Bordheia 1125 moh

Bordheia ligger i høydedraget over Svandalen og Nordstøldalen og er en topp som kom opp på ønskelista vår igjen, spesielt etter publiseringen av "Sauda 7 Summits" i år. Det er få soltimer igjen på denne årstiden, så vi bør være ferdig tidlig på ettermiddagen. Men denne turen skal vi gå mye på grusvei og kjerrevei, så soltimene bekymrer oss ikke så mye. Derimot har vi ikke gps-spor å følge og må derfor lage veien frem selv, spesielt de siste 2 kilometrene..

Vi skal i dag klatre omtrent 1000 høydemeter og gå 7 km hver vei, så det blir en av de mer krevende turene sånn rent lengde og høydemessig. Men siden det meste av turen er på vei, er ikke turen spesielt vanskelig. Vi starter fra Lyngmyr tidlig på formiddagen og vandrer grusveien opp til "Bedringens vei" som er det veien til Saudastødl kalles. Det er 1 km fra Lyngmyr. 

Oppover mot Saudastødl er veien brattere, men ganske ny og tilpasset bil, så da er heller ikke den neste kilometeren spesielt hard. Snart er vi oppe på Saudastødl, og det er først nå vi kjenner på naturfølelsen. 

Saudastødl 500 moh

Fra Saudastødl går vi brattere opp mot Vekabotnane 620 moh, men her er det flere flatere parti mellom brekkene. Det kommer et vintergufs fra fjellene så vi skjønner hva som er i ferd med å skje. Nå skal vi inn i dalbunnen der sola er i ferd med å forsvinne. 

Vekabotnane og Rundehaugen bak t.h.

650 moh

Det er to brattbakker før vi er inne ved Vekabotnen. Innerst i dalbunnen ligger den lengste bratta foran oss, men veien er fortsatt bra og slynger seg oppover. Fossene er i ferd med å fryse til og i kulpene ligger det et tynt islag, mens snøflekkene er pent strødd over det gylne landskapet.

God oversikt over Sauda 750 moh

Når vi kommer oppe på kanten 930 moh blir stigningen lettere, og vi ser store varder vestover. Her her ikke frosten sluppet taket i sollyset, dammene har fryst til is, men fremdeles er det liv i bekkene. Etterhvert flater veien ut og det er lett å gå. Kaldgufsen gir seg og sola slipper til mellom skyene...

910 moh Vekabotnane nedenfor og Saudafjorden

Vi følger vardene helt ukritisk vestover og havner til slutt på toppen av Uraskard ved Eggjane, der vi blir litt mistenksomme. For nedover skal vi ikke. 

Eggjedn (Eggene) 970 moh

Urdaskar

En titt på kartet viser at vi nå er 2 km nord for toppen. Da er det bare å gå sørover opp bakkene i lett fjellterreng. Men vi holder oss ikke høyt nok oppe og havner i et bratt skar som ser litt tungvint ut å gå gjennom, så vi vender litt tilbake og kommer oss høyere opp mot Rundenuten, hvor vi nå forstår at vi har gått for langt vest. Nede i bakken lenger øst ser vi nemlig folk på rett kurs. Vi går nå rett sørover og forsøker å finne varder å følge Det tar ikke lang tid før vi er oppe på høyden og ser toppunktet lenger fremme. Terrenget er nå lett og oversiktlig at vi tar bare den mest logiske veien og kommer til et par småtjern 1055 moh.

Lett terreng sørover

Bordheia i sikte 1060 moh

småtjern 1055 moh

Vi følger gressbakken midt i bildet

Fra tjernet er terrenget mer krevende. Her er det trange skar med ur og bratte koller, så vi må finne en god vei. Midt i synet ser vi en gressbakke og tenker at det kan være lurt å gå opp denne. Med litt klyving over en liten skrent kommer vi opp mellom noen småkoller. I øst kan vi nå se Veka Grøvlenuten og litt av Saudafjorden.

Østover mot Veka-Grøvlenuten. Rundenuten t.h.

Innover er det noen vannpytter, småskar og svaberg i sørlig retning. Innimellom ser vi fotspor og noe som kan tolkes som varder, men vi holder kartkurs og treffer blink.

Bordheia 1125 moh

På veien ned igjen finner vi en strakere vei til Eggjane. GPS-sporet nedenfor følger denne ruta... Også denne gang er vi heldige og lukker bildøra akkurat når lyset forsvinner. Vi har nå lært oss at det kan være lurt å stå opp tidlig når man skal på tur....

Nordover mot Svandalsgryvlenuten

Krevende

Tid: 4-5 t t/r

Distanse: 14 km t/r

Høydeforskjell: 960 m

Terreng: Grusveg, kjerreveg, off-piste, gressbakker, ur, berg, bratte partier, ulendt i siste del

Ut.no