Røldalssåto 1422 moh

Røldalssåto 1422 moh

Denne toppturen synes jeg er et verdig minne som innlegg nummer 1.000 på denne bloggen. Røldalssåto, eller "Såta" som det står på kartet er en høyreist topp over Sandvatna og Ekkjeskaret i fjellområdet mellom Sauda og Røldal. Her er det 500 meter rett ned på begge sider, og ingen lette ruter opp. På Ut.no er den merket "svært krevende", og det stemmer dersom man tar med klyve-etappene oppover, men egentlig er den ikke så ille etter den første kneika. Den er heller ikke spesielt eksponert, og føles trygg selv med høydeskrekk.

Vi tar utfordringen i år også og blir med i "Sauda 7 Summits". Etter å ha besteget den ukjente Kvanneskornuten forrige helg, får vi en ny helg med fantastisk fine dager, og hiver oss på denne turen, før snø og vei møter vinteren. 

Det er en lang skygge med en vinterlig kald bris i Ekkjeskaret 900 moh, når vi strekker oss ut av bilen etter kjøreturen fra Sauda. Vi kan bare håpe på at den enorme veggen foran oss gir le for vinddraget som kommer nordfra. For der skinner sola under blå himmel, med høstlige farger og klar sikt helt til topps 500 meter over oss.

Vi følger skilting ned til bekken og finner et vadested, før vi må passere en haug der stien klyver seg i skrenten over Halvfjerdingsvatnet (Halvfjerding er 1/8 av en gammel norsk mil, så vannet er nok ca. 1,4 km fra et eller annet). Snart er vi ved selve veggen, som for oss ser ut som 90 grader, men i virkeligheten "bare" er 36 grader. Over ura er det en klyvetur opp den bratte gressbakken, men den er kort og snart er vi oppe i menneskelig helling. 

Rutas bratteste helling

Videre er det nå en grov steinur med enorme steiner før vi kommer opp på et sva for å finne ut at det ser like langt ut til topps som ved start. Og slik føles det fremover, men klokka viser at vi stadig øker med 100 meter, og 100 til,  for hver gang vi sjekker. Dette er en ekte bakketur....

Ruta oppover varierer mellom svaberg, steinur og noen små avsatser. Den er ikke vanskelig å gå oppover, med unntak av noen små bratte klyve-etapper. I upåklagelig vær føles denne turen ikke spesielt krevende.

Det er noen få klyve-etapper oppover

Omtrent 1200 moh blir det mindre helling på svabergene. Vi går i trappelignenede formasjoner helt opp til ca.1330 moh der vi møter en løs steinur og må klyve litt til det øverste platået. Snøen ligger fremdeles her selv om sola har rukket fram. Men det er is i vanndammen så her har gradestokken krøpet under 0 grader.

Snø ca. 1300 moh

På topplatået er det flatere, men ikke flatt. Vi kan nå se den siste bakken foran oss, og går i et lettere terreng før vi kommer til et lita skar som vi må ned i. Når vi kommer opp av skaret runder vi nuten på vestsida mens vi følger ryggen opp til varden. Det er en markert vandring fra høst til vinter når vi kommer på vestsiden, der sola ikke har tatt tak enda. Nattefrosten ligger igjen og rimer til gresset, mens østsida har beholdt høstfargene en liten stund til. 

Topplatået

Varden 1422 moh

Vest mot Tindene og Kyrkjenuten

Nordvest mot Sandvatna og Folgefonna

Vi finner en perfekt sittekrok på sørsiden av varden. Der lager vi dagens utemiddag. Snart strømmer det flere toppturister frem, med samme mål og smil som oss. Vi får til og med feiret toppstøtet med sider fra Hardanger, noe som passer godt, nå som vi har kommet inn i Ullensvang kommune. 

Perfekt sørvendt sittekrok

Hele gjengen følger hverandre tilbake i de bratte nedoverbakkene og de lokale inviterer oss på nytt toppstøt i morgen. Det skal vise seg å være en god idé...

Ettermiddagslys ned mot Ekkjeskaret

Krevende

Tid: 3-4 t t/r

Distanse: ca. 5 km t/r

Høydeforskjell: 530m

Terreng: Sti, ur, berg, bratt, klyving, tørt, utsikt

Ut.no

Gåsafjellet

Gåsafjellet 133 moh

Kveldene begynner å korte seg ned mot ettermiddagskaffe, så vi rekker ikke de lengste turene etter arbeidstid. Men i dag forsøkte vi oss helt til Bømlo. Vi tok ferga fra Buavik og til Langevåg, før vi kjørte et par kilometer mot Andal inn til Vedvikevatnet og fant en slags parkering ved kjerreveien som skulle ta oss mesteparten av veien inn til Gåsafjellet.  

Kjerreveg 1 km innover

Denne turen blir mer som en enkel skogstur, der vi går på kjerreveg i flåttgraset inn til Sætradalstjørna og litt forbi. Omkring oss er det nydelig skog av naturlig kystfuru som vokser på de bratte bergene rundt oss. Disse er spesielt fine og trolske der de står og etterligner Kittelsen-maleriene fra 1800-tallet. 

Vedvikevatnet 

Etter 1 km kommer vi til et lite dalføre på nordsiden/venstresiden av stien. Der har det vært anleggsmaskiner og puttet rør i myrene, slik at vi kan fundere hva de er for. Midt i myra finner vi en bratt sti bratt opp en liten skrent før vi kommer opp i et litt flatere område med furutrær glissent spredt utover. 

Da er det ikke langt opp til toppunktet der bergene stikke opp av skogen og vi finner utsikt til Langevåg-området helt bort til Espevær.

Nordvest mot Berge

Sørvest mot Espevær

Sørøst mot Bømlafjorden/Sveio

Enkel

Tid: 1,5 t t/r

Distanse: 4 km t/r

Høydeforskjell: 119 m

Terreng: Kjerreveg, skog, myrlendt, bratte partier, våte partier

Ut.no

Hardangervidda Vest dag 5 og 6

 

Hardingen

Hardangervidda Vest

Vi har 2 ganger tidligere hatt basecamp i Hardanger for å utforske den mektige og storslåtte naturen ved fjordene. I 2017 hadde vi basecamp i Kinsarvik, og i 2024 i Kvinnherad . I år sikter vi høyere og langt til fjells med telt som camp og skal bruke en uke i den vestlige og mest kuperte delen av Hardangervidda. Hovedårsaken er at forvaltningen truer med å stenge det meste av Vestvidda, og spesielt rundt området vi har drømt om: Hårteigen. På denne turen skal vi oppleve at nedstengninga av stiene er i hælene på oss...

Dag 5 og 6

Kristofferbu - Hadlaskard - Vivelid - Hjølmo

Det er ingen bu vi våkner i, men vi har funnet en lun teltplass ikke langt fra Kristofferbu, nede ved elva som her heter Veig. Det har blitt tunge skyer og værvarselet melder litt våtere dager fremover. Men det har enda ikke kommet og dagen starter med opphold mens vi oppholder oss på campen vår. 

Vi starter opp med 67 km i kroppen, men har lett terreng foran oss nedover mot Hadlaskard. Vi går på vidda og her kreves det lite av bakkemusklene. Like flatt som i går er det likevel ikke. Fjellene reiser seg sakte og gradvis mens vi synker ned i vide daler og myrområder. 

Regnet holder seg likevel unna, med bare litt snilt dryss i innimellom. Det tar ikke mer enn to små timer før vi er ned ved Hadlaskard, og ringen er sluttet for oss. Her har det skjedd nedbygging siden vi forlot hytta for noen dager siden. For her har det kommet myndige folk for å ta ned skilting til Hårteigen og dessuten merkingen over platået. Det har skjedd dagen etter vi forlot Hadlaskard, så nedstengningen er i hælene på oss.

Hadlaskard

Nå er det bare returen igjen. Været holder seg fremdeles oppholdsvis, og vi har godt tempo i dag, så stigningen over Hadlaskardhalsen går fort. På et par timer er vi fremme på Hedlo, der vi skal fortjene oss til kostbar kost og losji. Det blir en fin kveld med sosialisering av européere fra de flateste landene. 

Hadlaskardhalsen

Hedlo

Siste dag skal vi igjen starte i godt tempo. Nå gjelder det nemlig å rekke frem før det blir for vått. Vi har godt tempo over Fjotene og ned til Vivelid, men for meg kommer veggen over Sutarbrekka, selv med kun 100 meter stigning... Jeg kryper over før vi endelig går i nedoverbakke og kan lande beina trygt på gasspedalen...

Meget krevende

Tid: 5-6 dager

Distanse: 83 km

Høydeforskjell: 840 m (1950m totalt)

Terreng: Fjellsti, skog, berg, myr, vidde, dal, flate partier, bratte partier, våte partier,

Ut.no

Hardangervidda Vest dag 4

Hardingen

Hardangervidda Vest

Vi har 2 ganger tidligere hatt basecamp i Hardanger for å utforske den mektige og storslåtte naturen ved fjordene. I 2017 hadde vi basecamp i Kinsarvik, og i 2024 i Kvinnherad . I år sikter vi høyere og langt til fjells med telt som camp og skal bruke en uke i den vestlige og mest kuperte delen av Hardangervidda. Hovedårsaken er at forvaltningen truer med å stenge det meste av Vestvidda, og spesielt rundt området vi har drømt om: Hårteigen. På denne turen skal vi oppleve at nedstengninga av stiene er i hælene på oss...

Dag 4

Litlos - Åramot - Kristofferbu

Litlos 1200 moh

Etter en litt for lang tappe i går, er vi slitne men har hvilt oss lenge i natt, for å klare ruta mellom Litlos og Hadlaskard. Denne er 20 km lang, og vi regner med det holder med 15 km i dag. Terrenget ser enkelt ut, og vi skal jevnt nedover, selv om det er litt småkupert innimellom. Sola vekker oss i dag også, og frister med en sommerdag til. Vi har vært heldige så langt, med godt vær i 3 dager på uforutsigbare Hardangervidda. 

I dag spanderer vi på oss langfrokost og rolige formiddagstider, helt til Litlos er folketomt og vi blir rent brydd av å være de eneste gjestene. Klokka har passert 12 før vi er igang. Da dekker skyene himmelen og blir der resten av dagen. 

Litlos turisthytte

Dagen starter med en liten slakk stigning til passet ved Holken. Da er vi allerede på dagens høyeste punkt, 1330 moh. Vi går nå i viddeterrenget over Ambjørgsfljåna, og har Skadvatn i sikte øst for oss. I horisonten ser vi konturene av høyder i terrenget, men skjønner at de neste kilometerene blir i enkelt flatterreng. 

Holken 1428 moh

Skadvatn 1249 moh

Ambjørgsfljåna 1300 moh

Vi går et par timer på flatene med noen små oppover og nedoverbakker gjennom dalfører og bekkefar. I alt er sletta 7 km. Kroppen er sliten, og jeg er glad vi ikke har noen bratte stigninger denne dagen. Det er ikke før vi nærmer oss Åremot 1160 moh at vi kjenner bakkene bli brattere. 

Åremot 1160 moh

Nå kjenner vi også litt lett regnvær, og pakker sekkene regnsikre. Etter en drikkepause blir det et par bratte oppoverbakker og inn i noe småkupert terreng før vi kommer til noen flater langs elva Grøno. Nære Kristofferbu finner vi et hol med litt le for vinden, der vi setter oss ned for middag og kveld. Vi har nå lagt 4 dager og 58 km bak oss...

Meget krevende

Tid: 5-6 dager

Distanse: 83 km

Høydeforskjell: 840 m (1950m totalt)

Terreng: Fjellsti, skog, berg, myr, vidde, dal, flate partier, bratte partier, våte partier,

Ut.no