Mine største opplevelser er i fjellet. Dette mektige ustyrlige, der man ikke kan gjøre annet enn å føye seg etter kreftene. Det å komme så høyt opp at man ser landskap langt borte, langt nede, og likevel kan se oppover i det uendelige. Å la seg imponere av balansen av farger som alltid harmonerer, uforstyrret av menneskelig synsing. Og der oppe, i det øyeblikket; - føler man at man seirer over seg selv. At man er stor i seg selv, men liten i sammenhengen.



torsdag 24. juni 2021

Brufjellshålene


På vår reise til Sørlandet for bare å slappe av, har vi impulset oss til en tur til Trollpikken i Egersund. I mellomtiden har vi besøkt Helleren i Jøsingfjorden og har nå kommet til Åna -Sira der nye fristelser venter. Det er Brufjellshålene som lokker oss til den vesle bygda Roligheten, og herfra en uventet krevende tur til noen huler ved havet. 

Vi har nok lett etter en annen severdighet, for denne turen er mer krevende enn det vi forestilte oss. Men her er vi altså, og bestemmer oss for å utfordre høydeskrekk, klatreskrekk og bakkeslit, for å nå et impulsivt mål.


Til å begynne med finner vi roen i Roligheten og går landeveien forbi småhus og naust den første kilometeren. Roligheten bærer navnet sitt, for dette er en idyllisk plass der det ser ut til av livet tas med ro.

Roligheten

Men så begynner slitet. Vi går opp en bratt bakke fra Stornes. Det er ikke høye fjell her ute, men utrente lår får kjørt seg opp bratta til det første stikrysset, der vi kan velge å bratte oss like mye ned til Sandvika. Vi velger en enklere rute, og fortsetter med å bratte oss opp 100 høydemeter til Brufjell. 



150 meter over havet flater stien seg mer ut og vi får utsikt til villsau. Foran oss ligger Brufjell med en varde og vi klatrer opp dit for å nyte en fantastisk utsikt over området. 


Brufjell 190 mot


Men så skal vi kjenne på adrenalinet. Stien går bratt ned mot Brufjellshålene, og brattere blir det. Først på berg , så ned i litt mer løse grus, før vi kommer til selve klatreturen, ca. 70 meter over havet. 



Her er det meislet inn stål i fjellet, såkalt "via ferrata", og vi kan klatre ned de siste 70 høydemeterene i det bratte skaret. 







Selv om puls og spenning kjennes i lår og hodet, går turen ned veldig fint, og snart er vi nede på svabergene.



Brufjellshålene

Vi fortsetter bortover der store utgravninger fra isbreen har dannet huler i fjellveggen over svabergene. Dette er et mektig syn, og vi tar oss tid til å fotografere.



Det blir en enkel lunsj på svaberget, før vi tar klatreturen opp igjen, bakketuren ned igjen, og Roligheten bortover den siste kilometeren.

Dette var en lite planlagt, men kort og heftig tur, som overrasket oss med nydelig kystlandskap, en flott attraksjon og nydelig utsikt på en typisk sørlandsk sommerdag. Det er deilig å slappe av i ferien....

Krevende
Tid: 3-4 tmer
Distanse: ca. 5 km t/r
Høydeforskjell: 190m x 2
Terreng: asfaltvei, skogssti, via ferrata, berg, bratt
(NB! anbefales ikke på vått underlag)


Trollpikken


Vi har hatt en enkel fricamp nord for Egersund, og ferien har begynt. Goturlaget er på vei til Sørlandet uten andre planer enn å slappe av og late oss. Men for sikkerhets skyld har vi med oss tursko, sykler og kajakker, hvis et eller annet skulle friste. Allerede i dag faller vi for fristelsen...

Etter å ha spist morgenbrødet er det bare en ting som står i hodet på oss. Vi vil se Trollpikken, som falt og ble gjenreist i sin egen stolthet for 4 år siden. 

I 2017 var det store vyer om en ny attraksjon i Egersund. På denne dagen for fire år siden ble den kappet av. Men etter to uker hadde den reist seg igjen. Det var en våryr lokal pengeinnsamling og dyktig håndverk som stod for ereksjonen. Egersund og turistnæringen fikk et boost med denne attraksjonen, så det er vel på tide å utløse det hele med å oppsøke fallossymbolet.

Hornnesvatnet, Mjølhus


Turmålet starter fra en god parkeringsplass ved Mjølhus. Vi starter fra parkeringsplassen som første mann til mølla og spretter opp bakkene langs grusvegen, den første kilometeren. På vår vei hilser vi på kuer og kalver, men ellers ingenting. 


Oppe i bakken tar vi av på en god sti. I grunnen går stien gjennom en del jord og myr, men med hjelp av tørt vær og gode plankebruer, kommer vi oss tørrskodd opp i heiene. 



Det er et nydelig kystlandskap vi tråkker igjennom, med små berg som stikker opp mot 200 moh. I det kuperte terrenget er det en dal, et tjern, eller et berg rundt hver sving. 




Dermed kommer Trollpikken brått på, der den smyger seg frem ved neste topp. Vi runder tjernet, og tar den siste lille bakken opp til bautaen og plutselig er den der, rett i fleisen. Det er bare såvidt vi tør å se til å begynne med, men så slår liberalismen til, og vi skuer den eksponerte pikken i alle vinkler, før vi setter oss rett under den, og nyter en skolebolle. Det er nemlig også mye fin utsikt her, selv om det er lett å la seg distrahere..


Mens vi går i retur, resonnerer vi oss frem til at vi hadde litt tidlig avgang i dag, så vi fortsetter jakten etter et høl vi har hørt om, som ikke skal være så langt unna....


Enkel
Tid: 1-2 timer t/r
Distanse: 4 km t/r
Høydeforskjell: 170 meter
Terreng: Asfaltvei, grusvei, sti, jevn stigning, godt skiltet