Seiltur med Fred´s Argie

Etter min første seiltur i livets hav i går, bød min bror Goturen & søn med på en tur i hans selvbygde seilbåt, en Argie 15´. Byggverket er gjort fra grunnen av, med selvhogd tømmer, oppsaget og finskåret på egen hand. Han har til og med laget noen av maskinene selv. Byggeprosjekt har gått over noen få år, og ble ferdig for denne sesongen. Jeg blir stadig mer imponert av hans innsats til å bygge og nyte eget håndverk. I dag skal vi få være med på seiltur i dette håndverket.

Turen går fra småbåthavna i Skaftvika utenfor Straumen i Valnesfjord. Denne fjorden er en arm av Skjerstadfjorden, som ligger innenfor Saltstraumen. Fred er fortsatt i utprøvingsfasen av båten, og seiler ikke langt ut, men opplevelsen av vindens krefter skal vi likevel få.

Valnesfjorden

Kapteinen melder at det er "råssvind" i dag. Et utrykk som fjellgeiter ikke legger merke til, men er nærliggende å kalle "kastevind". For en seilbåtkaptein betyr dette særdeles overvåkenhet og raske reaksjoner, slik at man ikke blir overrasket og kullseiler (velter).

"Rev i seilet"

Vi begynner forsiktig med "rev i seilet". Det betyr at man binder opp seilet og reduserer kraften som vinden kan få i seilet. Det går likevel ikke lang tid før vi heiser seilet til full størrelse, og går med full kraft. I råssvindene betyr det at farten varierer mye. I et kast seiler båten med full styrke, før det plutselig dabber av. Det er likevel fremdrift hele tiden, i motsetning til i går.

Matrosen har gjort sitt, og sitter

Mannskapet som stort sett er opptatt av å sitte i ro og får lov å trekke i et par tau, men det er kapteinen som styrer det meste av justeringene, slik at fotografen i Goturlaget stort sett bryner seg på å dokumentere.

Vi nyter et par timer på fjorden. Vi observerer også kunsten å gå høyt eller lavt mot vinden. Man kan visst gjøre det også. Dermed krysser vi frem og tilbake utenfor Skaftvika, uten en eneste bekymring, selv om kapteinen nok har litt og hvert å tenke på.. Men så kaller gressenkene oss hjem, og vi tar landlov.

Seiling har vært en nydelig erfaring, som frister til gjentakelse. Må bare lære meg flere seilutrykk først...

Hæringen

Hæringen med Landegode i bakgrunnen

Vi er på ferie i Nordland, som jeg vil påstå er landets vakreste fylke. Fylket har sterke konkurrenter, selvsagt, min likevel er det noe spesielt vakkert over fylket: Variasjonene med fjorder, øyer, fjell, og nærheten til det åpne havet. Jeg blir forelsket, rett og slett...

Min seilinteresserte bror har både restaurert og bygget båter, og kom i vinter på Japansk TV med sin restaurerte Nordlandsbåt (fakta). I tillegg til sine egne prosjekter er han et ivrig medlem av kystlaget i Bodø, og får derfor tilgang på tradisjonelle bruktbåter med 100 år gammel fartstid.

I dag inviterer han oss på åttringen Hæringen, som er en klassisk bruksbåt fra tidlig på 1900-tallet. Denne har han og kystlaget krysset Vestfjorden med, og er hvert år med på regatta etter gamle seilruter. Jeg har aldri satt min redningsvest i en seilbåt før, og Goturen m/familer får delta samlet som passivt mannskap. Med seg har kapteinen en av sine medsammensvorne, Geoffrey. I lag skal de styre skuta, mens resten tar video, snapchat og pause.

Været i dag byr ikke på god fart i seilene, men med litt motorhjelp leter vi etter noen vindpust for å få fart på Hæringen. Vi har bensindrevet hjelp til ytterkanten av Hjartøyene utenfor Bodø. Da starter jobbingen. Selv drar jeg lett i et tau jeg ikke vet navnet på, mens Fred og Geoffrey åpent diskuterer og drar i tau - de vet navnet på, for å få seil - de vet navnet på, til å dra med seg mest mulig luft. Med litt jobbing drar de på etpar knop, men er selv ikke imponert av farten.

Men passasjerene er godt fornøyde med å være i båten, og nyter godværet, med Landegode som en nydelig bakgrunn. Lufta går litt av og på, og jeg benytter godværet til å sende "foggelen" opp, for å sette det hele i fugleperspektiv.

Vi får i det hele en nydelig ettermiddag på fjorden, med en ny opplevelse av friluft. Takk for turen!

Duathlon langs Lærdalsfjorden

Fjordingen

I år har Goturlaget etablert basecamp i Lærdal. Her har vi nesten to uker på oss å utforske et av Norges vakreste landskap rundt indre deler av Sogn og Fjordane. Det er hovedsakelig dalene vi utforsker, men også vidde, kulturstier og fjordarmer. Årets eventyr er Fjordingen.

Del VIII

Duathlon langs Lærdalsfjorden

Det er siste turdag i fjordane, og i dag tar vi fjorden på alvor. Vi setter oss på syklene og sykler ut de 15 kilometerene langs Lærdalsfjorden ut mot det nedlagte ferjeleiet på Revsnes, som tidligere forbandt Kaupanger med Lærdal. Hvorfor den ikke gjør det lenger, finner vi fort ut av. Mer historisk sus over turen blir også. Vi planlegger nemlig en bakketur til husmannsplassen Hausen.

Vi sykler jevnt på en nokså normal vestlandsvei med rasfare, og passerer krysset i Erdal ganske raskt, der man kan kjøre Snøvegen over Aurlandsfjellet. Et litt lengre stykke er det til neste dal; Vinderdalen, der veien nå stopper. Resten av veien ut til Revsnes er nemlig stengt av med bom, og vi begynner å få en følelse av hvorfor.

På de siste 5 kilometerene ut til fergekaien er det nemlig tydelig at rasfaren er stor. Skred har flere plasser tatt vegen, og det ligger store steiner i vegbanen langs halve veien. Senere leser vi historien:

Fergestrekningen Kaupanger-Revsnes ble åpnet i 1966 for å korte inn reisetiden til Lærdal. Problemet var at vegstrekningen fra Revsnes er svært rasutsatt. På de 30 årene vegstrekningen var åpen gikk det 99 ras og to mennesker omkom. I 1995 åpnet nye og bedre forbindelser, og veien til Revsnes ble stengt for biltrafikk. Vi sykler altså på eget ansvar...

Når vi kommer ut til fergekaien er det bare en brakke som står igjen på kaia. Den ser ut til å ha vært utsatt for ras den også. Vi blir på kaien og grunner over historien en stund. Etter 5 minutter sykler vi returen.

Revsnes fergekai

Men det stopper selvsagt ikke her. Vi har nemlig planlagt en bakketur, som avslutning på årets sommergotur. Stien opp til husmannsplassen Hausen går bratt opp fra utløpet til elva Hausa. Det betyr en bakketur på 200 høydemeter, som ikke er avskrekkende sett i sammenheng med tidligere turer. Men vi merker at vi har gått noen mil den siste uka. Beina vil nødig oppover, og vi puster og peser en halvtime før vi er oppe på den liten hylle og jordlapp.

Der fant en husmann en liten lapp til seg selv på 1800-tallet. Nok en plass ingen skulle tru at nokon kunne bo. Men utsikten er uslåelig. For her deler Sognefjorden seg mellom Lærdalsfjorden og Årdalsfjorden, og Lustrafjorden litt etterpå.

Hausen

Da er det på tide å sette seg ned for å nyte utsikten, og kjenne på det å være fjording. Og her oppe i denne forlatte idyllen, sier vi takk for denne gang, og har allerede begynt å planlegge neste sommergotur....

Enkel

Tid: 2-3 timer

Distanse: 30 km sykling, 2 km bakketur

Høydeforskjell: 230 meter (bakketuren)

Terreng sykling: Asfaltert, flatt

Terreng bakketur: skogsti, bratt