Tengdalsnuten

Det var forrige gang vi var i Tengdal at vi tenkte oss opp til nuten ovenfor. I dag er værutsiktene gode, så da tar vi med oss utemiddag og stikker avgårde. Selve oppstarten fra Åbødalen er overraskende. Her er det nemlig vegdrift i bakkene. Området er stengt. Men på en søndag tar vi sjansen på at vi ikke er i fare, så forsøker oss forsiktig opp bakkene til Liabrekka. Nordover er det nybrottsarbeid og det ser ut til at hytteeierene i Tengdal er lei av å traske i bratta, for nå blir det visstnok bilvei.

Vi fortsetter derimot på den vante gamle kjerreveien opp Liabrekka, men må gi tapt til det moderne samfunn bare etpar meter oppe i brekka, der nyveien er brøytet fram og vi må på grusveg resten av ruta  opp til Tengdal.

Den nye veien går ikke helt inn i Tengdal. Noe vi friluftsfolk setter pris på. For det autentiske hyttetunet ligger der som før, og ingenting er ødelagt i området. Det har siden sist blitt skiltet en "omkjøring" rundt hyttetunet, men den stien er så utydelig at vi til slutt bare må sikte oss inn på fossen og dalstrøka ovenfor. 

Tengdal

Det er nydelige i blåbærlynga i dag, der vi vasser i høstens farger, med en rolig foss sildrende på vår høyre side. Bakken opp går greit og vi dreier nå nordover og inn i Grønstølsdalen. Det ligger noen morenevoller ytterst i dalen og peker oppover. Vi følger stien mot de og følger stien innover dalen. Tengdalselva kulper seg nedover, og Godama begynner med en gang å snakke om bading..

Grønstølsdalen strekker seg 2-3 km innover mot Nonskiljene og opp på Brekkå. Det er et stort fint beite for sauene som er her hele sommeren. 

Grønstølsdalen

Vi fryder oss over å ha fått en ny vakker tur på reportoaret i Sauda. Naturen er helt sensommer, sola står fremdeles høyt og på sidene er det bratte fine skrenter opp til Nordlia og Tengdalsnuten. Inne ved Nonskiljene ser det ut til at det går an å gå opp et skar, som en snarvei til toppen, men vi følger stien inn til Brekkå og dreier sørover igjen over hele fjellryggen.

Oppe på ryggen er det fine småtjern som glinser i blått mot godværsdagen, og lyng og fjellgress farger berget med fine høstlige farger. 

På toppen nyter vi utsikten av Sauda og Saudafjorden og kan se helt til Gohytta i Svandalen og fjellene i øst som vi har vært på. Her er det bare å sende opp foggelen, som vi flyr over Grønstølsdalen og Tengdal, slik at oversikten blir komplett.

Etter en matbit returnerer vi, men Godama har lovet meg at hun skal bade, så nede i Tengdalselva hopper hun uti en kulp og beviser at hun er ei ordentlig friluftsjente....

Med unntak av bratte veier i starten har denne ruta vært lettgått. Den er likevel lang med mange høydemeter, så det tar oss 2,5 time å komme til toppen, i goturtempo. Totalt er vi ute sånn omtrent hele dagen, slik vi pleier...

Krevende

Tid: 4-5 timer t/r

Distanse: 13 km t/r

Høydeforskjell: 780 meter

Terreng: Grusveg, kjerreveg, fjellski, berg, bratte partier, tørt 

Ut.no

Kvanneskornuten 1252 moh

Tipset om denne toppen fikk vi av utfordringen "Sauda 7 Summits" som er krevende toppturer i Sauda, og som gir oss stadig nye tips til toppturer i Sauda. Det er mange stedsnavn med "kvann" i seg, grunnet planten som ble brukt til snop i vikingtida. Kvanneskornuten er høydepunktet i skaret som klyver seg gjennom fjellet fra Kvanndal i Åbødalen. Med sine 1252 moh er det lite planter å se her oppe, men derav navnet, altså...

Liabrekkå

(På denne turen ville ikke kameraet mitt virke, og mobilen ble glemt igjen. Dermed hadde jeg ingenting å dokumentere med, så hele denne turen ble fotografert av Godama.)

Vi har vår første hele dag uten regn i værvarselet og satser på en dag ute for å komme opp til denne toppen. Området langs ruta er kjent for oss fra tidligere turer i Tengdal.  Tengdalsnuten besteg vi for første gang i fjor, så ruta inn dit er ferskvare for oss. I dag skinner sola fra blå himmel, men trues av fjordtåka som trekker oppover mens vi starter å gå. Etter tidligere erfaringer fra høsten kan tåka stige opp til topps utover dagen. Vi gir likevel dagen en sjanse og går fra parkeringsplassen ved Tverråna i Åbødalen. 

Tåkeskyene er på vei fra fjorden

Etter grusvegen opp til åkerlappen i Bakka er det bratt opp Liabrekkå, der det fortsatt er kjerreveg fra gamle dager. Men så kommer vi inn på nybrottsveg der det i dag ser helt forferdelig ut. Her er det nemlig skogsmaskiner i arbeid, og lager et gjørmehol av veien en kilometer opp mot Tengdal. I tillegg møter vi selve maskinen som breier seg så mye at vi nesten må hoppe ned i skrenten. Men det er bare nesten og vi overlever maskinen. Videre må vi gå noen omveier for å slippe å vasse i våt gjørme, men historien ender godt og vi kommer til den store kontrasten i Tengdal der en gammel hyttegrend fortsatt ligger i fred, med gammeldags hyttestil blottet for ny teknologi. Skuldrene ned. Pust rolig....

Tengdal

Vi fortsetter opp den harde motbakken inn i Grønstølsdalen. Den første bratta tar oss opp 300 høydemeter før dalen flater noe ut, men vi tenker ikke så mye over motbakken, for her renner Tengdalselva ivrig og vannrik på bratte berg og fyller opp kulper nedover, til den endelig fosser ned mot Tengdal. Et nydelig skue. Skyene i fjorden er glemt når vi kommer innover dalen og skimter brattkneika vi skal opp i dag.

Grønstølsdalen 

Det er fint terreng innover. Oppe i brattbakkene ser vi to karer på vei ned fra fjellet. Vi går i retning der de kommer ned og møter de i stikrysset til Tengdalsnuten ved Nonskiljene. 

(Dette er et rart navn, men har betydning som solur i naturen. "Nòn" er i norrønt tiden for middagstid,  "skilje" er et søkk eller skar. Så når sola stod i en kjent vinkel i søkket var det middagstid.

Nå forsøker vi å planlegge ruta opp i den bratte lia. Her er det nemlig ikke sti. Vi ser oss ut noen hyller og noen renner med ur og går i retning ei hylle rett under Nonskiljenuten. 

I gressbakkene er det bratt men greit å gå, mens urene har litt løse store steiner, så vi trår litt mer forsiktig. Det tar likevel ikke lang tid får vi er i flatere terreng omtrent 1000 moh. 

Da er det lett å stake kursen videre. Nå fortsetter bakkene over berg og inn i skar. Disse er forholdsvis enkle å komme seg gjennom, så det blir ingen tung tur opp til 1200 moh. 

Terrenget videre er lettgått gjennom skarene

Der passerer vi et fint lite tjern, og med skiftende skydekke ser vi allerede at utsikten kan være enorm her oppe. Videre fra tjernet passerer vi en varde 1225 moh, før vi må ned i et lite søkk og følger nordsiden av neste høyde. Her tetter skyen seg rundt høydedraget.

Tjern 1207 moh

Da er det bare å følge berget til topps, men nå har det skyet til og vi ser svært lite. Når skyene tynnes ut i korte øyeblikk skjønner vi hvor høyt oppe vi er, men før vi får sjans til å sette oss ned er det kun 20 meter sikt, så vi bestemmer oss for middagspause under skyene.

Kvanneskornuten 1252 moh

Vi kommer ned til skaret på 1100 moh før vi finner en spiseplass med utsikt. Hjemmelaget termosmat kommer fram og ferdigkokt kaffe  blir fort konsumert før nullpunktet på gradestokken gir oss beskjed at vi må røre på oss.

Ettermiddagssola lyser fint over dalen men forsvinner foran tærne våre mens vi går ned mot Tengdal. 

Tengdsalsnuten blir liten fra denne høyden

Nede ved Liabrekkå står svarte får klar til å mates. Men svarte får har enda ikke mistet omdømmet, så vi passerer og ser ned mens vi går ned bakken til bilen.

Krevende

Tid: 5-7 timer t/r

Distanse: 14-16 km t/r 

Høydeforskjell: 1040 m

Terreng: Grusveg, kjerreveg, fjellski, off-piste, svaberg, ur, bratte partier  

Ut.no

Tengdal

Tengdal

Det er en våt værtype over fylket, men vi reiser inn til gohytta i Sauda likevel, og biter tennene sammen for en tur i pøsregnet neste dag. Ingeborg vil vise meg en vakker dal i Saudaområdet, og har minner fra en rekordvarm sommer med bæremeis i bratte bakker. Ikke akkurat sommer i dag, men landskapet ligger vakkert og vått foran oss, da vi kjører opp bakkene fra Åbødalen. Det er en liten parkeringsplass også, selv om denne nok er regnet for hyttegrenda som ligger oppe i dalen. Her parkerer vi, for vi regner ikke med stor trafikk i dag.

Bratt veg til Tengdal

Vi starter turen i pøsregn, og slik går nu dagen (!). Bakkene er bratte helt fra starten av, så det er bare å stålsette seg med en gang. Med så mye regn, er vannføringen stor, og her hvor den fosser ned, ser vi et voldsomt slør langs hele turen.

Når vi kommer opp den første kneika, kommer vi til ruinene av en løe. Slike ble plassert mange plasser i Saudaområdet, minnes vi, fra turen i vår. Informativt nok står det "Midt-lia" på et turskilt. Å være halvveis er belønning i seg selv...

Vi vandret videre opp neste kneik, stadig på kjerrevei, -noe som er takknemlig på våte dager. Lenger opp i lia kommer vi til en seter som har utviklet seg til en liten hyttegrend. Her er det en god blanding av bevarte tømmerhus og moderne hytter. Ikke nok til å stoppe å undre, så vi vandrer frem til målet. Det er ikke langt unna, og etter kort tid er i på flaten der målet vårt er.

Tengdal

Vi kommer snart opp til en stor flate, med en buldrende foss som bakteppe. Over bekken, som er veldig elvete i dag, er det laget til en fin bru. Her oppe ligger det en liten grend av eldre hytter. Tømret opp og med velgjorte steingarder rundt. Over oss ligger Tengdalsnuten (949 moh) majestetisk, så det hele er veldig prehistorisk, idyllisk og vakkert.

Ingeborg springer fort bort til et snekkerlag. De renoverer en av hyttene, og vi får vite at mange av hyttene er opp til 100 år gamle. Vi får også vite at leden videre kan føre oss helt til Etne, om vi vil. Det vil vi ikke, men turen kan ikke stoppe her! Derfor går vi opp elveleiet til Tengdalselva, der den flotte fossen viser muskler.

Tengdalselva

Det blir dermed en bratt bakke til, før vi tenker at det visstnok bare går oppover i dag. Det er tid for å snu. Nå trasker vi nedover, og over sletta, denne gangen i myra, til vi kommer frem til den søte bekken "Søtebekk". Videre herfra på stier, mot onkelens hytte rett der nede. Der skuer vi veggen og trappa, og inntar kaffe og sjokolade.

Søtebekk

På turen hjem krysser vi Tengdalselva igjen, som viser muskler hele veien, slik at jeg selv føler meg som en vekling. Regnet øker på, kameraet blir vått, og mange fuktige bilder blir tatt på vei tilbake til bilen. Det ble en våt dag, men i et vakkert landskap hele turen. Anbefales.

Trykk for gokart

Tid: ca. 2t

Distanse: ca. 6 km

Vanskelighetsgrad: lett

Terreng: kjerrevei, bratt, myrlendt