Mine største opplevelser er i fjellet. Dette mektige ustyrlige, der man ikke kan gjøre annet enn å føye seg etter kreftene. Det å komme så høyt opp at man ser landskap langt borte, langt nede, og likevel kan se oppover i det uendelige. Å la seg imponere av balansen av farger som alltid harmonerer, uforstyrret av menneskelig synsing. Og der oppe, i det øyeblikket; - føler man at man seirer over seg selv. At man er stor i seg selv, men liten i sammenhengen.
For 12 år siden var Goturlaget her oppe på kulen som reiser seg over Aksdal. Da stod det en scene på kanten pga. årlige arrangement her oppe. Nå har det kommet en dagsturhytte på toppen og Goturlaget lar seg lokke for nyvinningen. Vi tar en sprint opp til topps og skuer hytta med en fantastisk utsikt mot vest.
Planen i kveld var å gå tur i Ryvarden- området i Sveio, men pga av brannen i pinsa, blir denne utsatt. Dermed ble det månedens kommune; "Tysvær" som ble valget for kvelden. Kommunen har vært flittig brukt av goturlaget denne måneden, og i dag var det siste sjans, og månedens sjette tur til kommunen.
Fra toppen av Alvanutvegen
I kveld stilte goturlaget opp, på hele 107 moh, fra Aksdal og minste motstands vei til Alvanuten (224 moh) Tidlig i måneden passerte goturlaget Alvanuten på vei til Valhest, så det skulle bi godt å endelig bestige dette landemerket i Tysvær. Med friskt mot satte vi bena i fart oppover bakken, med unntak av Fredrik. Han var trøtt.
Stidele
Stidelet rett ovenfor parkeringen i Alvanutvegen, viser kun vei til Valhest, mens vi tok til venstre og mot den toppen rett der oppe. Egentlig merkelig at den ikke er merket. Vi har lagt merke til at det årlig er konsert på toppen her, og bet oss derfor merke i den manglende merkingen, og syntes det var merkelig.
Gjerdeklyvere nær toppen
Rett over tregrensa var det derimot tydelig at store arrangement finner sted i området. Her var det verken 1, 2 eller 3, men hele 4(!) gjerdeklyvere. Fredrik og Håkon stod derfor i positur, slik at dette ikke skulle gå i glemmeboka. Det tok ikke lang tid før goturlaget var på toppen, og et vakkert skue møtte oss. Det er bratt ned til Aksdal og vatnene i området, så utsynet er bra derfra. Rett innenfor toppen så vi en scene, og fikk dermed bekreftet myten om at det er konserter her oppe.. Neste gang tar vi med instrumenter (!) Vi ruslet bort dit og testet akustikken, og lydens bæreevne, til vi ikke fant det morsomt lenger.
Utsikt over Aksdalsvatnet, og Bongsatjørn
Fredrik hadde lest seg opp. Han hadde funnet ut at det gikk an å ta en rundtur, når man først var i gang. Noe utydelig, men likevel synlig, fant vi en sti som gikk nordover. På østsiden av toppen så vi et tjern, med det treffende navnet "Nutatjørna"
Nutatjørna, Skjold i bakgrunnen
Fredrik stolper Kvalen"
Vi kom aldri ned dit, men gikk i dalføret nord for vatnet. Der ledet stien oss mot Dyrsfjellet, med den markante bergformasjonen kalt "Kvalen", som ligner en.... Det var helt naturlig for Fredrik å stolpe denne, og finne cachen i området.
Nå fulgte vi stiene, lengste motstands vei, til Aksdal ved Hadlaland. Det gikk i slakk nedoverbakke og gri fart, hadde det ikke vært fo alle kommentarene..
Fra Hadlaland mått vi gå asfalten på Alvanutvegen og til parkeringen igjen.. Så måtte vi ta den stigningen likevel..
(trykk på kartet for å zoome)
Tid: ca. 2 t rundtur
Distanse: ca.7 km
Vanskelighetsgrad: middels
Terreng: delvis god merket sti, småkupert, noe bratt
