Tengdalsnuten

Det var forrige gang vi var i Tengdal at vi tenkte oss opp til nuten ovenfor. I dag er værutsiktene gode, så da tar vi med oss utemiddag og stikker avgårde. Selve oppstarten fra Åbødalen er overraskende. Her er det nemlig vegdrift i bakkene. Området er stengt. Men på en søndag tar vi sjansen på at vi ikke er i fare, så forsøker oss forsiktig opp bakkene til Liabrekka. Nordover er det nybrottsarbeid og det ser ut til at hytteeierene i Tengdal er lei av å traske i bratta, for nå blir det visstnok bilvei.

Vi fortsetter derimot på den vante gamle kjerreveien opp Liabrekka, men må gi tapt til det moderne samfunn bare etpar meter oppe i brekka, der nyveien er brøytet fram og vi må på grusveg resten av ruta  opp til Tengdal.

Den nye veien går ikke helt inn i Tengdal. Noe vi friluftsfolk setter pris på. For det autentiske hyttetunet ligger der som før, og ingenting er ødelagt i området. Det har siden sist blitt skiltet en "omkjøring" rundt hyttetunet, men den stien er så utydelig at vi til slutt bare må sikte oss inn på fossen og dalstrøka ovenfor. 

Tengdal

Det er nydelige i blåbærlynga i dag, der vi vasser i høstens farger, med en rolig foss sildrende på vår høyre side. Bakken opp går greit og vi dreier nå nordover og inn i Grønstølsdalen. Det ligger noen morenevoller ytterst i dalen og peker oppover. Vi følger stien mot de og følger stien innover dalen. Tengdalselva kulper seg nedover, og Godama begynner med en gang å snakke om bading..

Grønstølsdalen strekker seg 2-3 km innover mot Nonskiljene og opp på Brekkå. Det er et stort fint beite for sauene som er her hele sommeren. 

Grønstølsdalen

Vi fryder oss over å ha fått en ny vakker tur på reportoaret i Sauda. Naturen er helt sensommer, sola står fremdeles høyt og på sidene er det bratte fine skrenter opp til Nordlia og Tengdalsnuten. Inne ved Nonskiljene ser det ut til at det går an å gå opp et skar, som en snarvei til toppen, men vi følger stien inn til Brekkå og dreier sørover igjen over hele fjellryggen.

Oppe på ryggen er det fine småtjern som glinser i blått mot godværsdagen, og lyng og fjellgress farger berget med fine høstlige farger. 

På toppen nyter vi utsikten av Sauda og Saudafjorden og kan se helt til Gohytta i Svandalen og fjellene i øst som vi har vært på. Her er det bare å sende opp foggelen, som vi flyr over Grønstølsdalen og Tengdal, slik at oversikten blir komplett.

Etter en matbit returnerer vi, men Godama har lovet meg at hun skal bade, så nede i Tengdalselva hopper hun uti en kulp og beviser at hun er ei ordentlig friluftsjente....

Med unntak av bratte veier i starten har denne ruta vært lettgått. Den er likevel lang med mange høydemeter, så det tar oss 2,5 time å komme til toppen, i goturtempo. Totalt er vi ute sånn omtrent hele dagen, slik vi pleier...

Krevende

Tid: 4-5 timer t/r

Distanse: 13 km t/r

Høydeforskjell: 780 meter

Terreng: Grusveg, kjerreveg, fjellski, berg, bratte partier, tørt 

Ut.no

Berdalen og Flåta

Noen år tilbake fikk vi nyss i at Godama sine forfedre drev en gård i Berdalen, midt mellom de høyeste fjellene i Sauda. Etter god kunnskap og etterforsking av sine onkler fikk vi historien fortalt gjennom en bok om slekta, fortalt av Øystein Sundvoll. Lenge har vi hatt lyst å oppsøke plassen og i dag passer det godt. 

Flåtavatnet, Bjørnanuten bak t.h.

Navnet Berdalen kommer trolig av "bera" som er en gammel betegnelse på hunnbjørn. I Berdalen ble det i i gamle dager observert bjørn. Den lille toppen man har i synet gjennom hele Berdalen heter dessuten Bjørnanuten. Dalen har også vært vært omtalt som "Bergdalen", som kan være naturlig i forhold til de massive fjellene som omkranser dalen, men de lokale og kartverket sier Berdalen. 

Flåta midt i bildet

Flåta ligger mellom Berdalsvatnet og Botnavatnet (Indre Berdalsvatn), og ved det lille Flåtavatnet. Dette ligger også midt i mellom Tindane og Kyrkjenuten, som er de høyeste fjellene i Sauda. Flåta kan på klarvær også ses godt fra den mindre Bjørnanuten. Det artige er at vi har vært på alle disse tre toppene det siste året. Det er på tide og oppsøke dalen mellom de....

Demningen til Berdalsvatnet, Kleiva kraftverk

Vi kan kjøre helt inn til demningen ved Berdalsvatnet om sommeren, og det er noen kilometer på grusvei, så sånn sett er vi lykkelige. Fra demningen går vi opp anleggsveien til toppen av demningen og følger en litt gjengrodd sti etpar hundre meter innover før krøtterstien blir mer tydelig. Det er bratt ned til vatnet så en god sti å gå på er en takknemlig sak. Sånn sett er vi fremdeles lykkelige... 

Berdalsvatnet

Det er enkelt å gå innover selv om det på kartet ser bratt ut. Krøtterstiene  er gode, men har nok med tiden blitt litt grove. Stien innover er kupert for å komme unna de bratteste stupene, men bakkene er ikke lange, og vi har ikke mer enn 70 meter i høydeforskjell innover vatnet. Vi passerer flere fossefall og et par burer før vi er inne ved enden av vatnet. 

Ved enden av vatnet kommer vi opp på en myrflate. En kuriositet jeg fant ut senere er at denne flaten på Norgeskart er navngitt Tjøstov-Berdalen. Tjøstov Ivarson Ekkjevik er den første som eide Berdalen og tipp-tipp-oldefaren til Godama. 

Berdalsvatnet, Bjødnaberget / Bjørnanuten t.v.

Vi finner ikke en tydelig sti over myra, men skrår over i nordøstlig retning mot elva og kommer inn på en delvis gjengrodd sti etter 200 meter. Herfra følger vi stien oppover langs elva.

Berdalselva, Inste Tinden t.v. Søre Tinden t.h. 

En kilometer fra Berdalsvatnet kommer vi opp til Flåta, som er dagens mål. Her åpenbarer det seg en stor vid gresslette beliggende over det lille Flåtavatnet (Flåta er lokalt for flate). Sletta ligger mellom noen imponerende fjellvegger.  

Flåta 630 moh

Her kan vi la historien om pionerene synke inn, og prøve å forstå sammenhengen i historien, som Øystein Sundvoll har gravet i og skrevet ned, og jeg har forsøkt å forenkle her:

Tjøstov Ivarson Ekkjevik fra Røldal var en velstående landeier som eide flere gårder i Røldal, Suldal og Hellandsbygd. Dette var tipp-tipp-oldefaren til Godama. Han eide også Berdalen, som på sommeren var et frodig og et godt beite og som han likte veldig godt selv. 

Tjøstov ga gårdene bort til sønnene, blant annet Sjur. (tipp-oldefaren til Godama) Sjur Tjøstovson ville til Amerika og solgte gården i Røldal, men han kom seg ikke avgårde, og slo seg ned i Berdalen i 1848, som den første fastboende der. Med seg hadde han broren Tjøstov Tjøstovson (oppkalt etter faren), og de ble naboer på Flåta i Berdalen. Her bodde de noen år med familiene sine. 

Skrebottnuten (t.v.) og Kyrkjenuten (t.h.) strekker seg oppover fra Flåta

Det var likevel tre store utfordringer i Berdalen. Om sommeren fikk de hyppig besøk av bjørn. Den kunne være svært nærgående og plagsom for folk og fe. I perioden opplevde de også flere solformørkelser, noe som skremte folket på gården. En siste utfordring var at om vinteren fikk de enorme snømengder. Spesielt ett år (1855) måtte de grave snø-tuneller mellom husene. Og det var det siste som til slutt avgjorde at Sjur flyttet fra Berdalen og slo seg ned i Hellandsbygd. Tjøstov bodde der litt lenger. Til slutt ble Berdalen fraflytta. Men beitet har vært flittig i bruk etterpå, og både kveg og sau har blitt drevet opp til Flåta så tidlig som mulig om våren. Nå beiter det bare sau i Berdalen.

Flåtavatnet, Heimste Tinden ovenfor

Vi slår vi oss ned på en pent kløyvd stein og spiser et måltid. I fra fjellene suser vinden  fra både Røldal, Suldal og Hellandsbygd, og visker et historisk sus over pionerene som benyttet det lille fjellene hadde å by på, men som likevel brakte rikelig med mat og velstand for de som slo seg ned her. Denne tanken holder seg fast hel veien tilbake og ender opp med dette innlegget.

Fint kløyvde steinar

Middels

Tid: 2,5 - 3 t t/r

Distanse: ca 10 km t/r

Høydeforskjell: 70 m (180 m totalt)

Terreng: Krøttersti, skogsti, svaberg, myr, kupert, bratte partier, våte partier

Ut.no

Ånderdalen nasjonalpark

Camp Senja

I år er Norges nest-største øy øverst på ønskelista, 

med kvasse fjelltopper og et landskap opprevet i fjorder og bukter,

  sandstrender, skjærgård, brede daler og innlandsvatn.  

Vi bestemmer oss for å dra med govogna og kajakker den 2300 km lange reisen til nord, 

og her etablerer vi basecamp i Fjordbotn, hvor vi klamrer oss fast i ti perfekte sommerdager, 

helt til midnattsola går ned...

Dag 10: Ånderdalen Nasjonalpark

Kapervatnet

Vår siste dag på Senja bestemmer vi oss for å lukte på nasjonalparken på øya. Etter min mening burde hele øya vært nasjonalpark, spesielt det vestlige og nordlige spektakulære landskapet, som danner hundrevis av topper, daler, fjorder og viker. 

Men nå skal vi inn i dalområdene som er vernet. Ånderdalen nasjonalpark er vernet på grunn av sitt urørte fjell-landskap med udyrket furu og bjørkeskog. Vi skal ikke inn i den mest populære innfallsporten i sørenden, men bestemmer oss heller for et lettgått høydedrag fra nordvestsiden av parken. 

Vi starter fra veien ved Gjeska. Etter hundre meter passerer vi grensa inn til nasjonalparken og fortsetter oppover i bjørkeskog med lyngdekt skogbunn opp over Kolkjerkdalen. Oppe i bakken får vi øye på en liten foss. Det har vært tørt noen dager, så det er ikke så mye fres i fossen i dag. 

Når vi kommer opp over fossen ser vi den karakteristiske ryggen til Kolkjerka. Denne skal være i sikten vår hele turen i dag og i flere vinkler. Skoggrensa her ligger på 200-300 moh, så det er ikke lenge før vi er i åpent landskap over Kolkjerkdalen og kan se en ferdigplukket multemyr foran oss. Kun èn bær ligger igjen...

Multemyra er ferdigplukket

Gjeska og Sifjorden. 

Kolkjerka

Det er en herlig følelse å gå i lett landskap etter alle de bratte kneikene vi har vært gjennom den siste uka. Men vi har selskap av kleggen, og forstår at det her høytid for blodsugere. Det demper likevel ikke gleden av å gå i urørt natur.

Lenger oppe i bakkene stresser en Heilo-familie. Her må det være nybakte fugleunger, for Heiloene flyr rundt oss i alle retninger og gjør sitt beste forsøk på å avlede oss fra kullene sine. Her har de slått seg ned i et tjern som er påfallende likt paradis...

Heilo

Paradis

Sørfjellan

Litt røffere landskap blir det lenger oppe mot Søre Kaperskaret. Stor steiner har kløvet og ramlet seg ned mot leden vår, selv om det nok ikke var i går... Vi trasker gjennom det høyeste partiet på turen, 411 moh og ser nå ned på et vatn med lite vegetasjon rundt seg. 

Inn i Søre Kaperskaret 400 moh

Over vatnet viser Kolkjerka seg fra en annen vinkel og nå kan vi se "Nonnene" som er på vei til gudstjeneste. Selv lovsynger vi naturen nedover skaret og ser snart Kapervatnet langt der ned. Ned langs bekken ligger det flere små kulper mellom urdekte lier og berg, der bjørkeskogen kjemper seg opp av skrinn jord.

Kolkjerka og nonnene

Kapervatnet i sikte

Det er drøyt 2 km ned til vatnet og stiene er litt utydelig den siste kilometeren nedover, men vi forsøker oss på logikk og går i retning vatnet. Nede ved vatnet finner vi en fin skråning ned mot grunt vatn i vestenden av Kapervatnet. Her slår vi oss ned og gjør oss klar for et bad. Luft-temperaturen har så langt ikke vært høyere under vårt opphold på Senja og vi har dampet oss hele veien hit. Et godt bad blir på oss begge. I dag er det perfekt badetemperatur, en plass mellom lunkent og varmt.

Kapervatnet

Opp av vatnet igjen skjønner vi nå at vi har lokket til oss en kleggsverm, så å sitte rolig blir ikke et alternativ. Vi gjør oss klar for å fiske. Vi har nemlig vippset et dagskort for å få fiske her, og satser på ørret til middag. 

Vi går ikke langt før vi ser det vake småørret rundt ei lita vik, der bekken kommer ned fra dalen. Vi har med oss noen enkle fiskestenger og har montert etpar spinnere som skal irritere på oss fisken. 

Og etter kort tid biter det på en 200 grams, som Godama plukker opp. Selv fortsetter jeg med godt mot, men etter etpar timer forstår vi at vi nok har forstyrret fiskeplassen, og må klare oss med èn fisk. Med oss har vi potetmos, så da blir det et lite måltid før vi bestemmer oss for å returnere,

På vei tilbake sliter vi med å finne stien, så går litt manngard  før vi endelig ser noe som ligner merking. Lyset har blitt magisk i løpet av tiden vi har kost oss i dalen, så på vei hjem finner vi mange motiv å ta med oss sørover. For her ender oppholdet på Senja for denne gang, etter ni fantastiske turopplevelser både dag og natt på verdens vakreste øy.

Middels/ Krevende

Tid: 4t t/r

Distanse: 13 km t/r

Høydeforskjell: 410 m / 600 m t/r 

Terreng: Skogsti, fjellsti, svaberg, ur, delvis merket, jevn stigning, bjørkeskog

 

Ut.no