Mine største opplevelser er i fjellet. Dette mektige ustyrlige, der man ikke kan gjøre annet enn å føye seg etter kreftene. Det å komme så høyt opp at man ser landskap langt borte, langt nede, og likevel kan se oppover i det uendelige. Å la seg imponere av balansen av farger som alltid harmonerer, uforstyrret av menneskelig synsing. Og der oppe, i det øyeblikket; - føler man at man seirer over seg selv. At man er stor i seg selv, men liten i sammenhengen.



Viser innlegg med etiketten Kongsskogvatnet. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Kongsskogvatnet. Vis alle innlegg

lørdag 15. juni 2024

Langtur i Fitjar vest


Denne ruta hadde vi omtrent glemt, men vi gikk en lignende tur i 2018. Da var området helt ferskt for oss, men vi lot oss imponere av skjønnheten i indre Fitjar. I dag skal vi endre ruta bittelitt. Planen er å starte fra samme plass med sikte på Kinno. I 2022 valgte vi å gå ned til Mosvatnet fra Kinno, men dette ble en lang omvei i forhold til resten. Vi planlegger derfor å returnere og ta av mot Botnavatnet og opp på Klovskardfjellet, for så å gå inn i indrefileten ved Kongsskogvatnet og videre til Sørlivatna med retur mot startpunkt, for så å utforske den nye dagsturhytta Tveitaslottet. Vi kutter ut Melen i dag. Vel fortjent.


Det er snill stigning fra parkeringsplassen ved Dalshaugane. I starten er det flatt på flott traktorveg. Der er det stistart etter et par hundre meter. Skogstien oppover er i blandet skog, opp mot små fossefall og noe myrlendt terreng. De første 300 høydemetrene kommer derfor billig, og man kan nyte naturen uten å puste for mye, - frem til stikrysset ved foten av Kidno. Oppe i lia ser vi en stålorm, som later som den er fiskekrok. Vi har sett mange stålormer i år, så det er nok fest i ormeriket...

Stålormen er helt harmløs, og biter aldri


Kinno i sikte

Det er bratt opp til skuldra av fjellet, men i år er formen bra, så vi drar på opp mot toppen uten pauser, sjekker inn "Telltur" og fortsetter i nedoverbakke til Botnavatnet. 


Toppen ligger beskjedent midt på fjellet


Botnavatnet ligger heldigvis på plass, så vi fokuserer mot neste topp som er Klovskardfjellet. Selv om vi starter i samme tempo merker vi at to topper i slengen er litt mer slitsomt, så vi drar tempoet ned litt. For sikkerhets skyld begynner vi også å tenke på mat. Veldig taktisk....

Klovskardjellet

Botnavatnet
Utsikt mot Klovskardfjellet, Skjeningetjørna og Siggjo (Bømlo)



Vi sjekker inn neste topp etter 3 timer på tur og sulten kommer løpende noen minutter etter. Da bestemmer vi oss for å gå ned i Klovskardet for å finne le for vinden. Medbrakt har vi chili con carne som skal tilberedes fra bunnen av.

Mosvatnet og Grønafjellet

Klovskardet


Etter en god pause fortsetter vandringen ned i urskogen frem til neste dalbunn. Vi kommer nesten helt ned til Klovskardvatnet før vi finner bru og 3 glade badegutter som er på hyttetur ved Kongsskogvatnet. 

tv. Klovskardvatnet


Klovskardvatnet


Vi ler litt av de, litt med de, og senere litt bak de, for vi må fortsette videre, og kommer til hytta som eies av et idrettslag på naboøya. Her finner vi resten av gutta på tur, som har mye prat i kjeften. Vi blir godt informert om hytta, som faktisk er til leie for allmennheten og drives av en ildsjelgruppe på Bømlo. Vi får også høre at de har gått en alternativ rute, som visstnok er enkel. De har går fra Sæterbø og har bare fått 100 høydemeter opp til hytta. Ja, så mye hører vi at vi nesten blir stående, men avbryter likevel for ikke å komme i fristelsen til å glemme oss ut. Vi har nemlig lang vei hjem.

Turen videre er ganske fuktig gjennom Kongsskogen og ned til Sørlivatna. Her er skogen enda mer ur og kan nesten virke personlig der den strekker ut armene sine mot oss og fanger Godama på bildet. Jeg pakker fotoapparatet vekk og redder hele situasjonen. 



Området forbi Sørlivatna er nesten for pent til å løpe forbi, men det er enda lang vei videre og vi har tatt sikte på Tveitaslottet som en avslutning på turen. Jeg har til og med kaffepulver, dersom det skulle friste...


Veien er lang de neste 5 kilometerene men vi har gått denne ruta før og kjenner veien og lengden godt. Her passerer vi myrområdet der Skjeningetjørna ligger, og over småelver som slynger seg i flatterrenget. 

Skjeningetjørna

Tveitaslottet ligger på enden av platået, og på en kant med utsikt mot skjærgården i Fitjar. Denne dagsturhytta ble åpnet i 2022. Her prøver jeg å friste med kaffe, men Godama vil ikke, så vi går raskt ned til bilen. Tveitaelva er stor, men her er det bygget gode lange plankebruer for å komme seg vadefritt til fjells.

Tveitaslottet


Dette ble nok en gang en eventyrlig dag i Fitjars siste villmark. Så håper vi at de bevarer denne lille naturperlen, og ikke bygger den ut slik de har ødelagt resten av fjellet....

Meget krevende
Tid: 7-8 timer inkl. matpause
Distanse: 18 km
Høydeforskjell: 500 m (1150 totalt)
Terreng: Traktorveg, skogsti, berg, skog, myrlendt, bratte partier

fredag 11. mai 2018

Fitjars fineste fottur

Camp Fitjar

Del II



Himmelfartshelg og avspasering på samme tid, gjør at jeg får sjans til å etablere basecamp i Fitjar på Stord. Det er litt kartstudier og planlegging som gjør at jeg velger denne plassen. Nord på Stord har ikke goturlaget gått noen turer. I tillegg er vårens fokus kajakkpadling, og Fitjar har en skjærgård tett med øyer og holmer. Jeg etablerer meg på Fitjar Camping, som ligger ved inngangen til halvøya Kråko. Her er det lune viker og fjorder, kanaler og en evighet av padlemulighter. Det skal vise seg  å bli nok et eventyr med fire turer på like mange nydelige dager


Fitjars fineste fottur


Etter å ha brukt regnværsdagen til å rekruttere flere medlemmer til Goturlagets Fitjarcamp, tar vi en god avslappende morgenstund i basecamp, før vi kommer oss på tur. I dag skal vi på langtur, og det kommer nok til å gå hele dagen. På Ut.no beskrives denne turen som Fitjars fineste fottur, og det må utforskes. Foran oss har vi 15 km gange, med to toppturer underveis; Klovskardfjellet og Melsåta (Melen). Vi tar med mat...

Ny deltaker i Camp Fitjar
Oppstart blir sent  på formiddagen, men sola står lenge oppe for tiden, så vi tar det hele med ro. Turen er beregnet til 5 timer effektiv gange, så vi tror nok den blir minst 8 timer, og da blir den sikkert 10...

Over Tveitaelva
Første del av turen går bort på kjerrevei til Tveitaelva, der det nå er vårflom, og vi må benytte oss over gangbrua litt lenger oppe. Etter det kraftige regnet i går er kjerreveien våt, og vi forstår hva vi har i vente. Vi følger kjerreveien nærmere 2 km, før vi tar av til venstre og opp på sti mot Klovskardvatnet. Det er myrlendt og vått i stien, og tanken om tørrskodd faller fort i grus...eller, rettere sagt, myr...


Melsåta til høyre
Foran oss ser vi Melen (Melsåta) som er lett gjenkjennelig med en spiss topp på 499 moh. I vest har vi et stort myrområde, der ingen skulle tru at nokon kunne trå. Etter 1,5 km gjennom våte stier kommer vi opp til Klovskardvatnet (299 moh) og er endelig ute av myra. I utløpet til vatnet går det ei bru over bekken, og der slutter ringen vi skal ta herfra.


Klovskardvatnet
Nå ser vi tydelig ruta vi har foran oss. Klovskardfjellet til venstre, Melen til høyre, og et dalsøkket i enden av vatnet, der vi skal forsvinne ut i marka. Motivasjonen topper seg og vi starter på stigningen opp til Klovskardfjellet. 


Vi tar stigningen raskt. Det er bare 250 meter stigning til toppunktet. Likevel tar andpusten oss i bakken, og vi er klar for vår første pause med utsikt. Vi setter oss under en bergvegg, der vinden ikke slipper til, og bruker opp en hel kvikklunsj med litt drikke. Snart klar for å gå videre.

Sør mot Melsåta
Nå fortsetter vi stigningen opp mot første toppunkt på 499 moh, og får en nydeligg utsikt mot vest. Fitjars vakre skjærgård, og Bømlo i sørvest, som ikke klarer å skjule seg pga. det markante fjellet Siggjo.

Vest mot Fitjars skjærgård og Bømlo
Sørvest mot myrene og Siggjo (Bømlo) i horisonten
Klovskardvatnet og Melsåta
Vi fortsetter videre gjennom et dalsøkk til høyeste punkt på 555 moh. På Klovskardfjellet kan vi nå se det kuperte terrenget vi snart skal inn i. Vi skal ned flere høydemeter enn vi gikk opp, og gjennom frodige daler, langs 3 vatn, før den siste oppstigningen til Melsåta. Planen er middag nede mellom de to første vatnene.


Ruta videre gjennom dalen
Klovskardet er en dal med mye ur langs fjellsida. I dalbunnen er det myrlendt. Når vi tråkker nedover i stadig våte stier, opplever vi samme problem som jeg oppdaget på min egotur for to dager siden. I den nytinte marka ligger gresset ned etter presset fra snøen og stien er vanskelig å finne. Men en og annen knekt pinne og noen slitte T-merker redder oss inn i rett retning. 

"Lucky egg" (ref. Pokemon Go)
Klovskardet
Noen steder ligger det tuer over ura, som lett kan gi en knekt ankel om man tråkker mellom steinene, men vi er observante og ellers ganske flinke. Det blir ikke knekte ankler, bare brukne kvister.

Lunefullt underlag 
Lenger ned i skaret kommer vi til urskog, som stort sett ordner og roter det til for seg selv. Men det er vakkert når naturen får balansert seg, så får vi ta til takke med rotvelt og andre naturlige hindringer. Vi er i villmark og gleder oss over det.




Når vi kommer ned til Klovskardvatnets andre ende, har vi en vårflom foran oss. Vi prøver å lete etter vadesteder, men bekken er så stor at det er vanskelig å finne. Vi bruker litt tid på å finne beste vadested, men må til slutt gi opp, og vasser oss gjennom elva. 



Nå er det på tide med tørk og middag. Rett bort i hugget finner vi en plass ved Kongsskogvatnet, der trolig en konge hadde en skog rett ved vatnet, en gang... Vi fyrer opp primus, og lager oss en wok på noen få minutter. Akkurat nok energi til resten av dagen, håper vi. Det er en idyllisk plass vi har funnet oss, men vi kan ikke nyte den for lenge. Vi bør komme oss til bilen før natta.



Videre følger vi vatnet forbi den karakteristiske fjellknausen som jeg ville kalt "Kongen". Stien er langt fra kongelig. Gjennom skogen er stien tydelig nok, men etter å ha passert en privat hytte, forviller vi oss litt før vi finner noe som ligner sti.

"Kongen"
Vi prøver å være observante for ikke gå feil. Da vil lengden på ruta bli dramatisk lengre, men så snart vi har kommet over et lite eide og inn i en idyllisk skog, er vi trygge på at vi har retningen. Nå går vi i slakk nedoverbakke ned mot Sørlivatna, både det indre og det ytre. Det er mange myrer langs lia, så vi opprettholder fuktigheten i skoene.





Det tar ikke lang tid før vi er nede ved det Ytste Sørlivatnet. Herfra renner det en bekk ned mot myrområdene lenger nede. Det er her vi skal klatre opp til Melsåta, og god skilting gir oss ingen tvil. Det er bare å ta fatt på bakkeløpet.

Godama finner en solstråle
Ytste Sørlivatnet

Skyggene legger seg over lia vi nå går opp, men med god oppoverfart, tar det ikke lang tid før vi når sol og utsikt igjen. Nå legger vi merke til Stovegolvet som vi gikk på for etpar høster siden. Den ligger ikke langt unna, og er markert med den store hytta, og den spisse toppen ved siden av.

Godama fant Stovegolvet
Godama fant Siggjo
Godt å være orientert, men vi skal til topps. En kort stund senere er vi på dagens andre toppunkt, og kan markere 499 moh. Vi har nå bare nedoverbakker igjen, tror vi.

Godama nådde toppen Melsåta (499 moh)
Ned fra Melen
Det er lett å gå på Melen. Tørre og fine stier leder oss ned til skog igjen, men det skal vise seg å være nok en kolle å forsere, som en avslutning på bentrimmen. Vi er overraskende lette til bens og tråkker fort over kollen og ned til brua, der ringen vår slutter.




Nå er det bare drøye 3 km ned igjen, over myr og ned kjerrevei til bilen. Denne delen føles drøy, og før vi når parkeringsplassen har både kropp og sol sagt godntatt...


Tid: 9 timer i Goturtempo
Distanse: 15 km
Høydeforskjell: Totalt ca. 750 meter
Terreng: Kjerrevei, skogsti, myrlendt, berg, bratte partier, fuktig
Vanskelighetsgrad: Krevende pga lengde og høydemeter