Røldalssåto 1422 moh

Røldalssåto 1422 moh

Denne toppturen synes jeg er et verdig minne som innlegg nummer 1.000 på denne bloggen. Røldalssåto, eller "Såta" som det står på kartet er en høyreist topp over Sandvatna og Ekkjeskaret i fjellområdet mellom Sauda og Røldal. Her er det 500 meter rett ned på begge sider, og ingen lette ruter opp. På Ut.no er den merket "svært krevende", og det stemmer dersom man tar med klyve-etappene oppover, men egentlig er den ikke så ille etter den første kneika. Den er heller ikke spesielt eksponert, og føles trygg selv med høydeskrekk.

Vi tar utfordringen i år også og blir med i "Sauda 7 Summits". Etter å ha besteget den ukjente Kvanneskornuten forrige helg, får vi en ny helg med fantastisk fine dager, og hiver oss på denne turen, før snø og vei møter vinteren. 

Det er en lang skygge med en vinterlig kald bris i Ekkjeskaret 900 moh, når vi strekker oss ut av bilen etter kjøreturen fra Sauda. Vi kan bare håpe på at den enorme veggen foran oss gir le for vinddraget som kommer nordfra. For der skinner sola under blå himmel, med høstlige farger og klar sikt helt til topps 500 meter over oss.

Vi følger skilting ned til bekken og finner et vadested, før vi må passere en haug der stien klyver seg i skrenten over Halvfjerdingsvatnet (Halvfjerding er 1/8 av en gammel norsk mil, så vannet er nok ca. 1,4 km fra et eller annet). Snart er vi ved selve veggen, som for oss ser ut som 90 grader, men i virkeligheten "bare" er 36 grader. Over ura er det en klyvetur opp den bratte gressbakken, men den er kort og snart er vi oppe i menneskelig helling. 

Rutas bratteste helling

Videre er det nå en grov steinur med enorme steiner før vi kommer opp på et sva for å finne ut at det ser like langt ut til topps som ved start. Og slik føles det fremover, men klokka viser at vi stadig øker med 100 meter, og 100 til,  for hver gang vi sjekker. Dette er en ekte bakketur....

Ruta oppover varierer mellom svaberg, steinur og noen små avsatser. Den er ikke vanskelig å gå oppover, med unntak av noen små bratte klyve-etapper. I upåklagelig vær føles denne turen ikke spesielt krevende.

Det er noen få klyve-etapper oppover

Omtrent 1200 moh blir det mindre helling på svabergene. Vi går i trappelignenede formasjoner helt opp til ca.1330 moh der vi møter en løs steinur og må klyve litt til det øverste platået. Snøen ligger fremdeles her selv om sola har rukket fram. Men det er is i vanndammen så her har gradestokken krøpet under 0 grader.

Snø ca. 1300 moh

På topplatået er det flatere, men ikke flatt. Vi kan nå se den siste bakken foran oss, og går i et lettere terreng før vi kommer til et lita skar som vi må ned i. Når vi kommer opp av skaret runder vi nuten på vestsida mens vi følger ryggen opp til varden. Det er en markert vandring fra høst til vinter når vi kommer på vestsiden, der sola ikke har tatt tak enda. Nattefrosten ligger igjen og rimer til gresset, mens østsida har beholdt høstfargene en liten stund til. 

Topplatået

Varden 1422 moh

Vest mot Tindene og Kyrkjenuten

Nordvest mot Sandvatna og Folgefonna

Vi finner en perfekt sittekrok på sørsiden av varden. Der lager vi dagens utemiddag. Snart strømmer det flere toppturister frem, med samme mål og smil som oss. Vi får til og med feiret toppstøtet med sider fra Hardanger, noe som passer godt, nå som vi har kommet inn i Ullensvang kommune. 

Perfekt sørvendt sittekrok

Hele gjengen følger hverandre tilbake i de bratte nedoverbakkene og de lokale inviterer oss på nytt toppstøt i morgen. Det skal vise seg å være en god idé...

Ettermiddagslys ned mot Ekkjeskaret

Krevende

Tid: 3-4 t t/r

Distanse: ca. 5 km t/r

Høydeforskjell: 530m

Terreng: Sti, ur, berg, bratt, klyving, tørt, utsikt

Ut.no