Kvanneskornuten 1252 moh

Tipset om denne toppen fikk vi av utfordringen "Sauda 7 Summits" som er krevende toppturer i Sauda, og som gir oss stadig nye tips til toppturer i Sauda. Det er mange stedsnavn med "kvann" i seg, grunnet planten som ble brukt til snop i vikingtida. Kvanneskornuten er høydepunktet i skaret som klyver seg gjennom fjellet fra Kvanndal i Åbødalen. Med sine 1252 moh er det lite planter å se her oppe, men derav navnet, altså...

Liabrekkå

(På denne turen ville ikke kameraet mitt virke, og mobilen ble glemt igjen. Dermed hadde jeg ingenting å dokumentere med, så hele denne turen ble fotografert av Godama.)

Vi har vår første hele dag uten regn i værvarselet og satser på en dag ute for å komme opp til denne toppen. Området langs ruta er kjent for oss fra tidligere turer i Tengdal.  Tengdalsnuten besteg vi for første gang i fjor, så ruta inn dit er ferskvare for oss. I dag skinner sola fra blå himmel, men trues av fjordtåka som trekker oppover mens vi starter å gå. Etter tidligere erfaringer fra høsten kan tåka stige opp til topps utover dagen. Vi gir likevel dagen en sjanse og går fra parkeringsplassen ved Tverråna i Åbødalen. 

Tåkeskyene er på vei fra fjorden

Etter grusvegen opp til åkerlappen i Bakka er det bratt opp Liabrekkå, der det fortsatt er kjerreveg fra gamle dager. Men så kommer vi inn på nybrottsveg der det i dag ser helt forferdelig ut. Her er det nemlig skogsmaskiner i arbeid, og lager et gjørmehol av veien en kilometer opp mot Tengdal. I tillegg møter vi selve maskinen som breier seg så mye at vi nesten må hoppe ned i skrenten. Men det er bare nesten og vi overlever maskinen. Videre må vi gå noen omveier for å slippe å vasse i våt gjørme, men historien ender godt og vi kommer til den store kontrasten i Tengdal der en gammel hyttegrend fortsatt ligger i fred, med gammeldags hyttestil blottet for ny teknologi. Skuldrene ned. Pust rolig....

Tengdal

Vi fortsetter opp den harde motbakken inn i Grønstølsdalen. Den første bratta tar oss opp 300 høydemeter før dalen flater noe ut, men vi tenker ikke så mye over motbakken, for her renner Tengdalselva ivrig og vannrik på bratte berg og fyller opp kulper nedover, til den endelig fosser ned mot Tengdal. Et nydelig skue. Skyene i fjorden er glemt når vi kommer innover dalen og skimter brattkneika vi skal opp i dag.

Grønstølsdalen 

Det er fint terreng innover. Oppe i brattbakkene ser vi to karer på vei ned fra fjellet. Vi går i retning der de kommer ned og møter de i stikrysset til Tengdalsnuten ved Nonskiljene. 

(Dette er et rart navn, men har betydning som solur i naturen. "Nòn" er i norrønt tiden for middagstid,  "skilje" er et søkk eller skar. Så når sola stod i en kjent vinkel i søkket var det middagstid.

Nå forsøker vi å planlegge ruta opp i den bratte lia. Her er det nemlig ikke sti. Vi ser oss ut noen hyller og noen renner med ur og går i retning ei hylle rett under Nonskiljenuten. 

I gressbakkene er det bratt men greit å gå, mens urene har litt løse store steiner, så vi trår litt mer forsiktig. Det tar likevel ikke lang tid får vi er i flatere terreng omtrent 1000 moh. 

Da er det lett å stake kursen videre. Nå fortsetter bakkene over berg og inn i skar. Disse er forholdsvis enkle å komme seg gjennom, så det blir ingen tung tur opp til 1200 moh. 

Terrenget videre er lettgått gjennom skarene

Der passerer vi et fint lite tjern, og med skiftende skydekke ser vi allerede at utsikten kan være enorm her oppe. Videre fra tjernet passerer vi en varde 1225 moh, før vi må ned i et lite søkk og følger nordsiden av neste høyde. Her tetter skyen seg rundt høydedraget.

Tjern 1207 moh

Da er det bare å følge berget til topps, men nå har det skyet til og vi ser svært lite. Når skyene tynnes ut i korte øyeblikk skjønner vi hvor høyt oppe vi er, men før vi får sjans til å sette oss ned er det kun 20 meter sikt, så vi bestemmer oss for middagspause under skyene.

Kvanneskornuten 1252 moh

Vi kommer ned til skaret på 1100 moh før vi finner en spiseplass med utsikt. Hjemmelaget termosmat kommer fram og ferdigkokt kaffe  blir fort konsumert før nullpunktet på gradestokken gir oss beskjed at vi må røre på oss.

Ettermiddagssola lyser fint over dalen men forsvinner foran tærne våre mens vi går ned mot Tengdal. 

Tengdsalsnuten blir liten fra denne høyden

Nede ved Liabrekkå står svarte får klar til å mates. Men svarte får har enda ikke mistet omdømmet, så vi passerer og ser ned mens vi går ned bakken til bilen.

Krevende

Tid: 5-7 timer t/r

Distanse: 14-16 km t/r 

Høydeforskjell: 1040 m

Terreng: Grusveg, kjerreveg, fjellski, off-piste, svaberg, ur, bratte partier  

Ut.no

Grønaheinuten

Grønaheinuten 1299 moh

Ruta opp til Grønaheinuten er en tur jeg ikke hadde hørt om før, og i et område jeg heller ikke trodde gikk an å gå tur. Det er flere fjelltopper rundt Fossdal, og de ender stupbratt ned mot dalen og ser ufremkommelig ut. Men Saudabuen har funnet veien og lagt toppen til utfordringen "Sauda 7 Summits", som vi er med på for andre år på rad. 

Fjellene rundt Fossdal

Grønaheinuten er den lengste turen i utfordringa, og i dag griper vi sjansen, nå som vi har mengder med soltimer og en glimrende sommerdag. Men vi har lagt oss til gamle vaner og starter ikke før etter en god frokost som varer til ettermiddagen. Vi starter fra Buer, Mjelkhaug, der det er skiltet til Fossdal. Dette er en fin rute gjennom skog, over elv, og til man får fossen midt i fleisen og kan nyte det vakreste Åbødalen har å by på.

Fossdalsfossen (Kuvestølsnuten bak)

Kvannegrødnuten t.v. Grønaheinuten i horisonten t.h.

Det er 2 km opp til Fossdalsvatnet og 200 høydemeter, så det er en god bakketur til oppvarming. Været er nydelig men varmt, så vi har mye drikke med og trenger det stadig vekk. 

Fossdalsvatnet

Vi har aldri vært lengre inn en Fossdalsvatnet, så for oss blir dette rene ekspedisjonen. Vi har fått noen tips av de lokalkjente, dog. Vi følger tydelig sti ned til vatnet, før vi følger den første elva oppover i lia. Det er en del dyretråkk mellom mennesketråkk, og noen forvirrede pasienter ser det også ut til har gått her oppe. Men vi følger elva så godt vi kan, og snart er vi på en sti som er enig med seg selv.

Opp til Gråbotnen er det enkelt å komme seg frem. Vi må opp noen bratte bakker før vi er helt inne ca.920 moh. Det er overveldende høye fjell rundt oss, der de viser den skumleste siden av seg selv og forsøker å ta livet av motet vårt. Etterhver kan vi se en bratt gressbakke som vi har hørt om. Den ser ikke veldig fremkommelig ut, men vi satser på at lokalkunnskapen og erfaringen ikke spiller oss et puss.

Når vi kommer til Gråbotnen dreier vi hardt mot venstre og har den mest eksponerte etappen foran oss. På østsiden ligger Storaheinuten, som vi klarte å gå på ski til. Men her er terrenget mye brattere og skredfarlig.  Gressbakkene som er blandet med ur heller bratt ned mot dalbunnen. 

Gessbakkene vi må opp

Gråbotnen

Her er det smale stier som ligner mest på dyretråkk i bratthenget et par hundre meter bortover. Vi går nå i retning Kvannegrødnuten, før vi dreier nordover og kommer til et tryggere og mindre bratt parti. Mens vi går oppover bratterrenget hører vi overraskende tordenskrall, og det begynner å regne litt. Men heldigvis gir det seg fort, og bakken blir ikke faretruende våt. Vi våger derfor å forsette. Det var ikke meldt regn i dag...?

Over brekka 1000 moh ser vi nå ryggen til Grønaheinuten. Det ser greit ut å komme oss opp, men nå går vi kun etter kart. Vi sikter opp gressbakken til snaufjellet mot øst. Det er brattere enn forventet, men god fremkommelighet. 

Bratt bakke fra 1000 - 1200 moh

På snaufjellet er det mange fordypninger. Noen har snøfonner igjen, eller smeltedammer, mens det ellers er nokså blankskurte fjell. Noe enkel klyving og små avsatser må vi gå før vi er på høyde med toppen 1290 moh. Da ser vi varden og kan gå i lett småkupert fjellterreng bort til varden 1299 moh.

Varden i sikte

Grønaheinuten 1299 moh

Her oppe ser vi Folgefonna oppsiktsvekkende godt. Og foran fonna ligger Indre Etnefjellene mot Åkrafjorden. Dette er fjellpartiet i DNT-Gullruta mellom Storvassbu og Simlebu. 

Folgefonna og Indre Etnefjella

Vi har hørt litt tordenskrall på vei opp, og nå ser vi tordenvær i øst. Dette følger vi nøye med på en stund, og vurderer at det er på vei sørover og ikke i vår retning. Da er dagen reddet og vi kan gå ned i spektakulært ettermiddagslys, og deretter ned i skyggenes dal, dalen som ikke har noe valg med alle de høye fjella som omkranser den...

Tordenvær i sikte 

Krevende

Tid: 6-7 t t/r

Distanse: 15 km t/r

Høydeforskjell: 870 m (900 m totalt)

Terreng: Delvis merket sti, delvis skiltet, dyretråkk, off piste, myrlendt, ur, bratte partier, snaufjell, snøfonner, klyving 

Ut.no