Mine største opplevelser er i fjellet. Dette mektige ustyrlige, der man ikke kan gjøre annet enn å føye seg etter kreftene. Det å komme så høyt opp at man ser landskap langt borte, langt nede, og likevel kan se oppover i det uendelige. Å la seg imponere av balansen av farger som alltid harmonerer, uforstyrret av menneskelig synsing. Og der oppe, i det øyeblikket; - føler man at man seirer over seg selv. At man er stor i seg selv, men liten i sammenhengen.



tirsdag 31. mai 2016

Kongeørn, Vassenden og Natterhuk

To nye ruter i kveld. Men det beste var en ørn som flakset bar titalls meter i lav høyde over meg. Havørn eller kongeørn? Tror ikke du blir klokere av dette innlegget....


Jeg tok meg en kveldstur fra Burmaveien på Karmøy. Målet var en sti som jeg ikke har gått før. Denne går mot Vassenden, dvs. enden av Hilleslandvatnet i Skudenes. Oppstarten av stien er "Karmøymarsjen", gruseveiene som følger Holmavatnene etpar kilometer. Bare noen få hundre meter innover veien, er det skiltet til Vassenden, en mer kjerrete vei.


Jeg hadde akkurat begynt å vurdere turen våt, pga store vanndammer i veien, som ga utfordring for slitne fjellsko med lekkasje, da jeg så denne mektige rovfuglen fly fryktløs mot med på min venstre side. Heldigvis hadde jeg kamera klart, og begynte å knipse. Den regjerende kongen brukte sine enorme vinger til å holde seg lavt over bakken, og fulgte meg med rolige hodebevegelser, så nær at jeg ble helt satt ut, imponert over suvereniteten.



...En liten digresjon her: Er dette en kongeørn eller en havørn? Den beste forklaringen fant jeg på rovdata.no:
---
Havørn og kongeørn er relativt like av utseende, spesielt hvis de blir sett på litt avstand, og forveksles derfor ofte av menigmann. Det beste kjennetegnet for å skille dem fra hverandre når de er i flukt er lengden og formen på stjerten. Det er også forskjell på hvordan de holder vingene når de ligger og seiler på vindstrømmene. Havørna har en kort, noe tilspisset stjert og holder vingene rett ut fra kroppen, mens kongeørna har en lengre stjert, som er rett i bakkant, samtidig som den holder vingene litt over kroppen i en svak V-form.
---
Jeg har altså ingen bestemmelsesnøkkel her, men vurderer den spesielt fra stjerten, som uten sammenligning er ganske rett i bakkant. Denne er trolig en ung kongeørn, men om leserne har argumenter som bestemmer dette til å være havørn, blir jeg ikke fornærmet. Hadde vært verre om dere tok meg på geografi.


Turen var allerede verdt det, og jeg myset etter kongen hele resten av turen, men så i stedet et yrende hekkeliv langs hele veien, alt for mange arter til å observere alle, og nevner derfor bare måka, som er lettere å gjenkjenne.

Jeg gikk videre, og vendte sørover, forbi berg, beiter og en myr Et noe våtere parti der stien var smalere og noe mer utydelig. Men det er godt skiltet i Skudenes, så en og annen veiviser hjalp meg videre.

Etter å ha passert myra, kom jeg inn på kjerrevei igjen, og var snart nede ved Hamravatnet. Småfugler flakset rundt meg og ga et usamstemt kor av pipelyder, ivrig på å utkonkurrere hverandre, ferdig med å gunste seg, men i full gang med brunst.




Jeg fulgte veien forbi vatnet og ned til enden av neste vatn, der kjerreveien blir til bilvei, og jeg mister interessen. Der nede lå en fin liten hytte idyllisk til midt i beitet til storfe og glanset seg i våren. Jeg var kommet til Vassenden.

Vassenden
Her nede så jeg også skilt til et nytt turmål "Natterhuk"  Til nå hadde ikke turen vært lang, og det nye turmålet fristet. Har aldri hørt om Natterhuk før, men det minnet meg om både natt og huk, så dette ble spennende...


Det ble samme kjerrevei tilbake, men kun en liten kilometer der det er skiltet videre mot Natterhuk. Fortsatt på kjerrevei, men så kommer jeg til en gjerdeklyver, og veien blir til sti. Nyryddet for braker og kratt og tydelig fremvist opp til en liten topp. Og det er dette som er Natterhuk. Et toppunkt på bare 56 meter. Jeg gikk opp dit, og fikk god oversikt over hele turen i kveld. For så god er utsikten, eventuelt så kort er turen. 

Natterhuk
Jeg fortsatte på godt ryddet sti, videre mot kjerreveien, og prøvde ut resten av denne, for på kartet skulle veien lede til Burmaveien. Og det gikk jo fint en stund, men så ble veien for våt, og jeg måtte snu bare et par hundre meter fra Burmaveien. Så da vasset jeg like godt tilbake til bilen igjen, og sa meg fornøyd.

Enkel:
Tid: ca.1t - 1,5t
Distanse: ca. 4 km rundtur
Terreng: Grusvei, kjerrevei, sti, relativt flatt

søndag 29. mai 2016

Ny sti rundt Aksdalsvatnet

Ved Eikeskog
Jeg briefer med ny smartklokke og klarer dermed å lokke med meg Godama på sykkeltur i kveld. Det har vært en særdeles sommerlig dag med høy temperatur. Nå er kvelden sval og det er mulig å bevege seg. Planen i kveld er å sykle rundt Aksdalsvatnet. Tysvær har vært flink, og oppgradert stien med grus og trillevennlig underlag, slik at både barnevogner, rullestol og hybridsykler kommer seg rundt.

Frakkagjerd
En god måte å ta denne løypa er å parkere ved Frakkegjerd skole og sykle mot hovedveien.  Eventuelt kan man parkere ved Eikeskog. Fra Frakkagjerd skiller sykkelstien seg stort sett vekk fra hovedveien, og freden blander seg inn med raske hjerteslag, grunnet oppoverbakke, deretter god fart. Vi fortsetter opp og bak hele Aksdal sentrum og tar sykkelstiene mot sør og deretter innover mot Eikeskog.


Fra parkeringen ved Eikeskog
Det er her de nye stiene er tilrettelagt for alle. Stiene er gruset helt inn til Frakkagjerd, og går i små motbakker og nedoverbakker.




Det tar oss ikke lang tid før vi har rundet vatnet og er tilbake på utgangspunktet. Klokka mi sier "mer!" og Godama enda mer imponert, der hun lokkes med landeveiene ned til Stegaberg for en fartsetappe.


Enkel sykkelrute:
Tid: 30-60 min
Distanse: 12 km
Terreng: sykkelsti, landevei, gruset turvei, småkupert

lørdag 28. mai 2016

Rundtur Vaulen/Tistreivatnet


Jeg måler og veier turmuligheter i hjemkommunen for tiden, og denne gangen er det Tistreivatnet som står for tur. Jeg prøver å finne en logisk løype rundt vatnet, og starter fra nærområdet på Tjøsvoll, Åkrehamn. Turen blir kortere om man starter fra boligfeltet på Brekke, men der bor jeg ikke.

Jeg tar den vante stien fra Mariaskogen og følger denne forbi Aureivatnet og til Nikkostien. Stiene her har blitt oppgradert betydelig de siste årene, og det er ikke langt fra tørrskoddhet over de våte partiene.

Nikkostien fører til "Vaulenstien" og jeg følger den opp til vatnet. Så langt har jeg gått 3,5 km, og er fornøyd med at klokka mi teller puls og kalorier. Men jeg legger også merke til myrull som sprader i hvit drakt overalt. I tjernene gulper liljene opp blader, og langs stier blomstrer det i markblomster som kun faunister kjenner navnet på. Det er godt sprang i våren..




Jeg følger Vaulen et stykke sørover, og vender øst i enden av vatnet. Ved høyden over Buavassdalen er det skiltet mot Brekke, og denne følger jeg nordover. Stien her mot Tistreivatnet går i variert terreng, over berg, gjennom myr, gjennom skog, og så er man nede ved demningen.

Jeg noterer meg bedre drenering og plankebroer i området som kalles Jerikodalen. Grantrærne har nye skudd, og et skogstroll skremmer vettet av meg midt i skogen. Ellers har jeg det i grunnen bra, og registrerer at vannstanden ikke er så "ille gæren" i vatnet, der den er fanget opp av Norges høyeste tredemning.




Jeg går videre sørover over høydene helt til jeg kommer til Brekkedemningen og krysser skogen sør om Aureivatnet, før jeg går inn stien og gjennom "Eineskor". Der har det også nylig blitt tilordnet flere plankebroer, og livet er mer tørrskodd enn noensinne. Hurra!




Middels:
Tid: ca. 2 t
Lengde: ca. 10 km
Terreng: Gode skogsstier, skiltet, litt myrlendt, småkupert

fredag 27. mai 2016

Dyreliv ved Oskreivatnet


Det mektige ørneparet svever over oss, når vi kommer fra Skrivavarden og skal runde Oskreidvatnet. 

Vi har gått fra Eidsbakkane i dag. Litt dårlig med parkering, men ellers utmerkede trillestier opp til Olavsvang, hvor vi tar av inn i skogen for å gå opp bakkene til "Golgata". For det er det det ligner, den vesle nuten på toppen av marka her, med sine staker og skilt, tre i tallet, på en billedlig knaus, med Getsemane liggende rett under. Sekulært heter toppen Skrivarvarden, og det er mye flått i skogen.

Golgata
Dette er begynnelsen på en nærmest vindstille dag der begge har fri, og kan nytes ute. Ned gjennom skogen fra Skrivarvarden (103 moh) er det nesten det eneste vi snakker om. Været, tørre stier, uttørkede vatn, vårgrønt i marka, og hvor greit det er med smartklokke.

Oskreidvatnet i nordenden
Nede ved vatnet, der det skiltes rundløype til venstre, velger vi å gå mot klokka. Grunnen er at vi senere tenker å toppe Storesåt, før vi går gangstiene ned til Eidsbakkane etterpå. 

Det er når vi kommer på vestsiden av vatnet at vi observerer ørneparet der oppe. De svever så lenge at vi ikke gidder mer, og går mot Nordre Sålefjell (119 moh)  i stedet. 


Stålorm
Her kan det være lett å komme ut av stien, siden den ikke er tydelig merket, eller spesielt nedtrampet. Det er også noe vi gjør. Litt gjennom dyretråkk blir det, men ved å sikte på fjelltoppen kommer vi inn på stien igjen og opp mot Sålefjellet, det nest høyeste på øya. En stålorm stikker av gjennom´m gresset, før vi får sagt "stålorm", og selv om jeg har glemt fotoapparatet i dag, får jeg fanget den på bilde, før den får sagt "bilde"


Der oppe er utsikten klar og vid, og vi slår oss ned med medsmuglete kanelboller, og velplanlagt kaffetermos, nyter dagen helt frem til tidsklemma, oppbrudd og fremgang igjen.

Oskreivatnet fra N.Sålefjell
Holmavatnet fra N.Sålefjell
Firfisle
Vi ser ikke ørneparet lenger når vi fortsetter videre sørover og ned mot Holmavatnet, der bare en sti deler de to vatnene. Men det hvisler i gresset igjen, og noe rører seg foran føttene våre. Denne gangen fru Firfisle som prøver å gjemme seg bak et tre. Men jeg drar frem mobil med gps, og klarer å fange denne i bildet, denne også.

Rett etterpå er det skiltet for rundløype igjen og vi følger stien på østsiden av vatnet og nordover mot Storesåt. 

Oskreivatnet fra øst
Storesåt og godame
Stien er ikke våtere enn her denne dagen. Det er stort sett tørt likevel, og kun små partier med myrlendt, før vi endelig trasker opp dagens siste bakke opp til Storesåt (115 moh). Da er turen nesten over, og kun grusveier igjen tilbake til Eidsbakkane. Så ble det en fin dag på tur i dag også.


Middels
Tid: 2 t rundløype
Lengde: 9 km fra Eidsbakkane
Terreng: Skiltet skogssti, kupert, noen bratte partier, delvis myrlendt

onsdag 25. mai 2016

Gassledningen


I dag ble det morgentrim langs gassledningen fra Håvik til Kvalavåg. Dette er en rute som er lett å gå og sykle. Det tørre været for tiden gjorde at jeg lett kunne sykle gjennom den ellers våte stien nær gassanlegget på Håvik. Så er det gode stier frem til Grasvatnet, der man fortsetter på en god grusvei helt til Revadalen ved Kvalavåg.

Ved Grasvatnet
På denne ruta er skogen godt i gang med å sperre utsikten for Grasvatnet, så det er ikke mye utsikt der. Derimot er det et fint dalsøkke ved Rotatjørna, spesielt nå tidlig på morgenen.

Rotatjødn
Idag var jeg for sen med fotoapparatet tre ganger, da de stod hjort i lysningene langs veien. På det fjerde derimot kom hjorten med, men ikke bevisst. Da jeg hadde tatt bildet, sprang hjorten ut av fotografiet og inn i skogen. Men den er i bildet under. Kan du se den?

Ser du hjorten?
Enkel
Tid: Med sykkel: 30-45 min t/r   Gå: 2 t
Distanse: 9 km t/r
Terreng: Gode stier, grusvei

tirsdag 24. mai 2016

Sålefjellsmarsjen

Hver palmesøndag arrangeres Sålefjellsmarsjen av Kopervik idrettslag. Sånn sett er jeg sent ute. Marsjen har utgangspunkt i Åsebøen stadion, men naturen kommer ikke før Liarlund, og det er her jeg akter å prøve ut ruta. Stien er merket med små gule piler hele veien, så den er lett å følge. Jeg gjorde samme runden i en svært våt periode i 2012. Men på 4 år og en vår med nydelig vær, er stiene rimelig tørre, og jeg tar ruta en fin ettermiddag.

Det er gode parkeringsmuligheter ved Liarlund, og stiene er uforskammet gode helt opp til Olavsvang, så i dag har jeg bestemt meg for å sykle opp den første delen. I tillegg bryner jeg meg på terrengsykling over Svartamyr, som er helt greit, omtrent. Men så blir stiene mer steinete og grove et stykke, og jeg bener videre.

Svartamyr
Myrulla farger myrene hvite for tiden og pryder den gyldne bakken med sitt myke teppe. Nok til å sette vårstemning. Det er en nydelig kveld, med en lett kald bris, slik at jeg ikke damper for mye. Etter bare 2,5 km er jeg ved Melstokkevatn, hvor kveldslyset skinner bløtt og danner blåfarge i vatnet.


Melstokkevatn
Jeg følger den gule pila til høyre og fortsetter frem til Oskreidvatnet, opp mot høyden , og med god utsikt over begge vatnene, som like godt kunne vært ett. Det har vært lite nedbør i vår, og vatnene ser ut til å tørke ut en del.

Tørketid i vatnene
Melstokkevatn

Neste stikryss er ved Bolleshaugane, hvor jeg igjen tar mot høyre og videre til Ørnareirstjødn, hvor sivgresset har pyntet det gamle skiltet og lager et kunstverk for fotografen.

Bolleshaugane


Ørnareirstjødn
Jeg fortsetter videre og ser snart toppen av fjellet. Det er en lang bakke opp til toppen, relativt sett, men så er det også en stund siden jeg var i Hordaland (!)

På Søre Sålefjell, med utsikt østover
På veien tilbake runder "marsjen" Melstokkevatn på østsida. Nå som sola står lavt, blir motlyset bløtt over myrene. Det er som om konturene blir diffuse, malt i akvarell.


Langs nordsiden av vatnet der skogen er tett, leker lyset mellom trærne, mens jeg forsøker finne lure plasser å sette foten mellom røtter og stein i stien. Det er godt føre i dag.





Skyggene blir lange når jeg går inn mot Storesåtdalen og langs Svartamyr, så jeg er glad når jeg ser sykkelen, og bare kan trille ned til parkeringen, før sola går ned. Det er godt å gå på tørre stien en sval maikveld. Turen tar ikke mer enn 2,5 - 3 timer, men en rast på den fineste plassen man finner, er å anbefale, noe som fort kan bli en dagstur...

Middels
Tid: ca. 3 timer
Distanse: 11 km rundløype
Terreng: Gruset gangvei, merket sti, delvis myrlendt, bratt mot toppen