Utladalen og Vettisfossen

Fjordingen

I år har Goturlaget etablert basecamp i Lærdal. Her har vi nesten to uker på oss å utforske et av Norges vakreste landskap rundt indre deler av Sogn og Fjordane. Det er hovedsakelig dalene vi utforsker, men også vidde, kulturstier og fjordarmer. Årets eventyr er Fjordingen.

Del V

Utladalen og Vettisfossen

Vi har lenge hørt rykter om den spektakulære Vettisfossen, og er endelig nær nok til å få oppleve fossen på nært hold. Men våre venner i Årdal utroper: "Utladalen er så mye mer enn Vettisfossen". Dette må vi komme til bunns i. Med basecamp i Lærdal er ikke bilturen lang inn til Utladalen. Så etter å ha forhørt oss rikelig og lest oss litt opp, har vi en plan. Vi skal bruke to dager i dalen, og gå Vettisvegen til Vetti gard. Derfra opp den bratte Brendeteigen til på den siden av dalen med best utsikt mot fossen. Overnatting blir på i den avsidesliggende Stølsmaradalen 850 moh. 

Hjellefossen

Vi kommer oss sent i gang. Parkeringsplassen på Hjelle har plass til mange biler, men vi må snike oss inn for her er det tydeligvis populært. Og det visste vi jo... Ved parkeringen renner Hjellefossen ned i dalen, og innbyr til en opplevelsesrik tur gjennom Utladalen.

Vi legger ut på en Vettisvegen, som har en imponerende historie fra nyere tid: Før 1977 var det bare en sti opp til Vetti gard, 5 km oppe i dalen. Den var svært rasutsatt, og en farlig ferdselsveg for turister og fastboende. I 1973 startet en stor dugnadsinnsats av lokalfolket, for å lage en ny vei opp dalen. I fire år jobbet lokalfolket i Årdal på dugnad med vegen, og i 1977 stod den ferdig, under navnet "Folkevegen til Vetti"

Gamlebrua ove Skori

Det er lett å gå inn Utladalen på en så fin vei. Veien er fint stelt med godt gruset underlag og har 4 solide bruer over elva Utla. Den neste fossen vi passerer er Avdalsfossen. Den renner ned fra en hylle der Avdalen gard ligger 460 moh. Fra riktig vinkel ser den ut til å bli slukt av dalbunnen. Men frykt ikke. Denne renner også ned i elva.

Avdalsfossen

Vi fortsetter videre, med brevann rennende med sin karakteristiske grønne farge i elva Utla. Det er rene søndagsturen innover, og bruset fra elv og fosser overdøver alle turgåerne som er på kultur.

Utla 

Det tar en time å komme seg opp til Vetti gard. En lett en. Gården ligger langt oppe i bakken Nede i dalbunnen ligger gårdstunet Flaten og midt i mellom, gårdstunet Lauvhaugen. 3 gårder på en liten plett. Vetti gard er sjarmerende, og selv om betjeningen ikke har utpreget Sognedialekt, er de behjelpelige med både vann og informasjon. På Vetti gard kan du sove i et privat stabbur, eller på rom i et av husene.

Flaten

Vetti gard

Vi har andre planer. Nå fortsetter vi forbi garden og i skaret ovenfor, før vi går litt brattere ned til elva og en kilometer inn til bunnen av Vettisfossen. Senere sender jeg "foggelen" opp og får litt bedre oversikt:

Vettisfossen og Huldra

Nå har vi dagens hardeste økt foran oss. Brendeteigen er en svært bratt li med stigning på 600 høydemeter før det flater noe ut. Stien opp er bare en drøy kilometer lang, så stigningen er på 50-60% den første kilometeren. 

Første utfordring er hengebrua over Utla. Den er ikke noen risiko, men det gir alltid et kick å krysse elv på vaggende underlag. Over kommer vi uten større dramatikk.

Brendeteigen er bratt, men den har ikke luftige partier, og stien er stort sett god å gå på. Unntaksvis er det grov ur, og noen plasser svaberg og klatre opp, men ellers er stien trygt plassert bak busker og trær. Det er mange utsiktspunkter på vei opp bratta, så kamera må frem.

Etter en time i bratta, flater lia noe ut. Her oppe 800 moh vokser det multer, og noe er modent. Det har vær en varm sommer... Vi smaker, nyter, og tar oss tid til å plukke en termoskopp med bær. Middagen i dag er ikke mye å skryte av, men det kan desserten bli...

Vi har fortsatt noe stigning igjen, men nå er det flatere, og sammenlignet med den forrige timen blir dette en lett del av turen idag. Gradvis legger vi Vettisfossen bak oss og har Stølsmraradelen et stykke lenger fremme. Stiene er gode og tørre gå på, etter den varme våren og sommeren på Vestlandet. 

Dagens utfordring har vært vann, og vi har spart på dråpene tross harde motbakker. Endelig krysser vi en bekk med friskt vann, og påfyllenes påfyll blir fullbrakt.

Hytta vi skal ligge på i dag er en ubetjent DNT-hytte liggende 848 moh. Ubetjent betyr at det ikke er matlager på hytta. På beskrivelsen til DNT står det:

"Det er ikke så mange som har funnet denne lille perlen, så ofte har du hytta og landskapet i Stølsmaradalen helt for deg selv."

Stølsmaradal-hytta

Vi hadde håpet på å ha denne for oss selv, men det er høysesong, og når vi ankommer hytta, har allerede 3 par etablert seg. Hytta har nok av sengeplasser, men det er litt mer utfordrende å holde seg privat. Likevel klarer vi å ordne egne kammers, og etter en meget enkel middag, men en deilig fersk dessert av multer, kan vi krype til køys. Ruta vi har gått i dag er mye mindre avskrekkende enn kart og beskrivelser viser til. Anbefales i tørt vær dog..

Middels/Krevende

Tid: 5-6 timer

Høydeforskjell: ca.800 meter

Terreng: Grusvei, skogsti, bratt, skiltet, merket

Vindhella og Sverrestigen

Fjordingen

I år har Goturlaget etablert basecamp i Lærdal. Her har vi nesten to uker på oss å utforske et av Norges vakreste landskap rundt indre deler av Sogn og Fjordane. Det er hovedsakelig dalene vi utforsker, men også vidde, kulturstier og fjordarmer. Årets eventyr er Fjordingen.

Del IV

Vindhella og Sverrestigen

Goturlaget har hviledag i camp Lærdal etter 3 lange dagsetapper fra Skarvheimen til Aurlandsdalen. I dag klarer vi å  hvile oss helt til ettermiddagen, før en kulturhistorisk korttur frister. Valget blir på Kongeveien øverst i Lærdalen.

Vindhella

Kongeveien over Filefjell er en ingeniørkunst fra den moderne veibyggingens barndom. Den ble åpnet i 1793, og var den første forbindelsen for hest og kjerre mellom Bergen og Christiania. Kongeveien mellom øvre Lærdal og Vang er i dag den best bevarte. 10 mil lang. Den mest spektakulære delen av denne ruta er Vindhella. I 1793 hadde veien gjennom Vindhella 25% stigning, mens ny normer i 1843 gjorde at de måtte bygge den om til 20%. Derfor måtte det flere svinger til. Vindhellevegen hadde et kort liv, da nye normer i 1872 gjorde at de måtte legge ruta om nede ved elva. Den nyeste veien fra 2004 går stort sett i tunnel.

Borgund stavkyrkje

For å se på mesterverket parkerer vi ved Borgund stavkirke. Den har enda eldre historie, og er en av mange praktverk som ble bygget på slutten av 1100-tallet. Av guiden som sitter og passer på kirka, blir vi tipset om å starte på bakken opp til Vindhella. Hadde det vært opp til meg hadde vi begynt i motsatt retning. Vi går likevel opp lia til vi kommer til veien, og etter en liten bakketopp ser vi mesterverket.

Det er raskt å lett å komme seg ned til 1872-veien. Vi går denne 100 meter bortover, før vi kommer til turens andre kulturhistoriske del. Sverrestigen er den eldre klovstien mellom øst og vest og det blir andre del av vår korttur. Denne er fra før 1177, da historiebøkene for første gang nevner kongen som red på stien. Kong Sverre. Derav "Sverrestigen".

Sverrestigen

Denne er bratt oppover, for i 1177 var det ingen norm om prosenter og hellinger. I motsetning til det guiden anbefalte hadde det vært lettere å gått denne stien først, og Vindhella til sist. Men vi tar utfordringen og får litt mer andpust enn forventet opp de 200 høydemetrene vi ikke hadde beregnet. Stien runder høyden "Klanten" på sørsida og opp mot 500 moh. Men så går det slakt nedover gjennom kulturterreng, beiter og en gammel gard.

På garden siter eierne og drikker hjemmebrygget stout. Vi gir gode forretningstips om salg til forbipasserende, men de ser ikke helt økonomien i det. Men en hyggelig prat, og tillatelse til å ta bilder, gjør inntrykk, slik at vi husker det hele kvelden. 

Fra garden er det en slakk bakke ned til Borgund, så vi får strekt musklene litt. Det er jo tross alt hviledag....

Aurlandsdalen

Fjordingen

I år har Goturlaget etablert basecamp i Lærdal. Her har vi nesten to uker på oss å utforske et av Norges vakreste landskap rundt indre deler av Sogn og Fjordane. Det er hovedsakelig dalene vi utforsker, men også vidde, kulturstier og fjordarmer. Årets eventyr er Fjordingen.

Del III

Aurlandsdalen

Fra Aurlandsdalen turisthytte til Vassbygdi

I dag skal vi gå siste etappen av 3-dagersturen fra Finse. Vi har 19 km foran oss, og skal gå gjennom turens vakreste område. Selv gikk jeg denne turen i 2009. Da gikk fra Vassbygdi til Østerbø. Nå er det motsatt retning. I mellomtiden har det gått flere ras og ruta har til tider vært stengt. Siste gang i 2017. 

Aurlandsdalen turisthytte 820 moh

Vi starter opp ca. 9.30 og regner med å bruke hele dagen nedover. Den varme våren og forsommeren har gjort høyfjellet til sommerfjell, og alt står i lysende grønt rundt Aurdalsvatnet og Østerbø. Vi starter opp på grusvei og har første checkpoint Nesbøgalden.

Aurdalsvatnet

Nebøgalden er en kunstig fjellhylle som ble sprengt ut i 1930 for å lette driftsvei til Østerbø. Før den tid var det kun trestiger i fjellveggen. Senere har det rast ned blokker å stien, som har blitt ryddet vekk. Vi føler oss likevel trygge. Det har ikke vært fuktig vær så rasfaren er på det laveste.

Nesbøgalden

Selv om stien nok var et adrenalinkick for 100 år siden, er det spektakulært nok å gå på steinhellene ned til Nesbø. Det er stup over hodet og under bena, så pulsen går litt opp, når vi tenker på den.

Nesbø gard

Nesbø er en gård som ble etablert på 1600-tallet i vestlandsk stil, med god utnyttelse av hver kvadratmeter det er mulig å dyrke noe. På 1800-tallet var det dyrket opp hele 1600 mål som tilhørte 2 gårder her. Dette ser vi lite til nå. Nedenfor Nesbø er det også mulig å ta et brattere stivalg. Bjørnstigen går 400 meter over oss, og er et veivalg for de med lettere oppakning, og færre kilometer i bena..

Vi fortsetter videre til Holmen. Vi er ikke akkurat midtfjords, men ser en holme i elva, og tenker at kanskje det har noe med det å gjøre. Elva så ganske annerledes ut før vassdraget ble utbygd på 1960-tallet, så da må man bare bruke fantasien. Ved Holmen er det bratte fjellsider, og stupene her er også sprengt ut, som gjør det lettere for oss turgåere å komme seg gjennom kløftene. 

Det er ikke bare sprengning som har rasert fjellet her i dalen. Mange plasser ser vi store blokker som har rast ut, og steder der det står igjen store tomrom etter at rasene har rensket fjellet. 

På nedsida av Holmen går vi ned til Berdalsbrua, der det er mulig å gå opp til bilvei. Opprinnelig forbandt denne brua gårdene på nord og sørsida av dette partiet i Aurlandsdalen. Evt. for en bedre trasé over fjellet.

Berdalsbrua

Ikke langt nedenfor er det en annen bru. Denne forbinder dalen med den lille gården Berekvam på andre siden av dalen. Dette er mer som en liten husmannsplass, liggende på en liten hylle i de bratte fjellsidene. Vi går ut på brua og kan vi tydelig se fin stor ørret svømme ned i den nydelige kulpen.

Vi tar en kort stopp ved Berekvam, og sender "foggelen" opp for et bedre overblikk. På begge sider av dalen har vi bratte fjellsider, og her kommer Bjørnstigen nedatt! Nå går vi videre og tar oss en drink av Berekvamsbrennevinet. En kilde som springer ut av fjellet, og som visstnok aldri fryser. 

Berekvam 

Ikke langt nedenfor ligger Vetlahelvete, for de som tok seg en drink. Det er en klovstein med en dyp vannkilde i midten. et spektakulært syn. Hopper du ned i her kommer du til.... (!?) Vi lar det være for denne gang. Synet av stedet er himmelsk, så vi nøyer oss med moralske bilder heller.

Godama tar imot Vetlahelvete med åpne armer

Det neste partiet er det bratteste til nå. Vi går ned ei skogkledd li mot elva, og kommer snart ned mot 600 moh. der elva og dalen snor seg mot nordvest. Vi kommer ned til et parti der stein fra galdesprengning har blitt brukt til å forbedre stien rundt det bratteste partiet ved Skori. Godama finner villbringebær i skogen, og vi nyter frisk søt bær i nedoverbakkene.

Vi runder mot nord og snart ser vi Sinjarheim lenger nede. Den ligger på en stor hylle, med bratte fjellsider ovenfor, og spesielt nedenfor. For å komme oss til gards, må vi ned noen høydemeter før vi klatrer opp til garden. 

Sinjarheim

På Sinjarheim har vært gardsdrift siden 1600-tallet, og trolig tidligere enn det. Gården ble fraflytta for hundre år siden, men har været brukt til stølsdrift frem til 1964. Sinjarheim var lenge i forfall, før den ble bygget opp etter originale mål i 1988. I dag er det en jordbruksskole i Sogn som bruker gården til stølsdrift om sommeren. Når vi ankommer gården er det mange late elever til gards. Vi føler oss litt til bry, og passerer i stillhet. Rundt gården ligger geiter langflate, utslått av varmen, de også.

Vår neste opplevelse blir i Sinjarheimsgalden. Dette er også en fjellhylle som ble sprengt ut for å lette ferdselsveiene i Aurlandsdalen. Denne ble sprengt ut så tidlig som på 1860-tallet. Det er skjørt fjell rundt Sinjarheim, så stien har vært rasutsatt mange ganger. Det er imponerende at det ryddes opp igjen hver gang, for rasene her er av betydelig størrelse.

Sinjarheimsgalden

Siden sist har det grodd til en del på galden og den er ikke så luftig som jeg opplevde i 2009. Men hylla går gjennom et stup, og gir en luftig følelse likevel. Nedenfor garden ser vi de tydelig ur etter de største rasene som har gått de siste ti årene, sist gang i 2017. 

Galden bratt opp i den stupbratte fjellsida

Vi tar en siste pause ved Almen. Dette er et spektakulært lite gårdstun, med stova liggende med en kampestein som beskyttelse for eventuelle ras. Det blir et lite varmmåltid, med friskt vann fra Aurlandselvi, og oppvask i samme elv (!)

Almen

Det siste partiet ned til Vassbygdi går gjennom flere rasutsatte partier, men her er ikke rasene så ferske. Stiene er jevne gjennom hele dalen, men kanskje aller finest her nede, der de går i hårnålssvinger gjennom lun skog. Etter 10 timer gjennom Aurlandsdalen er vi fremme i Vassbygdi, og kan late oss på basecamp i Lærdal. Tre lange dagsverk ligger bak oss...

Krevende

Tid: 7-10 timer

Distanse: 19 km

Terreng: Gode stier, godt merket, delvis bratt, noen luftige partier

Resten av turen:
Hallingskarvet vest
Stemmerdalen