Gutta på gullruta dag 1

Stinettet mellom Etne og Rullestad kalles Gullruta. Best i sin liga. Hele ruta tar 6 dager én vei, men vi har bare tre netter til rådighet, og velger ut kjernen, fra Øyna til Sandvasshytta i Indre Etnefjella.  Det er Goturen & søn & fetter som skal gå med full oppakning i fire dager. Vi skal klatre 700 høydemetre, og gå til sammen 18 kilometer. En tøff tur for uvante rygger og ben.

Dag 1 Øyna-Blomstølen

Øyna (185 moh)

I dag skal tenåringene lære å bære børen sjøl. Evt lære å børe bæret selv (bm).

Vi starter fra parkeringen tidlig på ettermiddagen og begynner stigningen mot Blomstølen. Tåka henger tungt over oss når vi starter ferden. Så går vi.

Det tar ikke lang tid før en i gruppa roper "pause". Og vi tar en pustepause. 100 meter fra start. Disse skal det bli mange av, og det er kanskje ikke så rart, med tanke på at ungdommene er mest vant med flatmark på Karmøy, uten sekk... men bra for fotografen, som får god tid.

Opp til Blomstølen er det knapt med avsatser mellom bakkene. Men alle nyter denne tåkefulle turen i et usedvanlig vakkert fjellområde, og er ved godt mot, og i godt humør.. Stordalselva bruser på vår høyre side hele veien, og skygger av trær og fjellknauser gjør turen til et eventyr.

Tobias viser stor interesse for kameraet mitt, og låner det for å utføre sitt åndsverk. Han har syn for detaljer og knipser flittig. Joachim er mer ivrig på å vandre og ønsker høyere tempo.

Foto: Tobias Gravdal Elvik

Foto: Tobias Gravdal Elvik

Før de bratteste stigningene oppdager vi sau (!). De tenker bare på mat, og glefser i seg nyskudd fra bjørketrær og gress. Tobias finner fort ut at de er vegetarianere, og plukker noe grønt for å bidra til fòringen. Når de ikke kommer, blir han utålmodig, og løper etter sauene, mens Joachim betrakter det hele med en slump objektivitet. Sauene viser lite eller ingen tillit...

I et lite dalsøkke tar vi oss en pause. Tenåringene oppdager nemlig 4G og den mest sosiale breaker seg i medier, med Snapchat o.l. Vi er omtrent halvveis til Blomstølen. Brekko. 420 moh

Brekko (420 moh)

Det har gått sakte, og vi kan ikke sitte lenge. Vi er snart klar for til å vandre videre. Bakkene blir brattere, og vi må klyve opp noen små partier. Etterhvert som tenåringene tar bakkene innover seg, blir pausene hyppigere. Det er bratt, og utrente rygger er kløvet tungt. Kanskje angrer de litt på brusen de drasser på? Men det er lærdom i å slite...

Ved Sauahaugen finner vi restene av ei løe. Materialene fra denne løa ble brukt til å bygge opp den første Blomstøl-hytta, som ble innviet i 1939.

Sauahaugen (500 moh)

Toppen av den bratteste bakken (635 moh)

Tross bratte bakker og 400 meters stigning holder guttene godt mot hele veien inn til hytta. Toppen av den bratteste kneika ligger ca. 635 moh og er merket med en varde. Etter dette er det bare lett gange inn til vatnet og hyttene. Tåka tetter seg mer og mer, men håpet om bedre meldinger for morgendagen motiverer.

På Blomstølsvatnet er det nærmest isfritt, med unntak av ei vik som holder igjen. Gutta skrur opp dampen straks de øyner hyttene, og etter 3,5 time i tåka, er vi fremme.

Blomstølen (630 moh)

Vi tenker i utgangspunktet å innlosjere oss i gamlehytta fra 30-tallet, men når guttene ser den flotte nye hytta fra 2005, vil de heller legge seg inn der. Der er det nemlig USB-ladere i veggen(!)
Nå kan vi slappe av med finnbiff, potetgull og et par liter brus som de har slitt med i oppoverbakkene. Hytta er nærmest tom. På sikringshytta er det 2 familier som har etablert seg, mens det bare er 2 besøkende på den nye store hytta. Ingen er misfornøyde. Tross tett tåke og lite utsikt er guttene imponert over naturen. I morgen får vi kanskje se mer...?

Følg hele turen:

Dag 2

Dag 3

Dag 4

Sykling i Sveio

En flau vind og oppholdsvær fristet til sykkeltur i Sveio. En rolig sykkeltur på landevei i 2 timer er ikke dumt, som en oppvarming til sommergoturer. Turen starter litt klønete på delvis sykkelsti fra Sveio, og sørover til Børkjeland, Vikse og mot Mølstervåg. Videre nordover forbi Eltravåg og runding ved fergeleiet Buavåg. Deretter gjennom Øspedalen og tilbake til Sveio. En fin tur, med innslag av kystlandskap, innlandsvatn og kulturlandskap.

Godama fikk en påminnelse av det lokalet uttrykket "kyss meg i Eltravåg", og var i grunnen fornøyd med det. 

Tilbake i kulturlandskapet gjennom Øspedalen var det tunge motbakker og raske nedoverbakker, akkurat nok til at lårene fikk årets førte sykkeltrening.

Buavåg

Tid: ca. 2 tDistanse: ca. 30 km rundturVanskelighetsgrad: enkelTerreng: småkupert, asfalt, landevei

Guttetur til Sålefjell

Så var det guttas tur. Værvarselet tidvis generelt, mot normalt, og litt ikke. Men Goturen & søn ville på tur, tross uvitenhet og vanskelighetsgrad. I dag var utgangspunktet stallen rett der oppe. Planen var en rundtur fra Åkramarkene, med Søre Sålefjell midt i leiå.

Kinnetoppen

Kursen gikk først mot Kinnetoppen, der fjellaget allerede var i retur. Det er en god transportetappe på gode grusete stier til Kinnetoppen, og videre til Rossafjellet (97 moh). På veien observerte vi at hekketiden var i gang, og at påskeeggene fortsatt ikke klekket.

Det var oppholdsvær men overskyet, mens vi gikk videre til Øvre Buvassdalen, og lærerikt for far som ikke følger godt nok med i online-spillenes verden. Snart så vi Søre Sålefjell i øst, og feiret med en sjokoladebolle.

Ned mot Buvassdalen, den bratte våte bakken, og opp det steinete bratte berget måtte vi, før vi kom til checkpoint 2, Steinhytta. Her tok vi en rast i bakken, med litt drikke. Vi observerte grillkroken, steinene og tretaket.

Vi gikk videre gjennom de våte myrene langs et vatn som ligger ved foten til Sålefjellet. Med gode fjellsko ble vi ikke våte, Litt glad for det.

Opp bakken til Sålefjellet hadde jeg allerede glemt den første kunnskapen om online-spill, til fordel for ny kunnskap, litt mer teknisk, og desto mer vanskelig. Men min personlige RAM fikk med seg noen detaljer, før vi nådde toppen på 132 moh, og kunne nyte både utsikt og snøbygen som kom sørfra.

Vi ble ikke lenge, før vi tok brattsida ned på nordsiden, videre ned til Revadalen og nå tilbake mot vest. Det var slutt på spill-leksjonene da vi hadde passert de våte myrene i nordvest. Vi gikk over brua i nedre del av Buvassdalen, og siktet mot Vaulen.

Buvassdalen

Nå hadde snøværet gitt seg, og vi tok siste transportetappe ned mot Åkramarkene, og passerte hekketiden i skogen ovenfor.

Tid: 2-3 timer

Distanse: 11 km rundtur

Terreng: Småkupert. flatt, oppgkjørte skiløyper

Vanskelighetsgrad: Middels lang tur