Mine største opplevelser er i fjellet. Dette mektige ustyrlige, der man ikke kan gjøre annet enn å føye seg etter kreftene. Det å komme så høyt opp at man ser landskap langt borte, langt nede, og likevel kan se oppover i det uendelige. Å la seg imponere av balansen av farger som alltid harmonerer, uforstyrret av menneskelig synsing. Og der oppe, i det øyeblikket; - føler man at man seirer over seg selv. At man er stor i seg selv, men liten i sammenhengen.



søndag 30. september 2018

Hippie-okser langs Storelva


Vi er i grunnen bare på Basecamp Gohytta i Sauda for å late oss. Det er meldt mer enn nok regn denne helga, og alt tyder på langsomme tider innabords. I går regnet vi bort på en bakketrim i Djuvsbotn, og ble våt langt inn i demotivasjonen. Men så endrer været seg litt i dag. Fra konstant regnskyll til bygevær og sprekk i skylaget. Det gir oss grunn nok til å ta oss en tur ut.


Valget faller på en ubeskudd sti langs Storelva. Der stoppet det opp sist gang, pga trappene ved Kastfoss som passer de motoriserte dårlig. Men i dag er det bare oss voksne som går, og vi fortsetter opp mot Lona. Stien videre er 3 km og under oppgradering. Her er den kjente naturstien gruset og gjort bredere., slik at trillebente og joggevante kan bruke løypa som en hvilken som helst trimrunde. Det ser også ut til at ruta blir belyst i fremtiden.

Ved parken

Vår trimrunde starter med solgløtt, og det viser seg at timingen er god for å komme oss gjennom oppdraget uten de store regnskyllene. Vi starter ved den søte lille parken ved fabrikken, og fortsetter i høstlige farger opp til Kastfoss. Trappene her fører opp til bilvei. Men snart er vi over veien og går oppover langs elva.


Det vil si, langs elva er ikke helt riktig å si. Det føles mer som vi går inn i skogen. Langs elva i Sauda er det mye næringsområder og gårdsdrift. Det er dessverre det som tar oppmerksomheten store deler av turen. Vi føler at vi går gjennom et næringsområde, de gangen vi finner lysninger. Men stien i seg selv er god å gå på.


Halvveis inn til Lona er stien sperret av med en improvisert grind. Bak grinda står det en liten flokk med langhårete kuer. De later til å bry seg mest om "flowerpower", og nyter "grass" ute i offentligheten, uanfektet av at folk står og ser på. Siden de ser litt døsige ut av alle rusmidlene, våger vi oss gjennom grinda og passerer de uten loven i vår lange arm.



I fortsettelsen kommer noen korte byger sigende oppover elva, så tørrskodd blir vi ikke i dag heller. Siste del mot Lona går på gammeldags natursti helt nede med elva. Men vi får bare gått denne etpar hundre meter før vi kommer til et hogstfelt. Da holder det for oss, og vi snur.

Tilbake ved Kastfoss velger vi en annen løype langs elva. Det går nemlig en skogsti på bakken ovenfor elveløpet, og her er den smal sti, med utsikt til løv og elv.




Enkel
Tid: ca. 2 timer t/r
Distanse: ca. 8 km t/r
Terreng: Gruset sti, flatt


torsdag 27. september 2018

Mortaholmen


September har blitt annerledes enn vi er vant til. Vi gledet oss over den lange varme sommeren med govær, og hadde begynt å se frem til september, som ofte er den fineste turmåneden her til lands, selv på Vestlandet. Men istedet fikk vi rester av stormer og lavtrykk fra sørlige strøk, og måtte nøye oss med mye regn og vind. September ble derfor ikke den store turmåneden i år. Da ble mange kortturer lokalt hovedaktivitetene for Goturlaget denne måneden.

Men man skal ikke la seg pyse ned av uvær, for her på den ytre kyst er slikt vær et fantastisk skue. I Åkrehamn tok vi blant annet denne turen ut til Mortaholmen, som er en sti med et imponerende byggverk i seg selv. Holmenene som ligger utenfor havneområdet er flettet sammen av flere solide lange moloer, og det er her vi skal kjenne på været i dag.


Det er en kort tur, og brukes av mange som en trimrunde. Med interesse for motiver kan turen forlenges betraktelig. Her leker lyset med skyene, og forandrer seg i høy hastighet, når det blåser slik som i dag. I tillegg kan man skue bølger som dusjer over moloen, og leken starter om å komme seg tørr mellom vannspruten.



Vi er heldige og får ikke noe regnvær å vei utover til holmen. Når vi snur derimot, kommer det en kraftig byge. Da ser vi fordelen av vinden. Vi står i le bak en husvegg,og unngår den verste dusjen, før vi vender tilbake, ikke så verst våt, og med et minnerikt syn, og en moral om at uvær på kysten også er en vekker turopplevelse.




Enkel
Tid: ca. 30 min
Distanse: 2 km t/r
Terreng: Flatt, asfalt, molo

onsdag 5. september 2018

Tørke i Åkramarka


"Aureimyra"


Sommeren har gitt Karmøy en rekordlang tørkeperiode helt fra april til august. Dette har gått ut over drikkevannskildene i marka. Denne uka har vi fått sett resultatene på to turer i Åkramarka. Det er da vi forstår alvoret av vanninghsforbud og grillforbud som ble praktisert i sommer:

Tistreivatnet har sunket 2 meter
Vaulen
Vaulen