Søre Åsen rett før vinteren

Knutstjørn

I januar oppdaget vi denne lille perla i Tysvær, med gode stier og variert terreng. I dag dro vi hit med en mye kortere kjøredistanse fra Karmøy. T-forbindelsen er praktisk, sånn sett.. I dag var vi en hel flokk på tur, med både Joachim, Benedikte og Klaudija.

I forhold til januar vandret vi verdensvant, motsatt vei og kom fort ned til Knutstjørna, som ligger der som en pytt, stakkar. Det var lite bevegelse i vinden, og vannet lå flatt og speilet seg i himmelen, eller motsatt. Litt grålig og truende var det likevel. Vi rundet tjernet og de omliggende myrene, før vi vendte nordover og inn i skogen, der Tysvær skryter av gamle hustufter. Og det er det jo forsåvidt også...

Det var imidlertidig eikeløvet vi la best merke til, der vi gikk gjennom skogen. Hadde vi ikke sett skogen for bare trær, hadde vi ikke lagt merke til annet enn gran. Men bladene på bakken fikk oss til å myse etter løvtrærne i mellom, og vi fant også en og annen ungeik mellom granene.

Midt inne i skogen ligger de berømte hustuftene, forlatt i 1970. Vi satte oss på en benk ved den nedre av disse, og kokte opp vann til kakao og kaffe. Så ble det tid til posering og litt spikking, før vi gikk videre

For andre gang i år, gikk vi ikke opp den bratte bakken til de øvre hustuftene, slik det står beskrevet på ut.no, men bortover mot vatnet. Ved vatnet henger det en postkasse, og man kan raste på en benk. Det var vi lei av å gjøre. Dermed poserte vi foran vatnet, og gikk videre

Denne gangen på sti opp mot berget. Litt vått i stien i dag, da. Vi passerte en skikkelig gammeleik, med sprikende kvister oppe i bakken, og mange andre løvtrær og bartrær dukket opp langs veien vi gikk. Området har tidligere vær dyrket mark, men har grodd igjen i løpet av de 40 årene det ikke har bodd folk der.

Mot Åsenibba

Etter å ha kommet opp på en berghylle med flott utsikt over Storavatnet, og omliggende hauger, måtte vi gå i nedoverbakke igjen. Etter etpar hundre meter kom vi til kjerrevei, og en bratt bakke lå foran oss. På toppen av bakken kan man ta av til toppunktet Åsanibben (111 moh). Denne holder også på å gro igjen, og på vei opp, lå en tett tåke, så noen utsikt ble det ikke...

Nå var det bare å vandre i høyt tempo på gode kjerreveier, tilbake til bilen, og være fornøyde med dagens vandring..

Trykk på kartet for zoom

Tid: ca.1,5t

Distanse: ca.5 km

Vanskelighetsgrad: Lett

Terreng: Grusvei, skogsvei, skogsti, småkupert

Søre Åsen

Storavatnet

Det var 3 årstider i dag. I løpet av helga hadde det snødd 5 cm på Karmøy, og værmeldingene viste mulig sludd i dag. Før vi var igang med kjøreturen til Tysvær, hadde regnet begynt å plaske ned. Men idet vi gikk på nye stier, var våren der.

I grunnen hadde vi håpet på skitur i Olalia, men det utrygge været ga oss kalde føtter, så derfor foretrakk vi lune skogkledde landet i øst. Da fikk vi nemlig en landtur med bil også...

Mobildekningen var ikke av det beste her ute på landet. Men etter litt menneskelig fornuft fant vi veien inn til parkeringsplassen ved Søre Åsen. "Åsenibba", som det står på norgeskartet, skygger gir skygge til Storavatnet, og ligger selv i skyggen av Litlafjellet, som ligger i skyggen av Gudbrandsfjellet.

Åsen eller tjernet?

Nærmeste kjente destinasjon er Kårstø. Turen fant jeg på UT.no rett før vi dro, og er en del av mosjonsprogrammet "frisk i friluft" av Tysvær kommune. Her har kommunen lagt en grønn lunge midt i lungen, og fristet turvandrere med at det finnes hustufter her. Stiene rundt Åsenibba er gruset og fine, men det mangler litt på nordvest-siden, så her hjelper det ikke med sykkel eller trillbare fremkomstmidler. Ellers er området rundt nibba og godt opparbeidet med gode skogsveier, som om det skulle vært midt i byen.

Vi vandret med freidig mot, og i frekke fjellklær, for ikke snakke om godt humør, fra parkeringsplassen, og ventet at regnet skulle "skyllebøtte" oss. Men regnet kom aldri, og ikke kjente vi mye til vinden heller, der vi vandret mellom vakker furuskog, enkelte lerk og nyplantet gran. Derimot lå det et slapsete lag med snø over stien..

Hustuftene på Søre Åsen

Rasteplass

Etter 1km kom vi inn til hustuftene, som lå lunt inne i skogen. Her var det også en fin rasteplass med piknikbord og sikt utover Storavatnet. Herfra gikk vi ikke den inntegnede ruta over åskammen, men tok en omvei til neste vik 500 hundre meter lenger nord. Her fikk vi et enda bredre utsyn over vatnet, og fotspor ut på vatnet.

Vi fulgte heller ikke fotsporene, men fant en skogsti oppover mot berget. Denne slynget seg til slutt ned igjen til vatnet, hvor vi kom inn på en kjerrevei. Denne førte oss til topps av nibba, og det var bratt oppover. Men etter motbakke med isskulpturer kom vi til toppen, med sine beskjedne 111 moh.

Mot toppen

Åsanibben 111 moh

Etter toppen var det dag for en skikkelig romantisk snøballkrig, før vi sprang med lette vårlige skritt nedover mot foten av åsen. Været holdt seg godt, og turen var ennå ikke lang, da vi bestemte oss for en annen slynge, før vi vendte hjem. På kartet fant vi ut at en vei også rundet lille Knutstjørna. Det ble en fin avslutning på turen å gå rundt det lille vatnet, og ende opp der vi startet.  

Knutstjørna

Trykk på kartet for zoom

Tid: ca.1,5t

Distanse: ca.5 km

Vanskelighetsgrad: Lett

Terreng: Grusvei, skogsvei, skogsti, småkupert