Vi er hyppig på Gohytta for tiden, grunnet utbygning som nettopp har startet. Men vi må ikke glemme fjellet. Fjellet! Derfor tar vi en tur på Reinsnuten, en topp ve flere ganger har vært i nærheten av, men aldri toppet.
Reinsnuten er en av de høyeste toppene som er nær byen. Med sine 1167 moh har den en vid utsikt og med sine bratte fjellsider, får man god høydefølelse. Dette skulle vi erfare i dag.
Himmelen var dekket av skyer, men ikke regnfulle, når vi dro ut på tur fra Maldal, og opp bakkene til de idylliske Maldalsstølen. Stien går gjennom skog og myrlente områder, og man passere flere løer. Disse hadde vi observert både på en selvguidet
løetur i Lauvåsen, og en
skitur i området rundt Reinsnuten. Vakkert er det, og veldig historisk.
Den frodige dalen gjennomtrenges av Maldalselva, så omtrent alt heter Maldal her. Vet ikke hvorfor, og er i grunnen ikke så interessert i det heller. Men vakkert er det. Stadig vakkert. Snart får vi øye på toppen mellom trærne. Den ser ikke avskrekkende ut her på avstand, men når vi nærmer oss stølene, forstår vi hvor høy den egentlig er.
Maldalsstølen ligger på omlag 600 moh, og da er det nærmere 600 høydemetere til toppen (!) Selv om vi er nær fjellet nå, er det en lang oppoverbakke til målet.
 |
| Maldalsstølen 600 moh |
Vi fortsetter oppover bakken, med Maldalselva som nabo, og møter en flokk med ungsauer i bakken. Vi har lammefrikassèen godt i minne, men er mette nå. Derfor hjelper det ikke videre at de klynger seg rundt oss. Vi blir bare ikke sultne, og prøver å riste dem av oss.
Det tar en stund før maten lar oss være, og vi kan fortsette i motbakken uten å bli distrahert av kjøtt og flesk. Vi har nemlig en Chili med oss i sekken. Mat for komme senere.
 |
| Maldalsskaret |
Besynderlig nok: Maldalsskaret er neste punkt på ruta. Den er bratt og steinete, men har en god sti vi følger. Det er lett å skjønne at vi skal oppover. En liten stein holder på å velte, men godama støtter den til den roer seg. Og har den ikke veltet nå, så ligger den nok der den dag i dag (!)
 |
| Maldalsskaret |
Rett før vi skal til å gå på ryggen til Reinsnuten, får vi to damer i ryggen. De løper forbi med unnskyldningen at det er for kaldt til å holde seg i ro. Pøh!
 |
| På ryggen med utsikt mot Svartavatnet og Finnebu |
Vi holder derimot standhaftig på goturtempoet: Rolige steg, bilde for bilde, blikk for blikk, sjokolade for sjokolade, og når tempoet, vel vitende om at det faktisk ikke er det jevne som drar. Det er bare mer hyggelig...
 |
| 1167 moh |
På toppen ser vi langt i alle himmelretninger. Vi oppdager flere nye toppturer, og sette nye mål. Det er ikke få av toppene her i Sauda. Heller ikke dalstrøka innafor. Men en topp i sørvest legger vi spesielt merke til. Etter nærmere studer fant jeg ut at den heter Skorvenuten, og er omlag like høy som Reinsnuten. Det får legges til lista!
 |
| Skorvenuten, Reinsvatnet til venstre |
Vi går ned igjen samme vei, og nede i Maldalskaret nyter vi medbrakt Chili, varmet fra hjertet, med litt hjelp av primusen.
Det er litt kaldt i dag, så vi bryter opp raskt etter middag og går ned igjen et senere lys, der sola endelig titter fram og farger blomstene ekstra gule.
