Advent på Fløyen

Det er første dag i advent, og vi er på ferie i Bergen. Selvsagt må vi på tur (!) I vårt stille sinn har vi mål om 7-fjellsturen (35 km) en gang, men vi får ta ett fjell om gangen, som en start. Første fjelltur faller på Fløyen.

De fleste velger Fløibanen opp til Fløyfjellet. Men det er også fine stier opp til en av Bergens syv fjell. I forbindelse med vårt adventsbesøk i Bergen, valgte vi stiene opp til Fløyen, og en annen vei ned igjen. Snøen har dalt ned et par dager, og Bergen viste seg fra en vakker side, denne første dagen i advent. Goturlaget har med seg gjesteartist og innvåner Gerd Irene på tur.

Trappene fra Lille Øvregt.

Det er en kald og klar formiddag i Bergen da vi parkerer i "bygarasjen" og vandrer mot Fløibanen. I Lille Øvregaten går vi bratt opp mot Bispengsgaten, videre opp Blekebakken, og så trappene opp mot Fjellien. Herfra kommer vi ut av sentrumsområdet, og slynger oss oppover fjellet. Snøen dekker underlaget og har lagt seg på bartrær og løvtrær, som ruver over hodene våre, og danner et eventyrlig omriss av hele turen.

Bispensgaten

Trappene fra Blekebakken

Det er en slakk motbakke hele veien, med utallige slynger og stideler. Mulighetene er mange på Fløyfjellet, og man kan velge retningen selv. Opp kommer man stort sett.

Stiene opp Fløyfjellet

Utsynet over sentrumsområdet blir også bedre og bedre. Opp mot 300 moh ser vi snart 3 av de 7 fjell på andre siden; Lyderhorn, Damsgårdsfjellet og Løvstakken i sørvest. 300 moh er det en naturbarnehage med omliggende eventyrskoger, hekser og troll, for å skremme barna. Herfra går vi rett østover mot restauranten på toppen av Fløibanen. Toppunktet for dagens runde er på omlag 330 moh. Vi lar oss friste av vafler og kaffe med ekstrempriser.

Sikt mot Løvstakken

Etter full mage og tomme lommebøker går vi en liten omvei til Skomakerdiket, en liten oppdemmet dam fra gammelt av. Den ligger idyllisk til, og er lett å runde selv med en lang oppoverbakke i hælen.

Skomakerdiket

Fra Skomakerdiket, velger vi ruta ned til "Knatten". Den mest brukte ruta fra denne siden, går ned til Skansen, så det var godt å komme seg bort fra køgangen og ned de fine slyngene østover istedet. Nå ser vi den voldsomme Ulriken rage 300 meter høyere. Ved Knatten ser vi ned til Svartediket, som ligger i bunnen av Ulriken, og herfra er det bare nedoverbakke. Vi går til slutt gjennom en labyrint av veier, i nabolaget ved Starefossen, og helt ned til sentrum.

Stiene mot Knatten

Ved Starefossen

Trykk for zoom

Tid: ca. 3 t t rundtur

Distanse: ca. 10 km rundtur

Vanskelighetsgrad: middels

Terreng: grusvei, trapper, asfalt, bratt

Kvalingstadfjellet

Kvalingstadfjellet (76 moh)

Fredrik spankulerte på Karmøys høyeste topper i høstferien. Nå vil han gjerne vise de frem. Sist vi tok en nocture besteg vi Sandvevarden, men i dag startet vi tidligere på ettermiddagen, rett borti nabolaget. Vi tenkte å vise våre nyoppdagelser. Fredrik var først ute og tok meg med til Bygnes igjen, for å bestige Kvalingstadfjellet, som troner over Fotvatnet. Mitt mål var å vise Litlavatnet, som jeg hadde en ekspedisjon rundt, på mandag.

Med Kvalingstadfjellet i sikte

Vi gikk på vante stier til nordenden av Fotvatnet, og ved skoggrensen fulgte vi et tråkk på nordsiden og rett opp mot fjellet. Det var ikke spesielt tydeli sti opp til toppen, men vi karret oss frem, og hadde jo fjellet rett foran panna. Fra bommen på Vesterheim (Bygnes) var det en 2 km lang gange til toppunktet på 76 moh. Det var god utsikt i alle retninger, så kan trygt anbefales.

Utsikt over Fotvatnet

Mens vi stod der oppe, oppdaget vi vinterens første snødrev. Det var hvitt i lufta en kort periode, og novemberlyset var et fint bakteppe over Bokn.

Skogssti rundt Litlavatnet

Sti ved vatnet

Det var på tide å vende tilbake, men på veien fristet jeg Fredrik rundt Litlavatnet, og fikk selv oppdage det i dagslys. Vi rundet vatnet, og gikk tilbake til bilen innen skumringstimen la seg over landskapet.

Litlavatnet fra sørenden

Kanalen

Trykk for zoom

Tid: ca. 1t

Distanse: ca. 5 km

Vanskelighetsgrad: lett

Terreng: skogssti, grusvei, myrlendt, bratt mot toppen

Midtre Fotvatnet

Litlavatnet i skumringstimen

Skiltet ra speiderplassen

Sist gang jeg gikk rundt Fotvatnet  så jeg at det var plantet to skilt nært speiderplassen, med teksten "Litlavatnet" og "Kanalen" En kort sti, men en jeg aldri har gått. Derfor var det nysgjerrigheten som lokket meg rundt Litlavatnet, - eller Midtre Fotvatnet, som det står på alle kart. Jeg synes turen rundt Fotvatnet er flott, med unntak av den siste delen der man må gå gjennom næringsområdet på Bygnes. Jeg hadde derfor et lite håp om å finne en alternativ rute i Guds frie natur.

Jeg startet fra speiderplassen på Bygnes, og vandret med freidig mot langs sørenden av vatnet. Det var litt feilnavigering i skogen til å begynne med, men så fant jeg leden som ledet meg rundt. På sørsiden gikk jeg gjennom granskogen i høyden på tørre fine stier og kunne se vatnet nedenfor meg hele tiden. Oversiktlig!

En halv km inn i skogen kom jeg til "Kanalen" og skjønte navnet. Her er det en kanal som fører ut til det store Fotvatnet. Det var en trivelig liten rasteplass her, og tydeligvis mye brukt.

kanalen

Stien herfra gikk langs nordsiden av vatnet. Denne var kupert, men det var et kort stykke til grusveien. Turen rundt vatnet gikk på en halvtime, så det er en av de korteste turene i nærområdet. Jeg fant ingen sti videre til pumpestasjonen, desverre. Men det var likevel en fin korttur..

Tid: ca. 30 min rundtur

Distanse: ca. 2 km

Vanskelighetsgrad: lett

Terreng: skogssti, grusvei, småkupert