Mine største opplevelser er i fjellet. Dette mektige ustyrlige, der man ikke kan gjøre annet enn å føye seg etter kreftene. Det å komme så høyt opp at man ser landskap langt borte, langt nede, og likevel kan se oppover i det uendelige. Å la seg imponere av balansen av farger som alltid harmonerer, uforstyrret av menneskelig synsing. Og der oppe, i det øyeblikket; - føler man at man seirer over seg selv. At man er stor i seg selv, men liten i sammenhengen.



søndag 12. mai 2024

Håfjellet med utsikt

Håfjellet 937 moh

For 2 år siden besteg vi denne toppen uten utsikt, men i dag lover været godt og klart hele dagen, så vi avslutter helga med langtur opp hit. Vi starter fra samme parkering som sist, på øverste punkt i Haskaret, 326 moh. Det begynner å bli ettermiddag, men det er en varm sommerdag, så vi har pasta i sekken og humøret på topp.


Vi skjønner fort at myrene her er konstant våte, så vi subber oss opp de første hundre metrene til den første ryggen gjennom skogen. 


I skogen er stiene gode, og tar oss opp til neste myr, som er litt mindre våt enn sist. Deretter følger vi den største myra, og etter en kilometer i myr, skjønner vi at det er umulig å holde seg tørr, selv i dag. Fra myra ved Skarhaugen går vi igjen på gjørmete stier opp i løvskogen til neste sjekkpunkt: Håfjellsporten, som er et skilt i seg selv...


Videre opp kommer vi til en myr i bakken. Denne er også ganske våt, men ikke så lang. Nå er det bare en knaus igjen opp til utsikt. 545 meter over havet får vi nemlig det vi gikk for idag. Nå får vi utsikt innover de indre Etnefjellene med Stordalsvatnet i forkant. 


Stordalsvatnet og indre Etnefjella

Iveren kommer krypende, så vi løper videre opp til neste flate ved Nesestølen. Fra Nesestølen er det jevn stigning, og mye berg opp de neste hundre høydemetrene, så denne kilometeren føles ganske enkel. Her får vi enda bedre utsikt sørover, og det er den delen av ruta jeg tenkte mest på i tåka for to år siden...




Fra den øverste myra ser vi Håfjellet, en koloss som breser seg 200 meter over oss. Her er det bare å ta fatt på et bratt parti opp i fjellmassivet. Vi kommer til et skar der bekken ikke bestemmer seg. For den tar vei mot Skånevik i ene enden og Stordalen i andre enden. Men det er jo lov å tenke på det...

Håfjellet

Siste del av ruta avsluttes i lett parti der vi går rundt uferdige tjern, som venter på enda flere sommerdager, før vannet skal tines helt opp. Men i dag ligger de der og frister fotografen nå sånn rett før toppen. 





Snart er vi på toppen og får mer utsikt enn vi trenger. Vi ser nå Åkrafjorden, langt inn i Hardanger og mot Etne og Saudafjellene i sør. Vi kan skimte nuter vi har vært på i vest og sette nye topper på ønskelista i nord. Hadde vært greit med etpar liv til...


Ulvanosa og Englefjell i sikte

Krevende

Tid: 4-5t t/r
Distanse: 10 km t/r
Høydeforskjell: 620 m
Terreng: Skogssti, myrlendt, jevn stigning, bratte partier, svært fuktig, berg

Ut.no



Postbrua


Vi er på hjemreise etter noen fine dager i Kvinnherad, og tar en liten stopp i Skånevik for å få noen poeng i "Telltur" konkurransen. Det er sommerlig i Skonevik, og folk livner opp bygda. Men vi parkerer bil og vogn i frekkeste laget og tar rundturen opp til Postbrua. Forrige gang gikk vi litt feil og karret oss gjennom kratt og drit gjennom det som sikkert var Postveg for hundreogfemtiørti år siden. 


I dag følger vi asfaltert vei opp forbi fine hager i blomst og ei uinteressert gås. Blodbøken står i full flamme og med blå himmel med ullskyer, blir dette bare en avslappende spasertur for gamle.



Brua er bygget i gammel steinleggingsteknikk, bare kjent av lauget selv, men avslører hele teknikken med det fine mønsteret. Brobygging er en kunst, både visuelt og praktisk.

Enkel
Tid: 30-45 min
Distanse: 3 km
Høydeforskjell: 100 m
Terreng: Asfaltert vei, kjerrevei, jevn stigning, tørt


Feto

Hardingen: Camp Kvinnherad

Syv år etter vi utforsket turmål i Hardanger i 2017 har vi i år basecamp i Uskedalen i Kvinnherad,  både i mai og juni, og er klar for å utforske alt fra enkle til krevende turer.

Del 6: Feto


Denne grusvegen går inn til en grillhytte og rasteplass i Handalandsdalen. Turen er en del av "Telltur" programmet i Kvinnherad, og er en tur på veg langs elv med mye skog. En fin utflukt for familier og hunder. Vi trasker inn av nysgjerrighet, som en avslutning på første runde av Camp Kvinnherad.

Bru over Feto

Været er godt og elva sildrer fint. Rundt oss snuser pensjonister på nyskuddene trærne, barna leker med pinner og hunder markerer i vegkanten. Vi passerer alle og kommer inn til sjekkpunktet der det er en fin rasteplsss, passende for utflukter på årets fineste dager...

Enkel
Tid: 30 -60 min t/r
Distanse: 3 km
Terreng: Grusveg, flatt, tørt

Ut.no

Les mer fra Hardingen: Camp Kvinnherad