter den harde 2 dagersturen som endte i går, tar vi oss en god hvile i basecampingvogna, for å kjenne på hvordan det er å være menneske og finne oss selv. På Stavali kom vi i snakk med et par  tyskere som hadde blitt hekta på den norske fjellheimen. De skrøt uhemmet av den private turisthytta Vivelid, som de hadde startet på i år. Dette fristet til et besøk. Vi bestemmer oss derfor for å gå en korttur inn til hytta for å spise middag etter en lang utålmodig hviledag.

Det blir en dristig biltur opp den smale, bratte og luftige veien til parkering ved Hjølmaberget (Hjølmo) Veien er knapt møtbar. Nesten helt oppe i bakken møter vi fjellfolk på vei ned, og bruker litt tid for å lirke oss forbi de. Ingen detter utfor, og vi fortsetter oppover, og gjør oss klar for lettere gange fra 850 moh.

Fra parkeringsplassen går vi på gode skogsstier gjennom bjørkeskog, og med bare 100 meter stigning. Vi passerer flere stikryss, med destinasjoner innover mot Hardangervidda, men er fast bestemt på å nå Vivelid til middagstid.

Veigsdalen

Over haugen ser vi like ned i dalen med elva Veig rennende fint gjennom. Denne detter utfor berget rett der borte og ned i den bratte dalen og danner Valursfossen. Vi håper å få tatt en utsiktstur bort til fossen etter middag, noe som skal vise seg å ikke vise seg..

Nedover mot dalen er det fine stier, med plankebruer over de mest fuktige partiene. Det er vakkert langs Veig, med et variert terreng fullt av berg, myr, bekker og flatrøys. På andre siden av elva ser vi denne tradisjonelle turisthytta, som har blitt drevet av etpar generasjoner. I mørkebrunt og rødt lyser den mot oss, og det er nesten vi kan kjenne matlukta.

Det er et stykke vi må nøye oss med synet av hytta, for brua over Veig henger helt oppe med en liten foss lenger oppe i dalen. Denn brua er flott og vi går over ville vannmasser, atter en gang, før vi vender direkte mot Vivelid.

Veig

Vivo

Vi må også krysse Vivo, som renner ned fra Vivehalsane, men så er vi fremme på en frodig plass, og ønskes velkommen av vertskapet, og får en nydelig komlemiddag. Vertskapet prøver å overbevise oss om å overnatte. De er stolte over å ha oppgradert med nye vakuum-toaletter og vinterhage, så de anbefaler oss å føle på komforten. Men vi lover å komme tilbake. Hytta er nemlig et godt utgangspunkt for vandring på Hardangervidda.

Vivelid 880 moh

Vi tar turen videre, og prøver å stake kursen til Valursfossen. Vi legger merke til at mange navn er på "V", noen som forteller oss at vi er på vei mot en V-dal. (Logisk!) Nå prøver vi ut stien på rett side av elva i forhold til Vivelid. Stien er ikke merket men tydelig, og det er ikke langt tilbake. Derimot ser vi skodda tykne i fjellet, vandrende som et snikende teppe opp fra fossen.

Det begynner også å mørkne. Litt utrygge på hvilket stidele vi skal velge, og de naturlige faktorene som trenger innpå, bestemmer vi oss for å finne tilbake til hovedstien, og returnere til bilen. Det var nok et lurt valg. På tross av at vi gikk glipp av fossen, tetter tåka seg såpass at vi får redusert sikt. Men tilbake kommer vi fort, uten større problemer.

Tid: ca.1t. hver vei
Distanse: ca. 5km
Høydeforskjell: 100 m
Terreng: Småkupert, gode stier, noen fuktige parti
Vanskelighetsgrad: Enkel

Hardingen

Hardingen del I: Dronningstien
Hardingen del II: Vøringsfossen
Hardingen del III: Husedalen
Hardingen del IV: Stavali og nedenom
Hardingen del V: Middagstur til Vivelid
Hardingen del VI: Keiserstien