Juletur i Moksheimskogen

Soloppgang i Moksheimskogen

Det var en vakker julemorgen som slukket sorgen med soloppgang og opplett, da jeg spaserte i skogene på Moksheim, og lette etter geocacher. Jeg startet fra travbanen, der det går turstier inn i alle retninger. Det er et nettverk av stier, som jeg ikke tullet meg bort i, men jeg fikk oppleve solstrålene i skogen og is på Moksheimvatnet før cachejakten fortsatte...

Moksheimvatnet

Karmøys høyeste

De fleste forbinder Søre Sålefjell med Karmøys høyeste fjell. Det stemmer, om man bare tar med øya.

Dyrafjellet, derimot, som er Karmøy kommunes høyeste fjell, har vært samtaleemne i goturlaget, i flere uker. Fjellet ligger på fastlandssiden, i et hjørne mellom Haugesund og Tysvær kommune, og alle karmøybuer er lykkelig over å ha karret til seg nettopp denne toppen :-)

Men slik så det ikke ut. Her var det verken parkeringsanvisning eller skiltet til toppen. Faktisk hadde vi store problemer med å ense noen sti. Riktignok var det noen cm med snø, men sti kan jeg ikke tenke meg at finnes her. Vi fant likevel en grind, og vasset oss oppover, gjennom snødekt gress, snødekte braker, snødekte glatte berg og snødekt luft, til vi hadde gått i 10 min(!) og var oppe ved masta.

Vi gikk opp på toppen rett ovenfor, i tro om at vi var på Karmøys høyeste punkt, 171 moh. Så fant vi cachen, og vasset ned igjen. Der traff vi eieren av garasjen, en hyggelig mann i sin alder, som syntes det var helt greit vi parkerte på tomta hans. Han fikk lov å skryte av at han hadde det nesthøyestliggende huset i kommunen. Vi ble mer og mer sympatiske, spesielt når vi oppdaget at vi hadde satt ny rekord. I effektiv gangtid hadde vi totalt brukt 19 min på turen. Goturlagets raskeste!

Kvelden var ennå ond, så vi cachet 5 cacher fra bil i Førresfjorden, før vi gomlet i seg Fredriks hjemmelagde kransekake i uvanlig fasong, og dro hjem, litt mer frosne enn normalt.

Når jeg kom hjem oppdaget jeg at, på tross av at vi aldri har vært høyere oppe i Karmøy kommune, hadde vi ikke vært på den høyeste toppen, da den ligger etpar hundre meter lenger vest. Så en tur til blir det nok opp hit....

Tid: ca.20 min. tur/retur
Distanse: ca.1 km

Vanskelighetsgrad: Lett

Terreng: myr, braker, berg

Cacher i området: 1 

Grønn lunge i Haugesund

Storasundfjellet (144 moh) i Haugesund, må vel være det nærmeste man kommer begrepet "grønn lunge" i Haugesund, da det er en liten mark, og et bratt fjell som ligger der mellom bydelene Rossabø og Skåredalen. Urørt mark for goturlagets del, og med slitne lærerhoder og trøtte kvelder, var det godt med en kort luftetur i kveld. Vi gikk fra Brakahaug skole, som ligger rett ved de store kjøpesenterene på Raglamyr. Her fikk jeg nok en gang briefe med min nykjøpte 4-hjulstrekker, for veien til skolen er både grusete og humpete, med enorme vannpytter, om man får lov til å overdrive.

Fra skolen går det lysbelagt sti mot Rossabø, og inni her en plass er det bare å ta av mot venstre og følge stien til topps. Det gjorde vi ikke. Derimot tok vi flere ganger, alt for tidlig til høyre og venstre og havnet i så tett skog at vi måtte snu, så bratte fjellvegger at vi måtte klatre ned igjen, og så gjørmete gjørme at vi ikke trengte å gjøre noe videre med det...

Det beste var å holde seg til stien. Og det gjorde vi helt til vi kom til topps, og fant rester av en varde vi mente måtte være 144 moh, før vi fortsatte litt nordover for å finne en cache på nordenden av fjellet.

Her var det nydelig utsikt over hele Haugesund, fra Gard til Rossabø, og Storasundet å tydelig rett utenfor, og koblingen med navnet på fjellet var komplett.

Her begynte letingen etter en cache, og Fredrik imponerte stort med sin gode hodelykt, som sist. Jeg derimot så såvidt bakken med min billiglykt, og plutselig skled jeg, og falt ned en skrent, skrapte opp leggen og sa "au", treffende nok. I det jeg haltet med oppover igjen så jeg en skyttergrav, og begynte å leke med skyggegevær (AG3) mens Fredrik fortsatt tok oppgaven seriøst, og fant cachen rett oppi der. Hintet sa "rosa bjørk" (!?) men her var alt i svart hvitt i kveld.

Oppe ved utsiktspunktet er det en bratt fjellvegg, og man ser rett ned på hustakene 100 meter lenger nede. På nedsiden av fjellveggen fant jeg en narkoman..., i alle fall hadde det passet her.... så vi dro hjem igjen samme vei uten omvei.

Nede ved skolen, gjorde vi kveldens brøyteforsøk nr.3 og prøvde å krysse myra. Da fikk vi også vasket skoene for gjørme, for myra var; - ikke uventet, veldig våt. Ved skolen måtte vi klatre over et gjerde. jeg hoppet over, mens Fredrik klatret litt klønete, noe jeg bare nevner fordi jeg falt tidligere....

Tid: ca.1 t. tur/retur
Distanse: ca.4 km

Vanskelighetsgrad: Lett

Terreng: gruset sti, skogssti, bratte partier

Cacher i området: 1 langs stien