Mine største opplevelser er i fjellet. Dette mektige ustyrlige, der man ikke kan gjøre annet enn å føye seg etter kreftene. Det å komme så høyt opp at man ser landskap langt borte, langt nede, og likevel kan se oppover i det uendelige. Å la seg imponere av balansen av farger som alltid harmonerer, uforstyrret av menneskelig synsing. Og der oppe, i det øyeblikket; - føler man at man seirer over seg selv. At man er stor i seg selv, men liten i sammenhengen.
Vi er bare en kort visitt på Utsira, og spankulerer noen lette turer på kort tid her ute. Denne løypa har jeg gått noen ganger før, og første gang, for 10 år siden. Denne gangen starter Goturlaget fra Kvalvik og følger stien et par kilometer inn til Øygarden.
Vi starter fra Kvalvikvegen. Kvalvik er en idyllisk vestvendt vik med noen naust i fjæra. Over beitet og i øvre del av vika går stien. Herfra går vi på grove berg over til Slåttedalen, og så opp på flatere berg mot Øygarden. Det er mye myr i Øygarden, så denne turen blir ganske fuktig i dag.
Inne ved berget snur vi, for vi har en ferge å rekke, og det går ikke så mange av disse til Utsira.
Det er nå full fart i arbeidet med å sette ut dagsturhytter i alle kommuner i Rogaland. Vi har besøkt mange det siste året, og Vindballhytta på Utsira er på plass. Vi tar oss derfor en kort skuelysten utflukt til hytta, som har fått navnet sitt etter Ytre og Indre Vindball, som må ha noe med hvordan bølgene slår i bergene sør for Klovningneset.
For å komme til hytta, kan man parkere ved moloen i Sørevågen, slik vi gjorde. Da blir det en enkel kort tur ut til hytta. Det er godt skiltet og enkelt å finne hytta. Den står åpen for publikum, er utstyrt med solcellepanel og vedovn, så her er det bare å kose seg...
Vi er en kort visitt på Utsira i dag, og går litt i hytt og pine for å finne sentrale turmål på øya. Den første turen er en kjapp tur til øyas nest høyeste topp, Børgje. Der oppe er det en loshytte, med god utsikt over havområdene rundt denne ytterst ø.
Turen opp går fra Hovlandsvegen og over et par hundre meter med beite, før oppturen til berget går i trapp. En enkel tur - retur på under halvtimen. Vel verdt det for å få god oversikt.
Det er andre dag på vår ekspedisjon på Utsira, og i dag går turen på øyas østliga halvdel.
Etter en god natts søvn, og en fin morgen med egg og bacon, tar vi med oss lette sekker og setter i gang vandringen nordover. Det er Trollstien vi nå skal gå. Ikke en lang sti, men en lengre tur, skal det vise seg.. Først går vi til "friluftsbadet" i Nordevågen. Her er det satt opp en hytte dekket til av fiskekasser. Et kunstverk, vil noen si.
Friluftsbadet
Vi plukker opp noen cacher her i Austremarka, og beveger oss i goturtempo til Vidsyn, der det er vidt syn, og en stein på størrelse med seg selv.
Vidsyn-steinen
Bergformasjonene i øst er mye glattere og polerte enn i vest. En kjentmann vi traff i går mener dette skyldes at vestsida stod under vann i istiden, mens østsida ble polert av isbreen. Etter sigende skal kanten av isen ha strukket seg midtveis på Utsira, og kanskje skyldes de store forskjellene på bergene akkurat dette...?
Vi passerer er myrlendt dalføre og noen fine steingarder, og trekker oss stadig østover. Vi går videre mot Måbjør, der kultiveringen viser sitt ansikt, med to vindmøller og et forskningsprosjekt med hydrogen, som det også finnes nok av her ute i vest.
Vindmølleparken ved Måbjør
Fra Måbjør går vi videre sørover, med et stort havområde som skiller oss fra Karmøy og fastlandet innafor. Havbruset er tydelig her ute, og med laber bris tar vinden godt i det lave landskapet. Det er kjørbare veier fra Måbjør og til Tressvik, der vårt neste mål er.
Josefshålå har en enkel historie å fortelle. For her gjemte Josef seg. Men vi er mest preget av nærheten til havet, når vi klatrer bergene ut hit. For havet slår nådeløst mot bergene, og vi er glade for at det ikke blåser mer...
Vi går nå vestover, gennom Austrheim og til Sørvikvågen, der vi plukker opp en godt gjemt cache, og vender nesa nordover igjen, denne gangen mot Hovland, og utsiktspunktet ved Loshytta på Børgjet (Berget, vil kanskje noen si) Her får et nytt vidsyn.
Sørvikvågen
Loshytta på Børgje
Tiden nærmer seg fergeavgang, og vi går i jevnt tempo via kommunehuset og like opp til Nordvikvågen, der en dønnete tur venter oss inn til Haugesund igjen. Eller for å vise det på en annen måte:
...og det sier jo seg selv. Men faktisk stemmer overskriften, i all sin nøyaktighet. For selv om Goturens vinterekspedisjon gikk over hele øya, tok vi bare en himmelretning om gangen.
Vinteren så ut til å miste taket, da det i Rogalandstraktene var meldt kraftig regnvær, rasfare og utrivelig. Men på Utsira trenger man verken å tenke på snødybde eller farge på smørning, så da tok vi like godt turen hit. Det var i tillegg 23 geocacher som skulle finnes, og selv for en erfaren Utsira-ferdamann, hadde jeg selv 20 å finne.. Dermed ble det som i de gode historiebøkene: "I vesterled på skattejakt!" Skattene kan du lese om her
Det er lite trivelig å ta båten over til Utsira, for folk med lettere allergi mot sjøsyke, så Fredrik hadde det ikke så godt, stakkar. Men i havn, var humøret på topp, og magen hadde snudd seg i riktig retning. Vi "sjekket" inn på DNT´s flotte hytte i Nordvikvågen, som jeg hadde beskuet i høst. Etter litt romstering i rommene, inkl. forbauselse, tok vi sekkene på ryggen og startet rundturen i vest:
På kartene under finner du tuen vi tok, todelt (pga. tekniske problemer)
