Hegelihaugen

I dag gjør vi oss klar for en bakketur vi er kjent med. I 2020 hadde vi en koronatur over gamle postvegen fra Etne til Skånevik, mens vi i dag halverer og skal snu på "TellTur"-punktet Hegelihaugen 678 moh. Dette gir oss en bratt jevn stigning på 615 meter og 3,5 km fra parkeringen ved Silla i Etne. Stiene er gode og tørre, så det er kun høydemetrene som utfordrer.

I dag lukter det ikke så mye Gotur av turen. Her holder vi høyest mulig tempo opp de eviglange bakkene, først over beitet og så i skog helt til det flater litt mer ut øverst i Sillalia 500 moh. Stigningen herfra er jevnere, og på noen hundre meter passerer vi stikryss merket til de omliggende toppene. Det er derfor ikke umulig at vi får flere turer opp bakkene i fremtiden...

Tursti til Veten 631 moh

Bakken slakker litt ut fra 500 moh

Tursti til Stødlehetta 774 moh

Ved 600 moh flater det enda mer ut, og vi er snart ved vannskillet, der vi sist gikk ned til Skånevik. I dag sikter vi på toppen til venstre / syd for skaret, og må opp 50 høydemeter før vi når utsiktspunktet mot Skånevik. Der ser vi rett ned til Skånevik, og mimrer over Ulvanosa som vi forserte i sommer, der den ligger på andre siden av fjorden.

Varleitet 633 moh

Hegelihaugen fra Varleitet

Utsiktspunkt mot Skånevik, og Ulvanosa på andre siden

Hegelihaugen 678 moh

På returen møter vi noen trimmere som er på vei opp, og en av de kan fortelle at vi er heldige i dag, siden det er oppholdsvær. De fine tørre stiene fungerer visst som elver når det regner hardt...

Middels

Tid: 3-4 t t/r

Distanse: 7 km t/r

Høydeforskjell: 615 m

Terreng: Turveg, fjellsti, berg, bratt, tørt

Feøy

Godagene fortsetter. Også i dag benytter vi anledningen og tar en vel planlagt utflukt til Feøy (Føyno). Føyno ligger vest for Torvastad, og er "knyttet" til Karmøy med en vakker skjærgård. Vi spør oss litt rundt, studerer rutetabellene, og finner ut at den beste måten er å ta seg ut med skyssbåt fra Torvastad/Kveitevik rett etter jobb, og returen etpar timer senere. 

Kveitevika på Torvastad. Skyssbåten går herfra

Austre Hamn, Føyno

Turen med båt tar 10 minutter, så er det bare å labbe i vei på den nærmest bilfrie øya. Vi starter fra Austre havn og går Vestrehamnvegen forbi den gamle skolestua. Der treffer vi et par lokalkjente og spør om fine plasser til en liten piknik. Det er svært imøtekommende og tipser oss om flere steder på øya. Beste tipset er til kanalen i vest som kallen "Kanalen". 

Vestrehamnvegen

Men før kaffe vil vi se litt mer, og går til Vestre Hamn, der vi treffer en småbonde. Vi spør om tips til veien nordover i marka hans. Det er vi velkommen til å utforske, men vei blir til sti lenger nord i beitet. Vi utforsker veien litt nordover, og nyter idyllen som er her i dag. Føyno er utsatt for vær og vind, men i dag er det nesten helt stille, med sol og frisk høstluft.

Vestre Hamn

Sjydningshaugen

Ingen Feøy uten fe

Etter noen hundre meter i nord bestemmer vi oss for å ta kaffen. Vi har tross idyllen, et lite tidspress på oss, og må rekke kaffekos før returen. Vi sikter mot Kanalen og går Sørøyvegen.

Ved kanalen er det en flott bru over til Sørøya. Brua er oppgradert, mens kanalen ble bygget i den mest aktive sildetida tidlig på 1900-tallet. Her ville de sikre at havressursene kom fra vestsida av øya til havna i øst, når været var for hardt til å gå rundt mellom skjærene. 

Vi setter oss ned ved kanalen og nyter medbrakte tjukkaser fra Ekta. Da kommer jammen meg bonden vi traff tidligere, susende med båt forbi oss. Han stopper brått opp, og spør om vi vil ha krabbeklør. De er nykokte, og det er bare å forsyne seg. Overveldet av gjestmildheten, tar vi imot nok klør til et lite måltid, og middagen er sikra.

Nå nærmer det seg båt, så vi rekker ikke å gå nordøst til Ulveøya, men etter sigende var det her gruvedrift tidlig i forrige århundre. Vi får ta det en annen gang. Mens vi returnerer får jeg våte drømmer om å padle kajakk rundt holmene og øyene på Føyno. Det får bli en stille fin sommerdag....

Brattestøvegen

Vaholmen

Enkel

Tid: 2 t gotur

Distanse: 2 km 

Terreng: Asfaltert veg, grusveg, kjerreveg, flatt

Gaupefjellet

Det er et nydelig høstvær og vi frister oss ut til en tur i Vats. Gaupefjellet ligger ytterst i Vatsfjorden og midt i Krossfjorden. Vi kommer dit ved å kjøre til Åmsosen og videre til Stokka og Kvamstjørna. Der er det en liten parkering på bakketoppen, og godt skiltet 150 meter fra parkeringen. Det er ettermiddag allerede så vi trenger tempo i dag. Dagene har kortet seg inn og sola går ned før det er kveld.

Stokkadal

I starten  av turen går vi på skogsvei noen hundre meter, og stadig ny skilting oppover. Det er fremdeles vått i bakken etter uker med pøsregn og få soldager i oktober, men stien er ellers tydelig oppover den første brekka. 

Over bakketoppen er det myrlendt. I dag er det svært fuktig så selv i skogbunnen må vi vasse oss gjennom stien. Det er derfor ikke mulig å gå tørrskodd gjennom dette partiet. Før neste lille bakke hopper vi over den lille idylliske Røssåna.

Røssåna

Det er et lite dalsøkk opp til neste myr hvor skiltene viser til både Tordisnuten og Gaupefjell. Vi går opp mot høyre og kommer snart på bedre stier. 

Nå er det mest berg under føttene og den siste biten går i slakt terreng ut mot toppunktet på 415 moh. Det høyeste punktet er en halvmeter høyere enn målet vårt i dag, så vi studerer kartet litt før vi springer ut mot den ytterste toppen, som er skiltet Gaupefjell. Det lønner seg.

Høyeste punkt har falt ned. Vi går litt lenger ut.

På toppunktet er det utsikt mot Krossfjorden, Vatsfjorden og Yrkefjorden (Yrkje). Nærmest over fjorden ser vi Gaupåsen, og Grytenuten litt lenger borte. 

Gaupefjell, med Krossfjorden/Yrkjefjorden og Gaupåsen bak ryggen.  Grytenuten i horisonten.

Sola står lavt nå, så det gjelder å komme seg tilbake før skyggene råder i fjellet. Vi går i solnedgangen nedover, fornøyde etter en godværsdag i vakre Vats.

Middels

Tid: ca. 2t t/r

Distanse: 6 km t/r

Høydeforskjell: 310 m

Terreng: Skogsvei, kjerrevei, skogssti, myrlendt, bratte partier, fuktige partier