Rotsethornet

Rotsethornet er det nærmeste fjellet til Volda sentrum. Her befinner jeg meg en sen augustdag, og med strålende vær klarer jeg ikke å la vær` å gå på gotur. Rett etter dagens forpliktelser stikker jeg ut. Med mangel på bil må jeg ta første etappe på asfalt og bruke en halvtime fra hotellet til tunnelåpningen på Nygarden, hvor jeg finner skiltet sti til topps.

Kolsethola

Frem til Kolsethola er det gruset veg, og ca 100 høydemeter. Det er en fin familiær plass med utsikt over Volda. I dag er plassen okkupert av de familiære så jeg starter oppstigningen mot hornet.

Det er svært bratt opp de første 250 høydemetrene. Stien er god å gå på, men enkelte plasser må jeg klatre på berget. På disse stedene er det slått inn jernsteg og lagt ut kjetting, så klatreturene går fint selv om det kjennes luftig. Når jeg ser ned er det som om hustakene er rett under føttene på meg. Men for det meste er det trær som sperrer utsikten, så pulsen kommer bare av at det er slitsomt....

Jeg kommer meg opp til Aksla, 400 moh. Der er det noe slakkere stigning gjennom småvokst løvskog. Men jeg skal snart i bratta igjen for foran meg ser jeg den siste "veggen".

Jeg får igjen føle på hvor bratt det er, den siste bakken til topps. Hele fjellsida stuper ned mot fjorden både på venstre og høyre side. 

Jeg fortsetter ivrig mot toppen og ser flere store varder oppe på fjellet. Disse er kanskje laget for å vise gode utsiktspunkt, men jeg styrer mot toppvarden på 649 moh. Etter en times klatretur er jeg på toppen og kan nyte medbrakt senlunsj. For det har blitt ettermiddag og sola skinner mykt på meg her oppe. Ikke et vindpust er å se...

Men det er sent i august og det lønner seg å komme seg ned før sola. Jeg har planlagt rundtur og skal nå følge ryggen bort til Nonstuva og ned gjennom Litledalen. Det er nydelig å labbe over ryggen. Tørt i bakken og høst i lyngen, med sunnmørske alper som bakgrunn og fjorden som skjærer mellom.... Norge, ass...!

Instehornet er 4 meter høyere enn Rotsethornet, så jeg gir den ikke mer oppmerksomhet enn at jeg passerer fint. Nedenfor stuper Torskegjølet 600 meter ned til fjorden, men her på ryggen er det fint å gå.  

Torskegjølet

Jeg kommer snart ned til Nonstuva der jeg kan se hva jeg har foran meg. Litledalen er skyggenes dal på kvelden, så jeg går forsiktig frem til jeg ikke kjenner solstrålene lenger.

Nonstuva

Dalen er delvis bratt, men på gode stier og enkelte partier med kjetting og tau. Men det er en mørk skygge over dalen, så kamera legger jeg i sekken. 

Noen hundre meter ned i skogen kommer jeg til en skogsvei. Denne følger jeg et par hundre meter og kommer til grusvei. Grusveien følger jeg hele veien tilbake til Nygarden. 

Fra jeg kommer på skogsveien er det 4,5 km tilbake til hvor jeg startet. Men på grusveier og med lite utsikt over Rotevatnet, blir denne siste delen ganske ensformig i forhold til resten. Da er det bare å finne frem Pokemon Go, så har jeg litt underholdning.

Men så avsluttes kvelden med en siste solstråle, rett før jeg kommer til bebyggelsen, og da må kamera frem igjen for å fange det siste øyeblikket av en nydelig kveld på tur i Volda. Rundturen fra stistart tok ca. 3 timer. Fra hotellet måtte jeg ha en time ekstra t/r.

Krevende

Tid: 3 t rundtur

Distanse: 9 km rundtur

Høydeforskjell 580 m / 640 m totalt

Terreng: grusveg, skogsstiene, via ferrata, berg, fjellsti, svært bratt, tørt

Aksla opp

Tinderne

Juli 2022 oppholdt vi oss i Romsdal og Sunnmøre for å date berømte tinder i noen av Norges mest fryktede og trolske fjell. Det ble et opphold med mye dårlig vær, og ikke spesielt tett mellom turdagene, men de turene vi gikk var så fantastiske at de veide opp for alle regndagene i mellom. 

Date IV

Aksla

Skal man ha stevnemøte med tinderne er best å ha fint vær og utsikt. Vi venter på bedre vær og har benyttet formiddagen i kajakk. På yr.no ser vi et lite opphold fra regnværet i Ålesund i dag. Så da blir det biltur fra basecamp i Åndalsnes til den fine jugendbyen, 90 minutter unna. Målet er en enkel utflukt opp Aksla midt i byen. 

Fra sentrum går vi til byparken i brukbart vær og følger skiltingen til Byfjellet og Fjellstua. Dette er en trappetur på 418 trappetrinn. Vi tar oss raskt opp til Fjellstua, for der er det belønning å hente. Faktisk er vi sultne nok til å spise middag. Og slik kan en bytur også være...

Enkel

Tid: 30-40 min t/r

Distanse: 1km t/r

Høydeforskjell: 110 m

Terreng: Grusvei, steintrapper, park, bratt

Tinderne

• Urkeegga
• Slogen
• Saksa
• Middagshornet
• Aksla opp
• Padling i Istra
• Romsdalseggen
• Litlefjellet

Vardafjell og Aksla

Det er en usedvanlig vakker vårdag da vi bestemmer oss for dagstur i Vats og setter mål for en karakteristisk fjelltopp eller to. Vats er kanskje det vakreste området i overkommelig fremkommelighet. Vi har gått flere turer her tidligere, og sannsynligvis senere. Dalføret ligger mellom høye fjell i Vindafjord kommune. På UT.no er det p.d.d. beskrevet hele 46 turer i kommunen. Dagens tur er kanskje den mest krevende, men gjennomførbar for de aller fleste.

Blikrabygda, med Krakk i bakgrunnen

Vi startet i et gårdstun i grenda Blikra, som ligger på andre siden av vatnet, sånn generelt sett. Der er det laget til en liten parkeringsplass for fotturistene, og et infoskilt er satt opp til info. 

Vi er rimelig fornøyd med tidspunktet, med oppstart på formiddagen. Halve lengden og størstedelen av høydemeterene av turen går vi på god traktorvei opp til 500 moh.

Første delen av veien går over dyrket mark, og deretter inn i skog. Noen steder er det hogstfelt, som lyser opp utsikten, og øvre del av skogen består av fin bjørkeskog og litt furu. Vi føler oss derfor ikke omhyggelig beskygget av skogen. Oppover ser vi de nærmeste høydedragene, og nedover blir utsikten stadig bedre utover Vatsvatnet (15 moh) og Landavatnet, med den spisse toppen Krakk (454 moh) på andre siden av dalen. 

Veien er bratt, og det kjennes godt at turene i år stort sett har gått i flat mark. Men høydemeterene forsvinner under oss, og bakken bratter seg mer og mindre opp til tregrensa, hvor høyfjellsfølelsen kommer. 

Nå svinger vi bratt til venstre og følger god skilting mot Vardafjellet og Aksla (Åksla, lokalt). Nå flater terrenget mer ut. Foran oss ser vi Vardafjellet til venstre og en mindre nibbe til høyre, med et lite skar mellom. 

ca. 500 moh.

Vi kommer raskt frem til skaret, hvor "Himmelrikshidleren" ligger i le for vind, dersom været skulle bli for ufyselig. Men i dag er vinden ikke så sterk, og toppen frister mer enn en pause. Vi springer over bekken, og fortsetter oppover fjellsiden mot dagens første høydepunkt. 

På 600 meter ligger snøen fortsatt i fonner, ofg litt isbrevandring får vi oppleve før vi kommer til den siste bakken opp på Vardafjell (661 moh) 

Rett skal være rett, på Vardefjellet er det en varde. Den står på kanten av stupet, slik at svimmelheten tar oss i det vi passerer utsiden av den. Mot nord ser vi enda en varde som henger på kanten oppe i høyden, og skjønner at dette må være Aksla. 

Vardafjell 661 moh

Med et slapt følge i hælene, bestemmer vi oss for å fortsette raskt, riste de av oss, og vise muskler. Vi går nå ned i et nytte videre skar og taper noen høydemeter. Stien er lagt til på kanten av fjellryggen, og vi har hele tiden et fantastisk skue ned i dalen. Det grå fjellet med snøflekker står i sterk kontrast til den vårgønne og fruktbare dalen. 

Nederst i skaret sildrer en bekk mellom noen klipper, og vitner om at våren også har kommet til fjellet. Herfra går det bare oppover til målet...

Oppover fjellsiden med dalen i ryggen, klatrer vi oppover de gode stiene mot vardene på Aksla. Det er hele 3 varder der oppe. Den siste ble bygget i forbindelse med millenniums-skiftet, og henger på kanten av stupet. 100 meter lenger bort står en lignende varde, men ligger nok noen meter høyere. Det er også en mindre varde, som trolig ligger enda nærmere 700 meter-grensen, og selv om det på kartet står 693 moh, er det sannelig ikke lett å vite hvor høyt vi egentlig er.

Aksla 693 moh

Vi tar rasten på første varde og lager en rett av "pulled pork" på kokeapparatet. Her oppe blåser det litt friskere og vi tar en berghylle og resten av klærne til hjelp. Det er en nytelse å sitte her oppe med Vatsdalen liggende 700 meter lenger nede. 

Pulled pork

Men man blir fort kald av å sitte i ro, og hjemmelagd turmat tar litt lengre tid en ferdig tørrmat. Etter matpausen er kaffen klar, og blir drukket opp, før vi bryter opp og til neste varde. Den oppleves likt som de forrige, Hengende på toppen av bratte fjellsider, med svimmelheten utafor. Litt annerledes er det med den høyestliggende lille varden. Den ligger på flatt fjell med utsikt ned i skaret og nærmeste lyng.  Det er på tide å gå hjem.

Vi går samme vei tilbake. Tanken om å gå om det lille Stemvatnet, ved Vardafjellets fot, blir forkastet. Det ligger mye snø i dalsidene, og vatnet ligger nok under is i dag. Dermed blir de retur over Vardafjellet igjen og lettere labbing nedover traktorveien, den siste halvdelen. 

På veien hjem stikker vi hodet innom noen små jettegryter. En motsigelse i seg selv, men de ligger der i bekken og vitner om tusener av årsverk. Vi vender tilbake i høvelig ettermiddagstid, og hjem til kvelds, og i seng til nattestid, slik det bør være...

Lenke til turbeskrivelsen

Tid: 4-5 t t/r

Distanse: 10 km

Terreng: Bratt, kjerrevei, fjellsti, delvis myrlent

Vanskelighetsgrad: Middels

Fottøy: Tursko