Havstenssund

Vi befinner oss i Bohuslän i Sverige. Målet er å få padlet, og denne dagen blir vår andre padletur. Men vi får litt mye vind i dag og drøyer til ettermiddagen med å padle. Ved Havstessund ser skjærgården nydelig ut på kartet, sett i padleperspektiv. Det gamle los og tollsamfunnet er nevnt i norske kongssager allerede på 1100-tallet. Men det vet vi ikke.

Vi finner en odde som ligger godt beskyttet for mange holmer og øyer utenfor. Det virker kanskje litt privat å kjøre ut på Tängenvägen, men ute ved stranda er det ikke tegn til at vi står i veien, så vi satset på å parkere her, og håper Emils far ikke kommer ut, med det temperamentet han er kjent for..

Det er trangt og grunt her ute i tangen, men med kajakk er det sjeldent problem med å komme seg gjennom grunne sund, selv om dybden nok er nede i 10 cm. Vi jager en positiv gjessfamilie og kommer oss gjennom og ut forbi Stora Havstenshomen, før vi runder en odde og padler ned mot kaiområdet i sundet.

Vinden har ikke løyet veldig, så vi bestemmer oss for å ikke padle lenger utover mot havet. Istedet runder vi Stora Havstensholmen og finner sund og viker innafor. Idet vi passerer øya Havsten blir vi overrasket av en "råssvind" og kommer oss nesten ikke fremover. Godama blåses inn i fjærsteinene, men bruker krefter og padler mot vinden.

Det går en liten stund før vinden løyer igjen, og vi satser på å finne le bak Testholmarna, og padler dit. Men det blåser visst overalt i dag, så vi bestemmer oss for å avslutte den korte padleturen, og tar fatt på å padle tilbake til start.

Det ble en grei erfaring å padle med litt motstand. Da vokser vi i erfaring, og får testet ut kajakkene som vi er fornøyde med, selv med litt sjø. Men vi foretrekker fortsatt godværspadling på speilblankt hav, og vil nok satse på det fremfor å oppsøke bølgene...

Powered by Wikiloc

Padling i Grebbestadfjorden

Vi har en uke til overs av sommerferien, og bestemmer oss for å følge været. Valget faller like over grensa til Sverige, og Bohuslän med sin vakre skjærgård. Hit tar vi med oss kajakker, og oppretter Camp Grebbestad. For det er det som er målet: Å padle!

Vi kommer oss ut en nydelig ettermiddag, og legger ut fra stranda i Grebbestad. Vinden har enda ikke løyet, men det går ikke lang tid før den slutter å snakke sant..

Når vi endelig kommer oss ut av havneområdet, og utover Svinnäs, ser vi den idylliske lille Törneskär, med en lykt og en hytte på. Vi misunner eierene litt, men glemmer det fort. Her har vi ekte idyll i egne kajakker.

Litt bortenfor er kveldens mål; Krossholmen. Det er en holme som er delt i to med et lite eid. Og her har sanda samla seg, og dannet en strand, perfekt tilpasset til landingsplass for våre kajakker. Her setter vi oss ned og tar en tår og nyter idyllen.

Etter en god pause fortsetter vi utpå fjorden og finner holmer og skjær å padle mellom, før sola nesten bryter gjennom skylaget og danner solnedgang...

Seiltur med Fred´s Argie

Etter min første seiltur i livets hav i går, bød min bror Goturen & søn med på en tur i hans selvbygde seilbåt, en Argie 15´. Byggverket er gjort fra grunnen av, med selvhogd tømmer, oppsaget og finskåret på egen hand. Han har til og med laget noen av maskinene selv. Byggeprosjekt har gått over noen få år, og ble ferdig for denne sesongen. Jeg blir stadig mer imponert av hans innsats til å bygge og nyte eget håndverk. I dag skal vi få være med på seiltur i dette håndverket.

Turen går fra småbåthavna i Skaftvika utenfor Straumen i Valnesfjord. Denne fjorden er en arm av Skjerstadfjorden, som ligger innenfor Saltstraumen. Fred er fortsatt i utprøvingsfasen av båten, og seiler ikke langt ut, men opplevelsen av vindens krefter skal vi likevel få.

Valnesfjorden

Kapteinen melder at det er "råssvind" i dag. Et utrykk som fjellgeiter ikke legger merke til, men er nærliggende å kalle "kastevind". For en seilbåtkaptein betyr dette særdeles overvåkenhet og raske reaksjoner, slik at man ikke blir overrasket og kullseiler (velter).

"Rev i seilet"

Vi begynner forsiktig med "rev i seilet". Det betyr at man binder opp seilet og reduserer kraften som vinden kan få i seilet. Det går likevel ikke lang tid før vi heiser seilet til full størrelse, og går med full kraft. I råssvindene betyr det at farten varierer mye. I et kast seiler båten med full styrke, før det plutselig dabber av. Det er likevel fremdrift hele tiden, i motsetning til i går.

Matrosen har gjort sitt, og sitter

Mannskapet som stort sett er opptatt av å sitte i ro og får lov å trekke i et par tau, men det er kapteinen som styrer det meste av justeringene, slik at fotografen i Goturlaget stort sett bryner seg på å dokumentere.

Vi nyter et par timer på fjorden. Vi observerer også kunsten å gå høyt eller lavt mot vinden. Man kan visst gjøre det også. Dermed krysser vi frem og tilbake utenfor Skaftvika, uten en eneste bekymring, selv om kapteinen nok har litt og hvert å tenke på.. Men så kaller gressenkene oss hjem, og vi tar landlov.

Seiling har vært en nydelig erfaring, som frister til gjentakelse. Må bare lære meg flere seilutrykk først...