Bråvarden på Røvær

Det sies at Røvær har de beste komlene i verden. Verden er liten på Røvær, men vi tar med utvalgte familiemedlemmer ut dit for å spise middag, og for å bestige den høyeste toppen på øya, Bråvarden: 4.600 cm over havet. (På kartet står det feilaktig "Brødvarden")

Fra postkaia er det mulig å ta taxi, men alle avslår tilbudet og bruker ben og hjelpemidler for å komme seg frem selv. Men de er bare tapre Jørgen som blir med til topps. Han er i sitt livs form og mer enn motivert for en luftetur.

De lokale anslår at turen opp tar 420 sekunder til topps, men vi er på gotur og dobler beregningen til 1.000 sekunder, rundt regna. Turen starter på asfaltert vei og avsluttes på traktorvei. Det er et idyllisk lite samfunn på Røvær. Noen få hus blandet sammen med post, butikk, kafeteria og bedehus. 7.000 cm utenfor sentrum er det småbruk, og vi ser ca. 9.000 kilo kyr beiter på de grønne flekkene som finnes. 

9.000 kilo kyr

Vi går opp bakken og fortsetter på grusvei gjennom et gårdstun. Rett der borte ser vi toppen, markert med radiomast, og noe drit fra 2.verdenskrig. Det er litt mye møkk på enkelte partier mot toppen, men fin grusvei som egner seg for rullestol, stort sett. 

Den siste bakken synes Jørgen det er på tide å trimme, så opp til toppunktet går han opp på bena. Han  studerer plakaten nøye, før vi tar en ekskursjon bort til krigsminnet, og utsikten ut til fyret på Røværsholmen i nord.

Røversholmen nord i havet

Tilbake på kafeteriaen spiser vi god komlemiddag og stadfester at den er dagens beste middag i verden. Vi forlater øya mett og fornøyd, og lar oss forfølge av måka Morten.

På Røvær Sjøhus får man servert komlemiddag i helgene

Enkel

Tid: ca. 1.800 sekunder

Distanse: 140.000 cm t/r

Høydeforskjell: 4.600 cm

Terreng: Asfalt, grus, jevn stigning, grend, beiter, haug

Den verste stien til Såt

Dersom du ønsker å gå inn i et stygt hogstfelt, lete forgjeves etter merking, vasse gjennom gjørmete myrer og krangle med sinte okser, anbefaler jeg denne ruta til Såt. Herved presenterer Goturen: "Den verste stien til Såt"

Etter beregningen skal vi klare denne turen til solnedgang. Men den anviste parkeringen er stengt og dermed starter man 500 meter lenger borte, enten fra Skåredalen eller fra Bratthammar. Når vi kommer til stistart ved Toskatjørn går det en sti gjennom et idiotisk hogstfelt hvor merkingen stopper etter hundre meter. Jeg prøver å hente frem minnet om en tur i området for 10 år siden og mente det var en sti opp langs bekken. Og der finner vi en gammel sti, med litt steinheller innimellom. Ellers ser det ut som den gror igjen. Det er ingen merking her, så vi lurer på fortsettelsen. 

fortsettelsen

Når vi kommer opp bakken ligger myra godt dyppet i vann. Vi ser antydning til spor bortover og skjønner fort at vi kommer til å bli våte i dag. Det er bare å vasse bortover og unngå de dypeste gjørmehullene. Vi sikter mot nærmeste høyde, for der viser kartet at stien skal gå. Stien er så våt at det lønner seg å ikke bruke den. Nå har vi blitt våte likevel. Lenger borte ser vi en gjerdeklyver, og håper at vi nå skal komme på bedre sti.

Såt i sikte

Vi håper på litt tørrere sti når vi går opp bakken, men her er det enda verre. Bakken fungerer som en foss, og gress og sti er "trøtna" i vann, så alt renner på oversiden. Nå kjenner vi myrvatn opp til knærne. Vi blir litt lei av vassingen og går opp på høyden og til venstre, der bakken blir litt hardere. Her ser vi et tydelig spor og følger denne rundt den lille åsen-

Men så hører vi rauting. Stien forsvinner i beitet og vi går litt opp på høyden for å få oversikt. Der er det en liten flokk storfe nede i bakken. Rett hvor de står er det en gjerdeklyver, og vi forsøker å gå ned dit. Men da hører vi fresing og stamping og skjønner at oksene prøver å skremme oss. Det lykkes de i, så vi finner en alternativ vei over gjerdet, og kommer oss i sikkerhet.

Vi har Såt i sikte, men mellom oss og toppen ser vi nå enda en myr. Det er spor gjennom den, så vi forsøker å komme oss på rett vei. Dette fører til enda en gjørmete vasse-etappe før vi endelig kommer inn på en sti som ser ut til at er i drift. Nå kan vi endelig følge merking og skilting de siste hundre metrene til toppen.

På returen følger vi skilting og merking helt til foten av Store Trongjo, men så leder den i feil retning og det er bare å vasse ned til Toskatjørn over de samme myrene igjen. Idiotisk tur, men den er i et naturskjønt område... Prøv heller denne.

Middels

Tid: 1,5-2 t t/r

Distanse: ca. 5 km t/r

Høydeforskjell: 180 m

Terreng: skogssti, vått, dårlig merket, dårlig skiltet, myrlent, idiotisk sti

Personlig rekord opp Hodnafjellet

Hodnafjellet (Hornafjellet) har vi vært noen ganger før, men aldri i høyt tempo. Vi er i gang med høst-maraton og sola går ikke ned før om en halvtime. Dermed pakker vi lettsekken med kun vann og vindjakke og setter kroppen i treningsgir. For her er det 250 høydemeter opp til solnedgang...

Ved Tveit i Tysvær har bonden laget til en god parkeringsplass for den mer og mer populære toppen. Fra parkeringsplassen er det en tunnel under veien, som er beregnet for krøtter. Vi går kroknakket gjennom tunnelen og setter i gang bakketuren. 

Kjerreveien opp bakken har ikke forandret seg. Men der hvor stien går opp mot fjellet, er det forbedret en del. Her er det nå plankebruer over våte parti og steintrappen opp de bratteste partiene. 

Ellers er toppen av fjellet et stort svaberg, så det er lett å komme seg til varden. I dag brukte jeg kun en halvtime, og Godama tok kretsmesterskapet med noen sekunder bedre tid.

Middels

Tid: 1-2 t t/r

Distanse: 4,5 km t/r

Høydeforskjell: 250 m

Terreng: Kjerrevei, fjellsti, plankebroer, steintrapper, bratt