Hovlandsnuten

Goturlaget har sin siste ferieuke i Sauda, og tilbringer den på Bekkestova i Svandalen. Vi har som mål  å bestige topper vi ikke har vært på før, og en av disse så vi på en av skiturene i fjor Denne toppen er godt synlig og ruver fristende når man kjører inn mot Saudasjøen. Litt research måtte til, og jeg fant ut at toppen er mer enn bare en synlig fristelse. Her arrangeres Hovlandsnuten opp hvert år, med forskrekkelig løpstider (!) Siste løp hadde allerede vært arrangert i sommer, heldigvis. Det er ikke helt i Goturens ånd å løpe... Likevel mente vi at vi ikke skulle bruke alt for lang tid opp. I dag tok vi en ettermiddagstur, og vi startet i Nordstøldalen, der vi kjørte forbi vakre Amdal og det gamle gårdsmusèet Tveit tunet. Vi parkerte bilen nært hyttefeltet i Risvollia og startet vandringen.

Over Risvollelva, med Hovlandsnuten i bakgrunnen

Over brua stod det kyr, okser og kalver, og dyrket kjernefamilien. Bonden lenger nede var nok klar for både kjerning og annet kvegarbeid, men disse stod bare her, lagde en og annen lyd, og tygget drøv, som om de ikke hadde annet å gjøre. Og det har de jo ikke...

Vi gikk videre opp kjerreveien ca. 1 km. Langs veien er det hytter av gammel art. Slike som ikke har innlagt vann, strøm, carport, boblebad, atv, og parabol. Disse hyttene ligger fint til i bakken, med god klaring mellom bygningene og er et skue til å nyte godt av. Hytteeierene nyter nok godt av skuet de også, for her er nydelig utsikt ned til Saudasjøen.

Hytter av gammel art

Det er gode bakker opp Risvollia, så "pesen" fikk kjent seg, og vi var glade for at ikke idrettsutøverne var på trening. En kilometer opp i bakken tok vi en skiltet snarvei; - en sti gjennom et lite skogholt, og kom snart til Hovlandsstølen (430 moh). Hovlandsstølen ligger idyllisk til mitt i sauebeitet, og sauene beitet fritt i dag, og sa ikke et kvekk. For de er ikke ender, til info. Vi fikk fotografert litt, og så toppen og målet foran oss. Motiverende...

Bordheia

Fra stølen er det sti. Et lite rødt hus trengte fram trangen i godama, men det ga seg. Vi vandret opp i et lyngdekket skogholt, og godama ble lamslått av alt det blåe i lyngen. Det var blått i blått, som de sier på Vestlandet. Blåbæra vokste på hver stilk av lyngen, og det skal være sagt at gangfarten gikk ned betraktelig i dette partiet. Over oss stod Hovlandsnuten omtrent 500 høydemeter over oss. Det er bart opp mot toppen, og ingen kratt eller skog dekker for sikten opp. Motiverende...

Etter å ha sneglet oss gjennom blåbærlyng, ble bakken brattere. Den var kledd av myrgress. Stiene oppover var fine, med noen få fuktige partier. Ellers bratt.

Med Saudajorden i bakgrunnen, og Reinsnuten som høyeste topp bak

Vi var kommet ganske nær de øverste klippene, da en sau ropte på oss. Den virket irritert, redd for at vi skulle rote i gresset dens. Men dette lot vi oss provosere av og slo oss ganske enkelt ned på nærmeste kampestein og gnasket i oss nista vi hadde smurt. Da kjeftet og smelte sauen, med fraser av styggord på sau(d)sk, og bøllet seg innpå oss. Jeg forsøkte med PALS (adferdspedagogikk) og den skjønte snart at den hadde gjort et dårlig valg. Dermed gikk den vekk, uten å snakke med voksne.

En ung mann hadde løpt forbi oss i bakken. Tror han heter Per (!?) Godama fastslo at han var vaskekete Saudabu. I det tempoet han hadde, måtte han være vant med bakker (!). Når vi fortsatte siste etappe mot toppunktet, kom han i mot oss, og begynte å snakke østlands-dialekt. Dermed fastslo vi at dette måtte være en Saudist med språkforvirring (!) Vi var på vei siste høydemeterene til toppen, og det var viktigere nå.

Et søtt lite tjern passerte vi, idet vi rundet toppen og gikk opp de siste meterene. Så kom utsikten. Det var et storslått syn av Saudafjorden langt der nede og utover, i en vinkel vi aldri hadde sett før. Verdt turen, selv på trippel tid.

Hovlandsnuten 931 moh

Men så var det kveld og vi gikk nedover igjen. Jeg forførte med meg godama ut på kanten, og der kunne vi se Nordstøldalen som vi gikk to ganger i fjor vinter og høst. Den så mindre og enklere ut her oppe fra. Sånn sett er det fordel å se alt ovenfra.

Nordstøldalen

Hanaskaret

Her på kanten oppdaget vi også ett og annet multebær, som vi mumset i oss. Vi er for sent ute for multeplukking i år, men litt smak av viddas bringebær, gjorde at turen fikk enda et pluss.

Nå labbet vi ned igjen, passerte den irriterte sauen, og kom omsider ned til blåbærterrenget i skogholtet. Vi fylte opp etpar pappkopper vi hadde lurt med oss, og fikk dermed en deilig dessert når vi var tilbake på Bekkestova.

Lenke til UT.no-kart

Distanse: 3,5 km hver vei

Tid: ca. 3,5 t opp og ned

Høydemeter: 620 m  fra Nordstøldalen

Terreng: Kjerrevei, merket sti, bratt

Vanskelighetsgrad: Middels

Kleggdøden i Skjold

Det har vært varmt en stund og jeg tenker at en gotur i Skjold må være fint. I april dro jeg inn dit for å utforske en trillbar tur fra Skjold til Bjordal. Jeg fant ut at veien stopper ved Holmavatnet, og går over til sti. I dag var det guttas tur til tur. Dagens mål er Holmavatnet, hvor Jørgen kan komme seg lett opp med permobil.

Det er varmt og nydelig med en koselig liten bris, når vi går og kjører opp bakkene helt til vi når Stemmetjørna (163 moh). Langs veien myldrer det av sommerfugler og det hele utarter seg idyllisk og fredelig.

Det har vært tørke en stund, og Stemmetjørna er ganske uttørket. I det vi skal gå videre biter det i leggen min, og jeg skvetter til. Så biter det på armen og jeg skvetter til igjen. Så begynner det å surre rundt meg, og jeg opplever det hele svært plagsomt. Nå begynner det å bite flere plasser om gangen, og panikken tar meg.

Dermed bestemmer vi oss for at vi ikke kan stå i ro langs vatnet, og skynder oss avgårde videre langs veien. Men blinding er god på markedsføring, og nå samler det seg en hærskare av klegg rundt meg. Jeg vifter og løper, uten nytte. Etterhvert skjønner jeg at vifting og løping i varmen, fremkaller god dunst, og gir blindingen blod på tann. Til slutt må vi bare gi oss, og bestemmer
oss for vendereis, beseiret av kleggedøden i Skjold....

Lenke til UT.no-kart

Distanse: 1,5 km hver vei

Tid: ca. 1 time t/r

Terreng: Grusvei, bakke

Vanskelighetsgrad: Lett, handicap

Rondanerunden del VII: Veslesmeden

Veslesmeden 2015 moh

Sommergoturen 2014. Vi befinner oss arter på Rondvassbu, og har sovet vår siste natt her for denne gang. Men vi har ikke dårlig tid. Mens vi gikk gjennom Illmanndalen fant vi ut at dal er dal, mens topp er topp. Nå ville vi ha topptur (!) Etter samtaler med turfolk til fjells, og etter å ha lest oss opp litt, fant vi ut at Veslesmeden var en overkommelig topp som en avslutning på vårt opphold i Rondane. Den går for å være Norges enkleste 2000-meter, og etter kartet å dømme ser den ikke verre ut heller.

Dermed setter vi sekkene på vent, og pakker med oss enklest mulig mat for denne enkle toppturen på 2015 meter. Det er nesten 1000 meter stigning fra Rondvassbu, men ser ikke bratt ut, når vi ser. Vi beregner normal DNT-hastighet, og regner med å komme oss opp på 3 timer. Belønningen er beregnet til vaffel på Rondvassbu, når vi kommer ned igjen.

Svarthammaren med Rondhalsen foran

Ja, da er det bare å labbe avgårde. Vi går et par hundre meter langs vegen, over Store Ula  og Kaldbekken på fine broer, passerer nonchalant Jutulhogget og begynner på stigningen. Stien langs Rondhalsen er en slakk bakke på omlag 3 km og 400 høydemeter. Men det blåser kaldt i dag, så det blir vel effektive 4 km og 500 høydemeter (eller...?)

Rondhalsen

1550 moh er det en veiviser til Veslesmeden. Går man rett frem kommer man til Nordre Rondvatnet; Rondvassdalen, - og er gjerne på vei til øvre eller nedre Dørålseter. Dit skulle vi jo egentlig, men det glapp (!) Vi tar til venstre og begynner en brattere stigning opp ura som ligger der i bakken av Svarthammaren. Den er ganske avrundet og kjennes ganske lang. Men vi tar ikke pause, nei. Vi bestiger Svarthammarens toppunkt på 1871 moh, og en ny utsikt åpenbarer seg.

Det er over 300 meter stignig i denne røysa

Høgronden i sikte

Rondslottet, Vinjeronden og Storronden i sikte

Det er flatt på toppen av Svarthammaren. På andre siden ser man rett på Storesmeden, en flau meter høyere enn Veslesmeden. 300 meter under oss ligger Kaldbekkbotn, der hvor Kaldbekken kommer fra. Vi har enda ikke badet der. Men det beste synet her oppe er Veslesmeden, som er en tupp av en topp, med en røys av steinheller som heller.

Storesmeden til høyre. Smiubelgin (Smedbelgen) bak

Om det blåste kaldt tidligere, blåser det enda kaldere her. Nå får vi vinden rett i fleisen, og har ikke en tanke om å stoppe. Vi er ved det siste bratte partiet når det har gått to drøye timer, og kjenner plutselig en pause i blesten. Dette frister oss til å sette oss ned og spise nista vår. Vi har tross alt passert grensa til Dovre kommune! Vi får et enormt og storslagent vidsyn fra denne toppen. Været er klart og vi ser like til Jotunheimen i vest og Dovre i nord.

Veslesmeden

Men så ser vi skikkelser på Svarthammaren, og skynder oss oppover de siste 100 høydemeterene til Veslesmeden. Vi vil være først i dag. De siste bratte meterene i ura, bratter fjellet seg veldig. Et stup reiser seg i fleisen på oss, og stuper 500 meter ned i Smedbotn.

Heldigvis er stien litt snillere og på fem minutter står vi ved varden og tar en haug med skrytebilder og landskapsbilder.

Utsikt i ale himmelretninger, fra Veslesmeden:

N: Smedbotn med Smedhammarene på sidene

NØ: Digerronden og Midtronden

Ø: Rondeslottet, Vinjeronden og Storronden

S: Svarthammaren, Kaldbekkbotn, Steet. Furusjøen lengst bak 

V: Storesmeden og Godama. Breheimen og Skjåk lengst bak

Ei lita steingamme på toppen

Det er kaldt i fjellet i dag, så etter photoshoot og snapchat begynner vi nedturen. Mange dager med marsj i fjellet har satt sine spor i beina. Godama får det verst og merker at hun får problemer med knærne allerede etter 100 høydemeter nedover. Det blir så ille at hun må gå baklengs fra Svarthammaren og hele veien ned til hytta. Derfor tar turen mye lenger tid enn forventet og nedturen blir en nedtur. Turen ned tar minst like lang tid som opp, og vi er glade for at vi allerede har planlagt å avslutte Rondane i dag. Heldigvis selger de gode vafler på Rondvassbu...

Lenke til UT.no-kart

Distanse: 12 km t/r 

Tid: Ca. 5-6 t

Terreng: Sti, ur, Slak bakke,  bratt mot slutten

Vanskelighetsgrad: Middels