Mine største opplevelser er i fjellet. Dette mektige ustyrlige, der man ikke kan gjøre annet enn å føye seg etter kreftene. Det å komme så høyt opp at man ser landskap langt borte, langt nede, og likevel kan se oppover i det uendelige. Å la seg imponere av balansen av farger som alltid harmonerer, uforstyrret av menneskelig synsing. Og der oppe, i det øyeblikket; - føler man at man seirer over seg selv. At man er stor i seg selv, men liten i sammenhengen.



mandag 10. juni 2019

Pinsemiddag på Hovda

Hovda
Vi hadde i grunnen håp om en aktiv turhelg, men været advarte oss mot lengre ekspedisjoner, så vi holdt oss trygg i basecamp Gohytta hele helga. Det var først på hjemveien vi fikk tatt oss en tur vi ha tenkt på lenge.

Hovda, eller Vidhovda i Sandeid ser ut som en sukkertopp fra veien, og peker oppover. Vi har lenge tenkt at denne toppen må ha en nydelig utsikt over store deler av det vakre landskapet i Vindafjord, men farten forbi har vært for stor og turen har stadig blir lagt til side. Men ikke i dag.

Med oss i sekken har vi et håp om middag på toppen og et ønske om solstråler. Vi parkerer ved samfunnshuset i Sandeid og går 500 meter på asfalt før vi vender opp til venstre gjennom et gardstun og inn i sauebeite.



Verden er svært grønn i dag, og fargene skal følge oss helt til høyden av fjellet.Vi går snart på en traktorvei opp gjennom beitet, og slik blir store deler av turen. En enkel slakk stigning på en vei som ligner på seg selv og med samme utsikt som blir mer og mer oversiktlig. En nydelig og enkel trasé, opp til 300 moh.


Det er først den siste kilometeren at turen byr på sti. Etter en del våte dager er det myrlendt og vått et lite stykke, før fjellveggen gir oss fottørke og brattgang opp til toppen. Oversikten blir bedre. Nå ser vi Ølen, Olalia og litt lengre, slik som øyet strekker seg. Men oppe på toppen er det fjordutsikten som tar oppmerksomheten vår.

Mot Olalia osv.
Mot Ølen og Bjoa
I sør strekker Sandeidfjorden seg mot resten av Vindafjorden, med Lysenuten oppreist og stolt ved siden av seg.

Sandeidfjorden... og forbi
Etter en kort stund kommer solstrålene frem og byr på utemiddag. Kokeapparatet kommer frem og vi setter i gang hele wokprosessen og nyter et godt måltid der oppe.


Nå vender vi tilbake i et nydelig kveldslys og forstår etterhvert at timingen var god, siden vi går inn i skyggesiden av fjellet den siste delen ned til veien.



Denne turen er enklere enn beskrevet på UT.no. Store deler av turen går i slakk motbakke på kjerrevei, og det er kun den siste delen som er noe bratt og våt. Turen går i et nydelig kulturlandskap med innslag av tursti mot toppen. Anbefales for en utemiddag, en vakker pinsedag.


Middels
Tid: ca. 4 timer t/r
Distanse: 8 km t/r
Høydeforskjell: 550 m
Terreng: Asfalt, kjerrevei, delvis myrlendt, berg, delvis bratt