I dag er virkelig dagen. Hverken sky eller vind er meldt, og dagen varer helt til kl. 20.00. Men en slik dag vil også ta lang tid for Goturen. For fotoglade som vi er i et helt fremmed fjellområde, må vi beregne x antall bildestopp. Vi har også lunsj, middag og snacks med på tur. Disse skal vi ikke bære med oss forgjeves. Beregningen blir sammenlagt 12 timers turdag, med oppstart fra parkeringsplassen ved Indrejorda kl.09.00. Dette betyr oppstart fra basecamp i Svandalen kl.08.00.
 |
| Fra Indrejorda |
Spent og full av bobler i blodet starter vi fra Indrejorda 8.40, og tenker vi har god nok margin, så lar oss ikke stresse av klokka. Det er en tydelig grov traktorveg 100 meter opp i bakken, før vi kommer inn i nydelig bjørkeskog med hvite stammer. Stien er gulmerket og vi er håpefulle om at beskrivelsen vi har lest ikke stemmer. Kanskje er det merket sti hele veien (?). Det skal vise seg at det viser seg noe annet...
Goturlaget er i strålende humør og legger ikke merke til stigningen på 300 høydemeter opp til Ormekleiv. Stien går gjennom løvskog fortsatt på gulmerket sti, med noen bratte kneiker innimellom og en foss rennende på vår høyre side. Etter en liten halvtime har vi kommet til seters, og det er skiltet Ormekleiv.
Her er det nydelig utsikt over Slettedalsvatnet, og Slettedalen innafor. Vi besøkte Torvøyna i 2022 som vi nå ser rett ned på, og er allerede litt imponerte av oss selv. Men aller mest fryder vi oss av dagen, som til nå har vært over all forventning. Nå fortsetter vi videre og ser den høyreiste Indrejordsnuten over oss.
 |
| Indrejordsnuten 1284 moh |
Ruta videre er gulmerket over fine slakke gressbakker som er litt våte etter det massive sommerregnet. Det omlag en kilometer før vi får ei lita brattkneik og kommer opp til et tjern 900 moh. Vi ser kjente fjelltopper rundt oss, fra himmelretninger vi ikke har sett før, og som gir grunnlag for argumentasjon og til dels mye iver i samtalene.
 |
| 900 moh |
Nå går vi igjen i litt flatere parti noen hundre meter frem til fossen som renner ned fra Raudhammartjørna. Det betyr ny bakke, så vi sikter til toppen av skaret øst / høyre for fossen og skimter et skilt på toppen.
Da tenker vi at det ikke kan være langt opp og starter på bakketuren med freidighet og en smule hoverende raske steg. Andpusten kommer rekende, så vi kjenner motbakken godt likevel.
På toppen av skaret kommer vi til et stikryss, og forstår at gulmerkingen ikke er til Kyrkjenuten, men Indrejordsnuten 1284 moh. Vi derimot, må til høyre og videre inn i skaret frem til Raudhammatjørna 1030 moh. Det er svakt merket med rødt videre mot Kyrkjenuten, så vi har fortsatt håp om å enkelt finne veien til topps.
 |
| Stikryss Indrejordsnuten / Kyrkjenuten |
 |
| Raudhammartjørna 1030 moh |
Terrenget er flatt noen få hundre meter langs vatnet før vi ser neste kneik. Her får vi publikum, for sauene er i sitt ess og nyter siste rest av gress her oppe 1100 moh. Vi fortsetter opp i bratt fjellterreng og ur til bakkene blir slettere opp til 1200 moh.
 |
| På andre siden av Berdalen ser vi Bjørnanuten og Flånakulten ca. 1100 moh |
 |
| Fortsatt grønt gress 1100 moh |
 |
| Veien videre opp til 1200 moh |
 |
| Håpefulle sau, men ingen bønder her i dag |
 |
| 1200 moh |
 |
| Gressbakkene strekker seg til 1250 moh |
Vi går nå inn i et kupert område med svaberg og må klyve litt mellom småberg og skar i fjellet før vi kommer opp til platået 1250 moh. Der stopper rødmerkingen.
 |
| Inn i et mer kupert område |
 |
| Her stopper rødmerkingen, og kartet må frem |
På platået ser vi ingen merking eller varder. Fjellet er nokså ensfarget og det ligger mye løse stein i terrenget. Eventuelle varder er derom nesten usynlig i terrenget. Vi studerer kartet nøye før vi går videre. Men vi ser at den markante toppen 1359 moh er en god ledestjerne. Den ser også ut til å ha gode hyller og gressbakker oppover i retningen vi skal gå, så denne sikter vi på.
 |
| Rett kurs mot topp 1359 |
Vi finner en gressbakke som kanskje ikke er den beste, for der må vi klyve opp over en liten skrent før vi er på neste den neste hylla, men vi følger nordlig retning opp på flere hyller, og snubler etterhvert over noen små varder i fjellsida. Det skal vise seg å være suksess, for disse vardene leder oss langt på vei i riktig nordlig retning.
 |
| Gode hyller på fjellet 1300 moh |
Etterhvert passerer vi fjellet og kommer inn i et flatere område 1350 moh. Vi har vært 3 timer på tur, gått over 5 km og 850 høydemeter, så er klare for lunsj. Med oss har vi niste og kaffe, så nyter dagen i sittestilling til vi tar stilling til å fortsette videre.
 |
| Lunsj 1350 moh |
Nå kommer vi inn i lettgått terreng. Den massive Skrebotnuten ser ruvende ut, men mens vi går blir stien til, vardene mer synlige og stien viser seg i tillegg å være lettgått med små svaberg, lave skrenter og hyller helt til neste platå 1500 moh.
 |
| En stor åre med kvarts |
 |
| Det er lett å gå på de finslipte bergene mot Skrebotnuten |
 |
| Utsikt mot Tindene 1564 moh |
 |
| 1500 moh. Kyrkjenuten i sikte |
På platået ser vi endelig Kyrkjenuten. den virker nærme nå, og det er et langt flatt berglandskap mellom oss og veggen som vi må opp. I turbeskrivelsen vi har lest er det snakk om å følge en isbre frem til veggen, men halve isen har smeltet så vi må sette egen kurs, og sikter nå mot varden som vi kan se på toppen.
 |
| Isbreen har smeltet mye på tampen av sommeren, men terrenget er lett å gå i |
Det er også her svært enkelt terreng å gå på. Stort sett svaberg og litt kryssing av småskar og søkk som ligger etter issmeltingen. Det er også et goldt månelandskap med flatpresset rullestein i bunnen der isen har ligget, så for oss tar partiet litt tid, siden fotoapparatet må frem hele tiden.
Der det har ligget isbre helt til sensommeren finner vi et flattrykket søkk, som ser ut som en motorvei klart til å bli asfaltert. Her må snøen ligge lenge...
Over søkket leter vi etter varder, og finner de ganske enkelt. Vi får derfor en lett reise opp til klippene og kommer oss mellom kampesteinen og klippen.
Vi går på tydelig tråkk opp mellom klippene, på noen hyller, og forholdsvis enkelt opp til topplatået der det er svakt skrånende svaberg til toppunktet, som nå viser seg tydelig.
Fremme ved varden er det klar utsikt i milevis omkrets, og vi må sette oss ned, ta det innover oss og lage middag. Vi har brukt nesten 5 timer til topps, så nå vet vi at vi rekker hjem før det mørkner. Vi tror lenge at vi har fjellet for oss selv i dag, og nyter å være kongeparet på haugen.
Mens vi spiser kommer et ujevnaldrende turlag opp på fjellet. Og vi skjønner at det må være flere generasjoner på vei til topps. Det skal vise seg å være en kjentmann som har guidet en familie med tre generasjoner, på vei til topps. Guiden er visst den rettmessige kongen av Kyrkjenuten, ved navn Helge Nilsen. Han skal vise seg å være av det imponerende slaget. Han nærmer seg tur nummer 100 (!) til Kyrkjenuten og kjenner nok fjellet bedre enn de fleste. I tillegg stammer han fra Berdalen, og knytter slektsbånd med Godama, som nå må regnes for å være prinsesse og arvtaker av Kyrkjenuten. Med god kikkert informerer han oss om alle stedene frem til horisonten og vi blir obs på mange kjente steder vi har besøkt og ønsker å besøke, der de ligger midt i kikkerten og likevel milevis unna:
 |
| Folgefonna. Odda til høyre |
 |
| Hardangervidda og Hårteigen |
 |
| Mot Haukeli og Hardangervidda |
Kongen og det ujevnaldrende turlaget vender nesen nedover igjen, og vi sitter igjen med god tid og nyter tilværelsen. Etter all informasjonen må vi ta fra kamera igjen og knipse rundt oss alt vi nå vet, men så får vi en ny tanke: Hva om vi finner veien til Indrejordsnuten? Tanken fester seg i planleggingslappen så jeg kommer opp med en idé , som jeg presenterer 350 meter lavere i terrenget.
Vi starter på returen etter en nydelig time i nytelsens tilværelse, og går med lette steg og raper middag helt til vi er på 1500 moh. Turen tilbake over Skrebotnutten er enkel og går i bra tempo. Full av mat kommer vi oss ned til neste platå, men før vi går for langt nedover tenker vi over om vi skal prøve oss bort til Indrejordsnuten (?)
Jeg studerer kartet nøye og ser etter renner, skrenter eller bratte parti, men berget ser helt fint ut mot sør, så vi bestemmer oss for å prøver en off-piste variant til Indrejordsnuten.
 |
| Lett terreng på svaberg mot Indrejordsnuten |
Bortover er det svaberg, og grunne søkk, så vi taper omtrent ikke høydemeter, før vi ser en høyde vi må over, og kommer i overkant av et tjern 1275 moh. Det er bratte skrenter rundt tjernet, men det er et bekkeutløp i sørenden, der vi lett kommer oss ned og over til neste berg.
 |
| Tjern 1274 moh |
 |
| Slettedalsvatnet 800 høydemeter lavere |
 |
| Indrejordsnuten 1284 moh |
Det er stupbratt ved varden og fjellet har kløyvd seg langs kanten, men vi ser gulmerkingen, og følger den et par hundre meter på hyller, før vi ser en svært bratt renne nedover. Det er gress hele veien ned, men også noe løst. Vi går forsiktig ned renna, og kommer ganske raskt ned til et skråterreng der det er noe slakkere og lettere å gå.
 |
| Bratt renne 100 høydemeter |
Videre blir terrenget mer og mer behagelig og vi kommer ut på kanten og kan se ned til gress-slettene vi gikk først i dag. Nå er det fin nedstigning mot Raudhammartjørna, men vi kommer ikke til stikrysset med en gang...
 |
| Raudhammartjørna 1030 moh |
Til slutt er det bare å returnere tilbake ned heiene som kanskje ligger enda mer vakkert til i kveldssola. Og før vi kommer ned til bilen har kveldstimene omdannet Slettedalen til skyggenes dal.
Turen til Kyrkjenuten bør absolutt oppleves i fint vær. Det er et nydelig høyfjellsterreng i variert landskap, og Goturen er lykkelig over endelig å ha opplevd fjellet, som leverte på sitt beste...
(Under: De 3 rutene vi gikk i dag)
Indrejordet - Kyrkjenuten:
Tid: 7-12 timer t/r
Distanse: 19 km t/r
Høydeforskjell: 1110 m (1290 totalt)
Terreng: Skogsti, løvskog, gressletter, myrlendt, ur, svaberg, isbre, bratte partier, varder, umerket, merket, off-piste
 |
| Ut.no |
Tid: 1 time
Distanse: 5 km
Høydeforskjell: (-)330 m
Terreng: Svaberg, ur, isbre, varder, umerket, off-piste, bratte partier, tørt
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar