Bildet på Raksætra

Stryningen

Vi har etablert basecamp på Sande i Lodalen, og er klar for å utforske fjell, fjord, isbre og vatn denne sommeren. De tre dalene Olden, Loen og Stryn ligger på rekke og rad innerst i Nordfjorden, bare delt av majestetiske fjellmassiver opp mot 2000 moh. Innerst i hver dal ligger Jostedalsbreen og brer seg nedover med sine lange armer. Dette skaper utallige fossefall nedover høye bratte fjellsider og renner ned mens de skaper grønnfargede store vatn og ender opp i lange fjordarmer. Kan omgivelsene bli bedre?

Del IX: Raksætra

Raksætra er et yndet mål for det bildet med sætra, vettu! Snapchattister og Instagrammere har dette som et pilgrimsmål, tror jeg. Du er liksom ikke nordmann uten å ha tatt dette bildet. Eller turist....

Dette må vi komme til bunns i. Vi kjører til Oppheim, rett utenfor Loen, og bestiger 280 høydemeter på fire hjul og elmotor. Her er det like stor parkeringsplass som et middels kjøpesenter, og med parkeringsavgift like kostbart som Jotunheimen. Men så mye koster altså 280 høydemeter.

Fra parkeringsplassen går det rett opp gjennom furuskog. Det er ikke mye utsikt, så jeg ser mest ned i bakken, og svetten renner av meg nok til å frykte kleggdøden og knottavgrunnen. Men nedi bakken er det et annet insekt som tar oppmerksomheten. Hva dette er vet jeg ikke, men hvis det finnes en entimolog der ute er det bare å si fra. Denne er nemlig enorm, minst 4 cm lang og med vepselignende kropp. Min første tanke er en vepsedronning, men etter å ha lest meg Wikenskapelig opp finner jeg ingen arter i Norge i denne størrelsen. Så, entimologer; - ta dere ut!

Bakken er bratt. Det er 1,7 km og 260 høydemeter i konstant motbakke, så det koster å ta bilder denne gangen også. Men etter en liten halvtime er vi oppe på sætra, der det er et snapchat-festival, og Instagram-messe. Her står folk i kø for å ta "det bildet med sætra, vettu!". Vi setter oss like godt ned og nyter en kaffe med noe godt i og noen Giflar (siden bakeren ikke bakte noe særlig i dag). 

Etter en kort pause ser vi det glisner litt til  med folk, der borte der man tar "det bildet med sætra, vettu!" og bidrar til både selfie-samfunnet, snapchatismen osv. 

Bildet med sætra, vettu!

Selv henger jeg meg på bloggomanien og skriver derfor akkurat dette: Raksætra er et postkort fra noe av det mest autentiske Norge kan by på. Sætra med sine 18 småhytter (sel) ligger der pyntelig på en hylle og ser ut over noe av det vakreste dette landet kan by på. Turen er verdt bildene!

Enkel

Tid: ca 1 time t/r (+foto)

Distanse: 3 km t/r

Høydeforskjell: 260 m

Terreng: Skogssti, bratt

Stryningen

Del I: Basecamp Loen

Del II: Kjenndalen

Del III: Minnestien

Del IV: Staurinibba

Del V: Skåla

Del VI Segestad

Del VII: Ruteflotsætra

Del VIII Gamle Strynefjellsvegen

Del IX Raksætra

Del X Klovane

Segestad

 

Stryningen

Vi har etablert basecamp på Sande i Lodalen, og er klar for å utforske fjell, fjord, isbre og vatn denne sommeren. De tre dalene Olden, Loen og Stryn ligger på rekke og rad innerst i Nordfjorden, bare delt av majestetiske fjellmassiver opp mot 2000 moh. Innerst i hver dal ligger Jostedalsbreen og brer seg nedover med sine lange armer. Dette skaper utallige fossefall nedover høye bratte fjellsider og renner ned mens de skaper grønnfargede store vatn og ender opp i lange fjordarmer. Kan omgivelsene bli bedre?

Del VI: Segestad

Etter to dager med lange bakker bestemmer vi oss for en hviledag. Det er likevel en liten fjellgård som frister, og værmeldingene viser dårligere vær utover ettermiddagen, så her er det bare å stå opp og komme i gang.

Segestad ligger i Oppstryn på en fjellhylle over gården Glomnes ved Hjelle. Her har det trolig vært gårdsdrift og jakt fra før vår tidsregning, og i vikingtid var navnet Sigvaldstadir, som høres mye kulere ut. Svartedauden satte en stopper for driften, men på 1500-tallet ble det igjen satt krav på eiendommen. Siste bruker av gården døde i 1961 og gården forfalt til 1979 da en lokal velforening satte i gang restaurering. I dag er gården et bygdemuseum og har blitt et populært turmål for instagrammere og snapchatister. Turbloggeren lar seg friste av fotomodellen, og vi tar turen opp hit, for å oppleve et sted der ingen skulle tru at nokon kunne bu.

Området i Oppstryn er et postkort. Vi har bodd i disse omgivelsene en uke nå, og blir verken mett eller vant til det. Alt er så vakkert her. Indre Nordfjord har alt som minner om hjemlandet, og vi går måpende rundt hele tiden.

Glomnes

Ved Glomnes kan vi parkere, og begynner vandringen forbi den velstelte gården her. På god kjerrevei følger vi skilting inn til Glomnesfossen, som er en rampete foss. Den spruter så mye vann på oss at vi knapt får fotografert. Nede ved fossen er det også rester av en gammel taubane fra 1931. 

Men dette er en avstikker og vi går tilbake til hovedstien. Denne leder oss opp i pent opparbeidet sti gjennom bjørk og furuskog. 

Lenger oppe kommer vi til gode gammeldagse klovstier, pent bygd med tørrmur oppover brattberget, slik at det er lett å gå oppover. Utsikten er stadig slående, og vi må stoppe opp hele tiden. 

Helt øverst i stien går vi over i bratt dyrket mark på fine stier opp til gården Segestad 300 moh, der det blir niste og en lang periode med fotografering. 

Det tetter seg fort med folk er oppe, og til slutt blir det umulig å fotografere, så vi går ned igjen samme vei og tar en kaffe i den gamle turistbygda Hjelle. Vi kommer akkurat inn døra når det begynner å regne...

Enkel / Middels

Tid: 2t t/r

Distanse: 3km t/r

Høydeforskjell: 300m

Terreng: kjerrevei, klovstier, skogssti, bratt, skiltet, tørt

Stryningen

Del I: Basecamp Loen

Del II: Kjenndalen

Del III: Minnestien

Del IV: Staurinibba

Del V: Skåla

Del VI Segestad

Del VII: Ruteflotsætra

Del VIII Gamle Strynefjellsvegen

Del IX Raksætra

Del X Klovane

Minnestien på Nesodden

 

Stryningen

Vi har etablert basecamp på Sande i Lodalen, og er klar for å utforske fjell, fjord, isbre og vatn denne sommeren. De tre dalene Olden, Loen og Stryn ligger på rekke og rad innerst i Nordfjorden, bare delt av majestetiske fjellmassiver opp mot 2000 moh. Innerst i hver dal ligger Jostedalsbreen og brer seg nedover med sine lange armer. Dette skaper utallige fossefall nedover høye bratte fjellsider og renner ned mens de skaper grønnfargede store vatn og ender opp i lange fjordarmer. Kan omgivelsene bli bedre?

Del III: Minnestien

Ramnefjellet, med såret etter raset

Vi har hatt en lett sykkeltur inn i Kjenndalen, men føler oss ikke helt ferdige med området som var et katastrofeområde 100 år tilbake i tid. Litt research må til, og så kom historiens alvor over oss. 

I 1905 raste en enorm fjellblokk fra Ramnafjellet (1777 moh). I det dype Lovatnet ble det dannet tsunami på opptil 40 meters høyde, som nærmest utslettet de to nærmeste landsbyene Nesdal og Bødal. 

31 år senere skjedde det samme igjen, denne gangen med en 70 meter høy tsunami, og mange av de overlevende fra 1905 opplevde katastrofen for andre gang. Til sammen omkom 134 mennesker ulykkene og to samfunn ble helt borte. De fleste som omkom ble begravd under sjøbunnen og aldri funnet. 

I 1950 raste fjellet for tredje gang, men da var vannet blitt for grunt til å lage tsunami, selv om rasmassene var like store. Ingen omkom.

Vi parkerer ved minnetavlen og tar en spasertur ned i området hvor passasjerbåten "Lodalen" ligger 40 høydemeter over Lovatnet. Båten ble kastet 300 meter på land i den første ulykken og enda flere  hundre meter i den andre ulykken. Nå ligger vraket 40 høydemeter over vannflaten, og dimensjonenene er helt uvirkelige.

Passesjerbåten "Lovatnet"

Stien går bratt ned i skogsterreng, og vi passerer det gamle båtvraket som vitner om hvor enorme krefter som har vært i sving her inne. På andre siden av vatnet ser vi et enormt sår i Ramnafjell, som vitner om dimensjonen av ulykkene. 

Ved en senere anledning går vi tur fra foten av Ramnafjell. Da møter vi 86 år gamle Sverre Nesdal som ble reddet fra katastrofen i 1936, og forteller om at han lå i soverommet med familien sin den natten. Bølgen i 1936 raserte veggen inn i stua, men klarte ikke å rase ned veggen til soverommet hvor de lå. Familien overlevde og Sverre som lå og fløt i vannmassene på soverommet ble reddet av faren. Han fortalte oss dette med stor takknemlighet for livet, og med ærefulle ord om faren, som ble hans helt gjennom hele livet.

Korset på Nesodden fra 1936. Nede til høyre boltene etter bauta fra 1905

Videre går vi nedover mot Nesodden der det er satt opp et stort kors til minne om ulykken. Etter ulykken i 1905 ble det reist en steinbauta rett etter den første ulykken. Denne ble tatt av bølgene i 1936, selv om den var boltet fast i fjellet med kraftige jernstenger. Her ender minneturen, og vi går tilbake, mens naturen vi skal utforske videre hele tiden minner oss på hvilke krefter som kan komme i sving i disse fjellene...

NRK-reportasje om rasulykkene

Enkel

Tid: ca. 1,5 time t/r

Distanse: ca. 4,5 km t/r

Høydeforskjell: 70 m

Terreng: Kjerrevei, skogssti, berg, bratt, skiltet

Stryningen

Del I: Basecamp Loen

Del II: Kjenndalen

Del III: Minnestien

Del IV: Staurinibba

Del V: Skåla

Del VI Segestad

Del VII: Ruteflotsætra

Del VIII Gamle Strynefjellsvegen

Del IX Raksætra

Del X Klovane