Ytre Kjeringnuten 1091 moh

Ytre Kjeringnuten er en ukjent fjelltur for Goturlaget, og er enda et godt tips og en utfordring fra Sauda Seven Summits: Toppen er 1091 moh og i et område vi delvis kjenner, etter goturer til Reinsnuten og omegn. Mesteparten av ruta er ukjent for oss. Toppen ligger i Suldal kommune, men ruta går fra Sauda. Det som er kjent for oss er grusveien fra parkeringsplassen i Maldal og opp til myrene ved Maldalstølen. Her har vi gått både vinter og vår. 

Grusvegen fra Maldal

Veien er en 1,5 km bratt transportetappe der vi raskt kommer opp til 625 moh. Videre er vi kjent med stien over myrene mot Maldalstølen, men ved brua 500 meter innover tar vi til høyre på ukjente stier mot Reinsvatnet.

Myrene ved Maldalstølen, Reinsnuten bak

Stien går langs høyre/vestsiden av fossen som renner fra Reinsvatnet. I dag er elva vannrik i dag, og flere spektakulære fossefall møter oss oppover bakken til vi kommer frem til kulpene vest for Reinsvatnet.

I dag er det overskyet, men vi kjenner ikke et vindpust. Det går derfor noen svettetokter gjennom kroppen i oppoverbakken, selv om vi nå er på senhøsten. Vi har kledd på oss for tykke trøyer, tydeligvis. Oppe vet vatnet er det blankt og himmelen speiler seg i vatnet. Det samme gjør Reinsnuten som vi nå har nord/venstre for oss. 

Vi skuer mot dalførene på sørsiden av vatnet, og vurderer hvor vi skal gå opp mot fjellet. Vi vet ikke om det er sti opp, siden det til nå ikke er noen detaljerte beskrivelser til toppen. Så fortsetter vi i håp om å finne et naturlig punkt å ta av stien. 

Reinsvatnet 862 moh

Det er en perfekt dag å gå tur. Det blikkstille vannet speiler omgivelsene, og senhøstfargene har farget landskapet i gyldne farger med innslag av knallgrønn mose og lav. Før selve modervatnet er det to idylliske småvatn, men når vi kommer til selve Reinsvatnet, følger vi sørsiden en kilomter før vi er ved foten av Indre Kjeringnuten. 

Dalføret vi skal opp er ikke så tydelig, så vi bestemmer oss for å gå opp en bratt men kort gressbakke. Når vi kommer opp er ruta videre lett å planlegge. Snart kommer vi inn på et dyretråkk som vi følger opp til høydene ved Kaldavatnet. I enden av bakken må vi finne beste vei opp den side lille bratta, men det er ingen problem.

Lett terreng opp mot Kaldavatnet

På høyden ser vi nå landskapet speile seg i Kaldavatnet 987 moh, og vi har bare 100 høydemeter igjen til toppen. Nå ser vi også Ytre Kjeringnuten mot sørøst. Mellom oss og toppen er det nåe et kupert område. Nede vet vatnet er det skrenter, så vi velger å følge sauen forbi høydene og etterhvert langs østsiden av vatnet. Videre på hylle mot et tjern 1011 moh. 

Kaldavatnet 987 moh. ytre Kjeringnuten i sikte

Kupert langs vatnet

Toppen er nå så nære at planleggingen foregår uten dyretråkk elle hjorteskit. Vi holde høyre/sør for tjernet og mot en høyde. Der setter vi kurs mot en hylle og er snart oppe ved foten av nuten. Toppen er bratt, men lengst til høyre/vest ser bakken bedre ut, så vi setter kursen dit og tråkker hardt opp de siste 50 høydemetrene til toppunktet. 

Bakken på vestsiden av nuten er bratt men enkel å gå opp

Ingen varde på toppen, men "Sauda Seven Summits" har skiltet der for anledningen

Her er det utsikt langt inn i Suldal, langt ut i fjordene, lent inn mot Etnefjellene og langt nord til Skaulen. Det er heller ikke lang luftlinje til Skorvenuten eller Reinsnuten. 

Suldal i sikte. Tengesdalstølen, Stølsvatna

Kaldavatnet. Etnefjella i horisonten

"Tåkebue" mot Indre Kjeringnuten og Skaulen i horisonten

Men i dag er klokka kort så vi har det travelt med utemiddagen, for nå er det mindre enn 1,5 time til sola går ned. Vi holder godt tempo nedover, men må stadig stoppe for å ta bilder av nydelig kveldslys, med speilende vatn og sola som forsøker trenge seg gjennom skylaget. Sola må til slutt gi opp før den forlater oss.

Allerede ned fra Reinsvatnet begynner lyset å svekke seg og ned ved Maldalstølen har sola gått ned. Ved grusveien har omgivelsene allerede mistet nyansene. Vi kommer ned i siste sekund før mørketiden, og kan bekrefte nok en nydelig oktobertur til fjells.

Mørketiden kommer...

Krevende

Tid: 5-6 t t/r

Distanse: 13 km t/r

Høydeforskjell: 646 m (660m totalt)

Terreng: Grusveg, fjellsti, dyretråkk, off-piste, myrlendt, berg, bratte partier, våte partier, utsikt

Ut.no

Flatskårnuten

Flatskårnuten 673 moh

Når man sitter i uværet og ser på denne nuten, ser det ut som en liten filletur vi kunne nådd mellom bygene. Nå har jeg surmult i regnværet her i vinduskarmen i flere år på grunn av denne toppen som ligger midt i utsikten, og gidder ikke mer. For i dag er været nydelig og det er på tide å klatre opp til Flatskårnuten.

Vi var ute her en dag og listet oss gjennom Amdalsgården med regnbyger i hælene. Men vi ble oppdaget og overraskende nok ønsket velkommen til å krysse tunet. Da fikk vi tips om små parkeringsplasser i området. Det er her vi parkerer vi idag for å slippe unna 150 høydemeter opp bakkene gjennom skogen fra Rødstjørna. Nå har vi god selvtillit og går gjennom tunet med hodet hevet og vinker til alle vi ser på gården. 

Vakre Amdal

Vi passerer et lite beite og etpar grinder før vi er inne på klovstien som leder oss opp den bratte dalen mot Skarsli. Her gror det lett igjen på sommeren, så vi går litt ivrig mot bekken, i stedet for å å gå til venstre i et litt uoversiktlig stikryss. 

Da er det bare å følge stien videre bratt opp til myrene 300 moh. Der finner vi hverken skilt til Flatskår eller Flatskårnuten. Derimot står det Forstølen. Men stien har riktig retning, så vi går mot den. 

Det er en fin klovsti mot den første stølen, bare 500 meter oppe i bakken. Her er det til og med sikret med wire mot stupet som kunne sugd døden ut av vandrere her oppe. 

Noen minutter oppe i bakken kommer vi til Forstølen og myser etter veien videre. Et litt gjengrodd skilt viser vei mot Stemmen, så vi ser antydning til sti i skrentene ved stølen.

Forstølen 400 moh

Det neste partier er bratt og litt klyving må til for å komme opp de bratteste partiene. 480 moh kommer vi til et stikryss med veiviser til Flatskår og Stemmen. 

Vi lar oss forlede til å gå mot Flatskår, fordi vi tenker at skaret ligger rett under nuten. Vi vet også at det er en telehytte der oppe, så da begynner vi å lete etter stien. Den forsvinner i gresset etter 20 meter, så da er det bare å klatre til skaret. Der er det svært bratte gressbakker, men vi gir oss ikke og kommer oss opp til telemasta. 

Nuten er ikke å se herfra. Derimot er det et bratt skar oppover, så vi gjør et forsøk på å klatre opp i skaret for å komme oss opp på bergene ovenfor. Det er litt vanskelig å ta seg frem, men heller ikke her gir vi opp og kommer oss opp på berget, hvor vi nå ser kanten av selve nuten.

Mellom oss og fjelltoppen har vi nå noen smådammer mellom bergene. Med sola til hjelp har en liten ormunge tatt seg ut av bolet og ligger og soler seg. Det må tas bilde av den før vi planlegger ruta opp til topps. 

Ormeunge

Vi ser noen fine men bratte svaberg. De ser fremkommelige ut så vi tar oss frem til de og klyver oss helt til topps. 

På toppen får vi belønning for kavingen. Her er det 360 graders utsikt av Sauda, Saudasjøen, Tengdal og fjellstrøka vi var i går. I det nydelige klare været forstår vi hvorfor vi kommer til Sauda hver helg...

Mot Tengdal / Nordheia

Mot Svandal / Saudafjorden

Returen blir bedre. Vi ser løa "Stemmen" i dalsida fra toppen. Terrenget ned dit ser fremkommelig ut, så da gir vi det et forsøk. Det blir en lettere nedstigning på noen fine hyller å gå ned fra fjellet og i retning Stemmen. 

Stemmen

Nederst ved løa må vi krysse ei lita myr. Derfra kan vi se fjellet rett foran nesa vår, og skjønner at vi valgte feil rute opp. Herfra er det sti nedover (se GPS-spor), som vi følger helt ned til lammefrikasséen vi skal ha til middag....

Middels

Tid: 3-4 t t/r

Distanse 6 km t/r

Høydeforskjell: 500 m

Terreng: Grusveg, klovsti, kjerreveg, umerket skiltet, off piste, myrlendt, svaberg, skog, utsikt

Ut.no