Rundtur i Åsbufjellet

I Auklandshamn har vi vært flere ganger og spradet mellom småheier, vatn og våger. Landet her har mange navn som alle stammer fra eikeskogen som trolig preget landskapet i sagnene: Eikeland, Økland og Aukland er navn som ligger tett på hverandre her i området. 

I dag skal vi inn i de fleste heiene her på en god rundtur, med utgangspunkt fra Vestrevågen / Øklandsneset. Der er det en liten parkeringsplass for to biler. Stien går i myrlendt slakk oppoverbakke til Slettafjellet 131 moh. I dag er været på grensen til regn, men vi satser på å komme oss tørre gjennom ettermiddagen, selv med litt yr i lufta. Vi kommer oss raskt opp til toppunktet og finner lett stien videre til neste mål, som er Åsbufjellet.

Slettafjellet 131 moh 

Veien til neste topp er gjennom Risdalen, et utmarksbeite, der det går en liten flokk med sau. Vi følger en kjerrevei litt ned i dalen før vi ser skilting til Emberlandsnipen. Det fjellet har vi vært på etpar ganger men skal ikke dit i dag. Leden fører likevel samme vei, så hvorfor ikke? 

Risdalen

Koronastien (anno 2020?)

Vi kommer snart opp til dalsøkket midt på Åsbufjellet, og ser skilting til toppunktet. Det er noen hundre meter i lat stigning opp til 180 moh, og med utsikt stort sett til lavt skydekke, -i dag. 

Åsbufjellet 180 moh registreres

Da er det bare å returnere til stikrysset og fortsette oppe i høyden frem til rasteplassen "Sjelefreden"ved fjellets høyeste punkt, 183 moh. Her er det også utsikt til lavt skydekke, så vi holder ikke pusten, men går nå ned i Ormadalen og opp på neste åsrygg. 

Mot "Sjelefreden"

Koronastien er godt merket

Der passerer vi Skardtjørna og nærmer oss hovedtraseen til Emberlandsnipen. Ved stikrysset vender vi nordover mot dagsturhytta Nipaståvo, hvor vi setter oss inn for kaffe og sjokolade. Men det er kaldt og rått i dag, så for ikke å fryse bestemmer vi oss for returen ganske raskt.

Skardtjørna 150 moh

Nipaståvo

Vi fortsetter vestover og krysser Ormadalen igjen før vi går opp i dagens første bjørkeskog i skråningene av Tindafjellet. Det høres i grunnen ut som vi er på en skikkelig fjelltur, men disse fjellene er bare for småhauger å regne i Vestlandsk sammenheng.

Vi slutter ringen tilbake i Risdalen og følger returen over Slettfjellet tilbake til parkering og bil, og varme klær og hjemtur. Denne turen opplevde vi i grått kaldt kyst-vintervær, men skogen og landskapet er sjarmerende, og ofrer nok flere fine motiv en finværsdag.

Ringen sluttes i Risdalen

Middels

Tid: 3t rundtur

Distanse: 8 km

Høydeforskjell: 145m (500m totalt)

Terreng: Sti, skogsveg, myrlendt, kupert, lett stigning, våte partier

Ut.no

Slettane

Det er Friluftsrådet som råder oss til å ta denne utflukten. For på Økland i Auklandshamn vest for Eikelandsneset (3 navn med samme betydning?) ligger en liten polle som heter Lammavågen. Og det er dit vi skal i dag. Ryktene sier at det er fint. For å komme til Slettane er det en god parkeringsplass mellom gården og hyttefeltet på nedre Økland. Kan være litt kronglete å finne frem, så vi hadde god nytte av GPS og kart...

Men når kjøringen er unnagjort er det bare 400 meter inn til vågen. Vi spaserer gjennom et lite beite med enorme trær, så ned en liten bakke, og plutselig er vi der. 

Lammavågen viser seg fra sin beste side, med blankt vatn og fine bruer mellom holmer og over grunne sund. En nydelig plass for utflukt, spesielt familiære....

Men det er noe kjent ved området. Når jeg kommer hjem tenker jeg på en tur vi var her for 7 år siden. Da finner jeg ut at jeg bommer med 500 meter, for Storavatnet ligger like ved, bare 2,5 moh., og det var dette vatnet vi rundet tidligere i karrieren...

Enkel

Tid: 15 min t/r + piknik

Distanse: 1 km t/r

Terreng: Skogssti, hengebruer, bratte partier

Emberlandsnipen

Emberlandsnipen ble en abstinenstur etter en uke i syden. Turen har vi snakket om en stund, men har aldri kommet høyest opp på lista. Kanskje pga. den beskjedne høyden på 271 moh. Men i fjor ble også dagsturhytta Nipaståvo åpnet, som er en i rekken av mange tilsvarende hytter over hele Vestlandet. Dermed har vi muligheten til å se to nye steder på en og samme tur. Men da må vi ta den lengste ruta.

Vi starter fra dagligvaren i Auklandshamn. Veien der heter "Stølen". Rett ved dagligvaren er det fin parkeringsplass, med turinfo. 

Det er tydelige og godt opparbeidede stier fra Auklandshamn. Her går vi på plankebruer over våte partier delvis på harde gode skogsstier og delvis på berg. Det er heller aldri tvil om at vi er på rett vei, siden det er tett skiltet opp gjennom skogen. 

Ved Tvillingtjødnane er det bra at det er skiltet, for her ser vi bare glimt av vatn bak trærne. Stien er fantastisk å gå på, så vi passerer tjernene fort og er klar for neste vannopplevelse. Vi har riktignok vann rundt oss hele tiden, for i vest ligger Bømlafjorden i mellom oss og Siggjo. Bømlo ble vi godt kjent med i vår

Neste vannopplevelse kommer ved Skinntjødnane. Her skinner himmelen i vatnet og speiler det som er verdt å speile. Rett bortenfor hører vi familiær aktivitet, og skjønner at vi nærmer oss Nipaståvo. 

Skinntjødnane

Nipaståvo

Vi passerer hytta raskt, i frykt for bleieskift, og går inn i et litt mer fuktig område. Nå starter den harde stigningen på 100 høydemeter til nipa.

Veien videre er småkupert med stadig nye utsikter. Vi har Førdespollen i øst og ser på rett bort til Førde. Videre skinner flere tjern mot oss på vei mot toppen, og snart dukker det opp dvergfuru og andre kortvokste trær. I det hele får vi en fin og variert tur til topps.

Utsikt mot Førdespollen

Emberlandsnipa 271 moh.

På vei tilbake har det det stilnet ved dagsturhytta. Dermed sniker vi oss innpå og unngår familiære aktiviteter. Deretter spaserer vi lett tilbake.

Middels

Tid: 3 t t/r

Distanse: 9 km t/r

Høydeforskjell: 225 m

Terreng: Skogssti, berg, plankebruer, våte partier, jevn slakk stigning

Omtrent rundt Storavatnet

Grått i været, kaldt i lufta. Regn i fjellet. Det byder hverken til topptur eller langtur. Men Gotur skal det bli likevel. Vi studerer kartet og leter etter passende turmål for en grå dag. Valget faller på en tur rundt Storavatnet i Auklandshamn, Sveio. Vatnet ligger ut mot havet, osg stien går gjennom skog og mellom vatn og våg ut mot vest. Det er nesten så vatnet lengter etter havet, og vil i vesterled. Bare litt vanskelig å få øye på.

Vi starter fra Eikeskog samfunnshus, der det i dag er lite samfunn å spore. En liten husgrend ligger sørøst for samfunnshuset, og vår veileder UT.no leder oss gjennom grenda. Ruta blir fulgt nøye, siden vi er i fremmed mark, men så havner vi midt i et hustun, med tilsynelatende full stopp. Vi finner ingen logikk i dette, og ringer på. Ut kommer en erfaren mann med mange år på kontoen, og veileder oss videre.  Det viser seg at vi har gått en uallminnelig rute, og at kartet må vise feil, evt har skribenten vært en frekkas og bare spasert gjennom tunet.

En tur i skogen

Vi finner tilbake til hovedveien gjennom Eikeskog, og inn i.... eikeskogen.  Eika har viket plassen for mang` en bjørk, furu og gran, og det er vel de fleste løvtrær å finne når vi spaserer kjerreveien langt inn i skogen. Men intet vatn er å se, og vi stusser litt over stien. Men så kommer vi til et "tursti" - skilt, der det står "tursti". Dette stoler vi på, selv om veiledere på UT.no vil villede oss enda mer innover i skogen.

Nå går vi på tursti, slik det stod skrevet på skiltet. Til venstre kan vi skimte glimt av vatn, og vi går også i nedoverbakke, slik at det nå er håp om å få se Storavatnet. Det er tydelige merker etter januarstormen "Nina" som herjet her i år. Gjennom skogen ser vi hundrevis av store trær, rotveltet der de fant sin egen bane. Det er også tydelige merker etter skogrydding. En stor innsats er gjort for å gjøre skogen trygg. For oss turister er det litt trist at skogen er rasert, men vi skal ikke klage over innsatsen med opprydding.

Ninas verk, vist av Ingeborg

Etter omlag 2 km ser vi vatn både til høyre og venstre. Til venstre skinner Storavatnet, og til høyre Lammavågen. Jeg våger meg nedover til vågen, og tar et par bilder idyllen og freden. Det er nesten som jeg bare vil bli her og nyte stillheten, for snart er ferien over, og da blir det bråk.... Men følget mitt er utålmodige og vil se mer.

Lammavågen

Vi går over en haug og ned til neste vik. Denne er på venstre side og vi ser Storavatnet tydelig. Jeg begynner å forstå hvorfor stien ligger så langt fra vatnet. Det er nemlig bratte berg som sperrer vatnet fra havet, og bare noen få partier som ligger kloss i skillet mellom fersk og salt.

Og dette er den vakreste delen av turen. Småkupert over bratte åser, og ned til neste vik. Skogen i forskjellige grønne nyanser med mosekledte stammer, røtter som våger seg opp, og vågene som sniker seg innpå.

Stien lander i Vassbotn, og vi har kommet til Økland (som betyr det samme som Eikeland, eller Aukland, om noen har lyst å la seg forvirre av landene i Sveio). Det er bilvei videre gjennom grenda Økland, først på grus så på asfalt. Ei fin grend.  Kommer en med bil eller sykkel oppleves den nok ekstra idyllisk. For oss blir dette en transportetappe på grus og asfalt. Totalt spaserer vi 2 km på vei, før vi kommer tilbake til bil og samfunnshus. Da venter nærmeste bensinstasjon oss med cappuccino. Dagens piknik.

Lenke til UT.no

Tid: ca. 1,5t

Distanse. ca. 5 km

Terreng: Kjerrevei, skogssti, grusvei, asfalt, småkupert

Vanskelighetsgrad: Enkel