Mine største opplevelser er i fjellet. Dette mektige ustyrlige, der man ikke kan gjøre annet enn å føye seg etter kreftene. Det å komme så høyt opp at man ser landskap langt borte, langt nede, og likevel kan se oppover i det uendelige. Å la seg imponere av balansen av farger som alltid harmonerer, uforstyrret av menneskelig synsing. Og der oppe, i det øyeblikket; - føler man at man seirer over seg selv. At man er stor i seg selv, men liten i sammenhengen.



søndag 3. februar 2019

Røyningsvatnet en vinterdag

Røyningsvatnet
Det nærmer seg generasjoner mellom hver skikkelige vinterdag vi får her på Karmøy, men dagen i dag var virkelig et prakteksemplar av påskestemning til fjells. Goturlaget tar med "gofoggelen" til Røyningsbu, som er flaggskipet til det flittige og dyktige Skudenes fjellag. Fjellaget har tatt ansvar for over 40 km turstier sør på øya, og holder høy stand på stiene i området. Jeg har sluttet å telle plankebruer....





Vi kler oss en smule for vinterlig, da vi trasker opp fra idrettsanlegget i Skudenes, og opp på de grusete stiene via Allmannamyr og "New Zealand hytta". Noen familiefolk tenker at "snø e snø" og drar på barna med rattkjelke, selv om snøsålen nok er vel tynn i dag.


Men mer snø er det oppe i marka. Det er lite opptråkket opp mot myrene ved Ilsvatnet. Etterhvert treffer vi på fonner fra forrige helg, og må brøyte vei gjennom snøen, men ingen dramatikk over det. Eneste tanken som slår oss er at ski kunne vært bedre her oppe...

Høghåland

Ilsvtanet

Vi delvis vasser oss gjennom stiene til Røyningsvatnet, men snart er vi der, og i strålende sol, og litt ikke, så kommer vi frem til fjellagshytta. Her er det åpent i 10 minutter til (som vanlig) og vi setter oss ned for kaffe og kjeks, med standardbidraget på 20,- som de har for besøkende. Praten går i lokale slekters gang, og selv om det frister å snakke om gamle Johansen hjemme i Alta, tar jeg meg selv i å være for imperial. Så jeg holder kjeft.

Røyningsbu

Røyningsvatnet
Jeg slipper foggelen fri, og får eviggjort en vinkel og en oversikt over området jeg bare har hatt i min innebygde GPS.


Slik som Godama ser det, er snøen naturens korrekturlakk, og gjør helheten renere med blanke ark og nye muligheter. Selv tenker jeg bare på et heldekke med melis på Statoilbollene, og blir mer og mer søtnos, generelt sett. Etter å ha skuet utsikten i vinterens motiv, tar vi returen, med et håp om at vaffel og syltetøy venter oss i fars hus i Skudeneshavn. Og så lenge det er håp, er det energi.



Middels

Distanse: ca. 9 km t/r
Høydeforskjell: 75m
Tid: ca.2t t/r
Terreng: Småkupert og flatt, myrterreng, gode stier


søndag 20. januar 2019

Blåtimen

Gohytta
Hvilehelg på basecamp Gohytta. Vi later oss helt til siste liten. Helt til søndagen går i skumring, og det i vinterlandskap blir blåtime, venter vi. Men da får vi lyst. Det blir faktisk vår første gotur i år (!)

Vi går ut i nysnøen, og labber opp mot skitrekket i Svandalen. Et kjent landskap, med oppkjørte løyper, selv om det er lite snø i år. Føret er godt å gå på, men mørket falleri fallera, så det blir med en liten utflukt...







søndag 28. oktober 2018

Krokvatnet og sånn

Presten
Det skal bare litt luft til, så vekker man sjel og kropp. Vår vekker i dag blir gjennom Djupadalen og opp til Krokavatnet. En vakker klar og kald dag. Vi runder vatnet med toppunktet Presten, og setter oss ned der en liten stund.

Krokavatnet


Deretter blir det retur gjennom skyggenes dal, våkne, friske og i godt humør...