Solnedgang på Vea

I dag kom første virkelige sommerdag til Karmøy, og båtfolket stresset ut med båtene sine, omtrent alle sammen. Hjemme var det sydenstemning og hos oss ble det utemiddag på terrassen. Men alt båtlivet gjorde at det verket i padlehendene, så vi måtte ta oss ut en tur i kajakk for å nyte dagen på havet. Det ble en nydelig solnedgang på Vea i blikk hav med innslag av uvettige tenåringskapteiner. 

For å unngå båttrafikken fant vi en grunn vik på Tvilaupeholmen, der himmelen speilet seg i fred.

Deretter padlet vi langs Salvøy og rundet havna før vi gikk under Salvøybrunå og så på solnedgangen.

Etter solnedgang speilet fargene seg i vatnet og vi klarte ikke padle hjem før sent kveld og 117 bilder...

Enkel

Tid: 1-2 t

Distanse: 6 km

Farvann: Skjærgård, havneområde, utsatte områder, sund, tidvis trafikkert

Ut.no

Solnedgang mellom Salvøyene

Det er i grunnen på tampen av helga, da vi finner ut at havet er flatt og sola enda ikke har gått ned. Kanskje vi kan ta vår første havkajakktur på 3 år? Vi føler oss ferske etter en så lang pause, og har lite generelt grunnlag i grunnen. Men vi husker kurset for 3 år siden, og prøver oss derfor i det området hvor vi lærte å padle, velte og diverse andre teknikker. Velte er for øvrig ikke noe vi satser på...

Det er fint å legge ut i en liten strand i Sævik. Så vi justerer kajakkene, og legger ut mot det åpne hav. Men forbi Sævikneset padler vi mellom holmer og skjær. Solnedgangen begynner å ta fatt, og når vi kommer utover mot det åpne hav igjen, stråler kveldssola mot oss og skaper farger vi måper av. Det er flatt hav, og en nydelig kveld her ute.

Og vi nyter kvelden helt til sola begynner å dale ned i horisonten. Da padler vi oss forvirrende mellom holmer og skjær ved Salvøyene, før vi bestemmer oss for å vende tilbake. Idet vi strander, har sola gått ned og kveldsmørket trenger hurtig på oss. En nydelig avslutning av helga.

Tid: 1 time

Terreng: Skjærgård

Vanskelighetsgrad: Enkel

Kajakk i Vevågen del II

Det er vår andre dag på kajakk-kurs, og etter teknikktrening i går, skal vi nå ut mot havet. Vi padler ut fra Sævik ytterst på Vea og ut mot Salvøyene, ytterst av ytterst på Vea. Målet var at vi skulle få kjenne bølgene litt, og få turfølelsen.

Sævik

Kvartnesholmen

Det var yr i lufta men nærmest vindstille da vi padlet ut fra Sævik. Sommeren var ikke tilstede, men det var rolige forhold for kajakkpadling. Da vi passere Kvartnesholmen kjente vi dønningene og hele tilværelsen stod i bevegelse. Vi padlet videre ut mot Kavholmen. En flokk gjess fløy lavt over hodene våre, og en ørret hoppet foran oss på vei ut. Naturen kom tett inn på oss, der vi lå lavt i vannet.

Nå tok vi turen inn mot Salvøyene og den bebygde delen. Vi padlet ttett mot land og fikk lukte på tangen. Til slutt fant vi en vik å strande på og en kjeks å bite i, før vi endte dagen med velting igjen.

Sykling langs Vedavågen

Bloody Fredrik

Vedavågen ligger på midt-vest siden av Karmøy, og er en perle som ikke var utforsket, før denne dagen. Det er kun et eide på 500 m mellom denne lange vågen og Eidsbotn i Kopervik som binder nord og sør-Karmøy sammen. Best av alt. Her ligger det mange cacher. I mellom vinterlig vår fikk vi en nydelig kveld med vindstille, og oppholdsvær, og uten at vær er noen hindring for goturlaget, var det en stor fordel, når vi skulle ta sykkelturen ut mot havet i vest.


Goturlaget samlet seg på Brekke, og når jeg ankom, hadde Fredrik allerede ofret litt blod for å finne cachen her ved nedre Brekke bro. Jeg bistod som sykepleier, (fortalte hvor det var blodflekker) siden Fredrik hadde et blodsprutende kutt i hodet. Han hadde fokusert for mye på gps´en, - gått på et skilt, og var både forvirret og desorientert. Dermed var det jeg som fant cachen, og ledet 1-0, med litt fordel av ikke å ha gått på et skilt.

Nedre Brekke bro

Videre syklet vi den fine stien til Fiskerimuseet som ble bygd i fiskebygda i 1988. Langs stien fikk vi blikk utover blikk vann i den vakre vågen. Ved fiskerimuseet var Fredrik fortsatt mye opptatt med sin GPS, og jeg routet meg manuelt frem til sannsynlig gjemmested. Med litt slossing, var det jeg som først fikk øye på cache nummer 2, og den stolte stillingen 2-0.

Vedavågen

"Bak stolpen"

Nå viste gps´en til Fredrik en cache nede i fjæra litt lenger vest. Vi navigerte oss gjennom koselige sideveier, private veier og ned til naust, med tilsynelatende mugglere og lignende. Etter å ha kastet (!) fra oss hjelm og sykkel, spaserte vi ned mot vågen, der det åpenbarte seg et antikvarisk sjøbruksanlegg, kalt Solhåle. Et idyllisk lunt.. solhøl, med naust, sjoboder og tilbehør. Her ble det foto-session, og Fredrik poserte på bildet "bak stolpen" Det var likevel jeg som fant cachen, og jeg ble litt bekymret over Fredriks kutt i hodet, idet jeg ledet 3-0.

Solhåle

Fra Solhåle gikk turen opp til sentrum, der neste cache lå ved Vea kirke. Her gravde vi opp alle gravene, før Fredrik fant kveldens første cache, lettere inspirert av lyn og torden... Stillingen var 3-1 i min favør.

Stenen

Vi fulgte de lune grendeveiene ned til moloen og hovedhavna i Vedavågen. Området her er preget av fiske og industri, så sikten ut mot havet er det som gir inntrykk. Vi tok bilde av steinen der Fredrik fant cachen, hvis det kan være til hjelp... Stillingen var nå 3-2, og jeg skjerpet stedssansen, og villedet oss til neste mål: Salvøy.

Salvøy

For å komme til Salvøy, må man over en bratt bru. Freelance-journalisten som lå tett bak meg på sykkel, kunne fortelle at her hadde det vært store diskusjoner om forkjørsretten, da man ikke kan se veien over bakketoppen på broa. Der hadde hele samfunnet samlet seg for å diskutere hvem som måtte rygge, og hvem som måtte brøyte, - helt til en lokal mann satt en strek midt på broa og sa at den som kom først til streken, hadde forkjørsrett... Neida, så det... Det var avansement på gang i Fredriks velkuttede hode, og han fant cachen. Stillingen var nå 3-3.

Videre syklet vi ut mot havet og til en perle vi aldri hadde oppdaget, hadde det ikke vært for Geocache. Dette var en bitteliten strand, bak en granskog, gjennom en allè og med en fin sitteplass over stranda. Her har grendalaget gjort en fantastisk jobb i Lauvikje mellom berg og hav og skjær og....hav (...igjen faktisk). Vi møtte på en av de lokale, som kunne fortelle, at alt var bygd opp på dugnad, og at mengden fester kom deretter. Vi fortalte at vi var fra mentalsykehuset på Gårragårra, der vi lot som ingenting og snuste mellom steinene for å finne neste cache. Nå var Fredrik for opptatt av sin smartphone, mens jeg var mest opptatt av steinene, og fant dermed cachen. Stillingen var 4-3.

Lauvikje

Siste cache kan jeg ikke fortelle for mye om, da dette vil avsløre en kryptert koordinat, som ødelegger for andre letende. Det morsomme med historien er at jeg fant denne, og stillingen ble 5-3. Men området vi lette i var kanskje ikke det peneste av Salvøy, og litt brydd av ditt, datt og trøtt, vendte vi nesen hjemover, og tok rundturen langs Austre Veaveg, og Revurvegen, der jeg innhentet nok en cache, som Fredrik hadde funne før.

Denne ruta er absolutt anbefalt, selv om turens naturopplevelse nok mer ligger i utsikten og kulturen, fremfor de nærliggende naturomgivelsene. Ikveld var vi på tur i 3,5 time.