Det er siste påskedag og vi bestemmer oss for en tur "på vei hjem". På Vikefjellet ved Vikebygd ligger 3 topper som har fellesbetegnelsen Smalanuten. Det er indre ytre og midtre Smalanuten.. Vårt turmål går til den midtre og høyeste Smalanuten 619 moh. Det blir omtrent 600 meter stigning, for oppstart er ved Vikebygd kirke i Vikevik. Men vi viker ikke for høydemeterne og setter i gang, med noen bratte bakker mot Vikestølen.
Bakkene er tunge, selv om de går på grusvei. Det er til tider høyt tempo i Goturlaget, og forfatteren må be om lavere fart, siden andpusten ligger et hode foran kreftene. Ved Kleivane er det en liten demning som sparer vannet til Vikebygdingene, og like etter dette tar vi av inn i skogen. Det er skiltet Våbrekka, men ikke Smalanuten, så vi går i tvil innover. Vi har forsert 200 høydemeter.
Stien er ikke god her. Det er faktisk vanskelig å bestemme seg for om der er en sti, men god hjemmelaget merking viser vei, så vi følger staurene med rødmaling. Etter litt "bushing" opp gjennom lia treffer vi på en annen sti som er bredere og tydeligere. Nå går vi i bratt lende opp til myra. Nytint som det er, vasser vi delvis gjennom myr og gjørme til vi kommer opp på fast berg ved Fossasåta ca 450 moh.
Det er nå snaufjellet åpenbarer seg. Og snøen. Vi nyter følelsen og fortsetter sørover gjennom delvis myrlendt terreng og opp på berg. Noe småkupert er det til vi kommer frem til Morgonsvatnet, der vi krysser bekken og fortsetter oppover.
 |
| Morgonsvatnet 467 moh |
Vi går over bakkar og berg og kommer snart til et forvirrende stikryss hvor det står "Midtre" , "Ytre" og konkluderer med at Smalanuten har tre topper, og flere navn. Vi går mot vårt mål, Midtre Smalanuten opp en liten bratt kneik. Forbi her er det også myrlendt, men snart er vi oppå berg og kan øke tempoet oppover.
 |
| Midtre Smalanuten |
Ved Smalanutrinda ser vi toppen for første gang, og den er rett der borte, så nå tar det ikke lang tid før vi når toppen og kan ta en pause etter 2,5 timers oppoverbakke. Over svaberg og forbi små tjern, nyter vi siste oppstigningen til topps.
 |
| Smalanuten 619 moh |
Med oss har vi rester av Ingeborgs spesialkjøttboller og potetmos, som vi varmer på primusen. Her nyter vi fjellet og utsikten en middagsstund før vi fortsetter.
Turen er merket som en rundtur, så nå gjelder det å finne andre veien nedover. Det går lett nedover bergene på nordsiden av fjellet, og deretter er det bare å skli nedover snøfonnene ned til Børkjelivatnet, der stien er tydelig og godt merket.
Her er det pågående arbeid for å forbedre stien, så fremtiden ser lys ut på Vikafjellet.
Fra vatnet går vi nedover langs Hestedalen, og kommer ut på et utsiktspunkt, hvor vi får utsikt over Vikebygda.
Videre nedover Børkjeli blir det bratt. Gjennom blandet skog hopper vi nedover stien til vi plutselig har mistet 250 høydemeter. Så slakker det ut litt før vi havner rett nede ved vannverket og kan labbe resten av turen ned på grusvei i solnedgangen.
Vikefjellet er vilt og man får høyfjellsfølelsen uforstyrret av sivilisasjon eller strømledninger. Vi gikk denne turen tidlig på våren, men hadde vi ventet noen uker ville det ha vært snøfritt. Anbefales!
Distanse: 11 km
Høydeforskjell: 610 meter
Terreng: Grusvei, skogssti, dyretråkk, myrlendt, berg, bratt
