Mine største opplevelser er i fjellet. Dette mektige ustyrlige, der man ikke kan gjøre annet enn å føye seg etter kreftene. Det å komme så høyt opp at man ser landskap langt borte, langt nede, og likevel kan se oppover i det uendelige. Å la seg imponere av balansen av farger som alltid harmonerer, uforstyrret av menneskelig synsing. Og der oppe, i det øyeblikket; - føler man at man seirer over seg selv. At man er stor i seg selv, men liten i sammenhengen.



Viser innlegg med etiketten Våga. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Våga. Vis alle innlegg

søndag 23. mars 2025

Ådnafjellet


Ådnafjellet opplevde jeg i konfirmasjonstiden for 11 år siden. Da dro jeg på eGotur midt i forberedelsen og nøt dagen ute i godt vårlig vær. I dag tar hele Goturlaget en befaring i området. 


Parkeringsmuligheter er det lite av. En sving før stistart eller en veilomme etter bakketoppen er vel best, tenker jeg. Vi parkerer i veilommen etter bakketoppen og går 100 meter tilbake til stistart. Stibeskrivelsen er den samme, men opplevelsen kjennes som ny. 


Vi er en måned tidligere på året, så det vintergolde Haugalandsterrenget sitter fortsatt godt i marka. Stien går i et variert vakkert terreng, gjennom beiter, skog og i vannkanten på småvatn. Ved Bårdstjørna er det gode plankebruer som holder oss tørre over de våteste partiene. 


Ellers er det tydeligvis storfe på beite her, for stien er hardt nedtråkket, og til tider gjørmete og hullete. Stien videre langs kraftledningen leder oss opp til topplatået og snart er det nærmest flatt bortover mot varden. Jeg har med skolebolle, som sist, så det blir en kaffepause på toppen før vi returnerer i solnedgangen, som nåe er senere for hver dag.



Les mer om turen i 2014

Enkel / Middels
Tid: 1,5 t t/r
Distanse: 5 km t/r
Høydeforskjell: 90 m (135 m totalt)
Terreng: Skogsti, myrlendt, plankebruer, berg, jevn stigning mot toppen, våte partier

lørdag 23. april 2022

Grindafjellet


Grindafjellet er en høyde sør på Fosen, med utgangspunkt fra Våga. Innenfor det "høyreiste" Karmøy er denne toppen forholdsvis lav. I lengde er turen ikke lang heller, så vi satser på en rask kveldstur i vårsola. 

Ved Våga

Parkering er i Vågavågen (sykt logisk) og turen blir derfra blir litt lengre, og på landevei. Men fra stistart går det relativt kjapt opp til høyden.


I dag er vårsolen kjempesnill, og fuglene kvitrer av lykke allerede nå 23.april. Vi prøver å finne fram fuglesang-kunnskapen men mislykkes stort sett, for her blir alt bokfink, svarttrost og skogdue. Men idyllen er vellykket den lille stunda vi er på utflukt.


Vi går gjennom en skog som holder på å slippe ut blader fra alle knopper, mens gresset i bakken forsøker å dekke over vinterens vissenhet. Sånn sett går det fint denne varme våren.

Etter skogen ser vi berg og beite foran oss. Vi neglisjerer det første berget og ser snart bakken opp til Grindafjellet. I iveren løper jeg oppover svabergene til topps, slik at jeg kjenner andpusten og tar den for det den er. 


På toppen er det fin utsikt over alt som har vært, slik som Boknamasta og de greien der. Dessuten utsikt mot vindmøller og annen drit som dukker opp på grunn av at vi lader mobilen...

Vi vender tilbake med samme smil, og nyter kveldssola på denne vakre vårdagen...

Enkel
Tid: 30-60 min t/r
Distanse: 2 km t/r
Høydeforskjell: 50m
Terreng: Skogsti, Skiltet, merket, svaberg